Toppmøte 2017: Vil løfte frem pårørendes kompetanse

Camilla Johansen er tidligere leder av Pårørendeprosjektet i Bodø kommune. Rita K. Klausen har en Ph.D. i brukermedvirkning i psykisk helse og er emneredaktør for www.omsorgsbiblioteket.no ved Senter for omsorgsforskning, nord, UiT Norges Arktiske Universitet. På toppmøtet skal de bidra med erfaringer fra kommunalt pårørendearbeid.

Skrevet av: Thomas Øverbø

-Vi ønsker at ikke bare brukerens, men også de pårørendes stemme skal bli hørt og anerkjent, forteller Camilla Johansen og Rita K. Klausen, som skal fortelle om kommunalt pårørendearbeid på toppmøtet 10. mai.

-Hvorfor har dere sagt ja til å bidra på Toppmøte?

-Etter å ha jobbet med pårørendesamarbeid på system- og individnivå, har jeg ervervet kunnskap jeg mener er viktig å få spredd, sier Camilla. -I kommunal forvaltning er vi nå nødt til å innse at det kreves en landsby, ikke bare for å oppdra et barn, men også for å gi nødvendig og helhetlig helsehjelp til alle mennesker. Vi er på vei, men det er enda en del veier som må lages før vi er i mål.

Rita poengterer at det er avgjørende for brukere av psykiske helsetjenester å kunne medvirke i egen behandling: -Fra brukernes perspektiver er det å delta og medvirke ensbetydende med god behandling. Når brukeren deltar i behandlingen, og kan gi uttrykk for sine forventninger og ønsker, får man bedre tjenester og bedre resultater. Det samme gjelder pårørende. Det er viktig å huske på at også pårørende, familie, og personer som brukeren anser som viktige i sitt liv, er brukere av psykiske helsetjenester. Dette utgjør nettverk av mennesker som rammes når noen som står en nær diagnostiseres med psykiske lidelser. Pårørende ønsker som regel å delta og medvirke på en god måte, og de ønsker at sine nærmeste skal oppleve en god og meningsfull behandling. Noen ganger kan det å være pårørende oppleves som belastende, og pårørende selv kan ha behov for tjenester og helsetilbud. Vi er med på Toppmøtet for å bidra til en debatt om hva de pårørende trenger i sin hverdag.

-Men dere deltar på konferanser, dialogmøter, fagmøter. Hva er verdien for deg av å samle mennesker rundt ett tema på en slik dag?

– Kunnskapsdeling er nødvendig for å utvikle gode systemer for alle, og slike dager er en av de beste måtene å gjøre det på. Hva gjør vi bra, hva bør vi bli bedre på og hva bør vi slutte med, er spørsmål jeg tar med meg i slike forum, forteller Camilla.

-Mange pårørende utfører omfattende pleie- og omsorgsoppgaver for sine nærmeste, forteller Rita.  -De bidrar og støtter, de hjelper og trygger. Disse menneskene opparbeider seg en kompetanse på hva et godt hjelpetilbud er, og de trenger noen ganger støtte for å stå i de oppgavene de utfører. Verdien av å samle brukere, pårørende, profesjonelle, erfaringsformidlere og forskere sammen på denne dagen handler om å ta fatt på en stor og viktig oppgave innenfor norsk helse og velferd. Det handler om både å ta i bruk og dra nytte av den kompetansen de pårørende innehar, og det handler om å kunne gi pårørende den hjelpen og den støtten de har behov for i gitte situasjoner. Vi må innlemme pårørende og de brukerne ønsker som nærmeste i sitt nettverk, som en del av tilfriskningsprosessene. Å være innlagt eller motta psykiske helsetjenester er noe de aller fleste av oss gjør i begrenset tid. Vi hører ikke hjemme på institusjoner, vi hører som regel hjemme i lokalsamfunnet sammen med de vi tenker på som våre nærmeste.

-Hva skal dere bidra med denne dagen, og hvordan tenker dere dette bidrar til bedre tjenester?

– Jeg håper vi kan bidra med til en større forståelse for hvordan utviklingen i nord er, og å vise noen av suksesskriteriene og utfordringene vi har møtt i vårt arbeid. Å ha dobbeltkompetanse har hatt stor betydning for mitt arbeid, forteller Camilla. -Vi helsearbeidere må tørre å bruke egenerfaring i større grad i møte med brukere og pasienter!

-Vi ønsker å snakke om hva folk som benyttet seg av tjenestene i Pårørendeprosjektet var opptatt av, hva de ønsket seg for framtida og hva de sa hjalp dem, forteller Rita og fortsetter: -Bidrar lavterskeltilbud til bedre tjenester for pårørende? Det er et viktig spørsmål vi ønsker å ta opp.

-Hva er slik dere ser det det aller viktigste som må skje i den nærmeste fremtid for pårørende på feltet psykisk helse og rus?

-At pårørende erkjennes som likeverdige samarbeidspartnere, og at vi som helsearbeidere snakker høyt om dette med brukere og pasienter – at vi ønsker å samarbeide, også der det er brudd i relasjoner. Pårørende må lyttes til og tas med i behandling. Man må prioritere mer relasjonelle nettverkstilnærminger innenfor psykisk helsevern og helsearbeid. Det er ikke bare et menneske som lider når en diagnose settes, det er et helt nettverk som rammes. Det aller viktigste som må skje i nærmeste framtid er erkjennelsen av de pårørendes kompetanse og kunnskap, at de må kunne innlemmes i behandlingsforløp på en god måte som ivaretar alle parter. Pårørende må kunne tilbys hjelp og støtte når det er nødvendig.

-Hvilke forventninger har dere til hva denne dagen skal resultere i, helt konkret for de pårørende?

-At de pårørendes kompetanse og behov settes på dagsorden. At ikke bare brukerens, men også de pårørendes stemme, skal bli hørt og anerkjent. På sikt har vi forventninger til etablering av flere lavterskeltilbud til pårørende over hele landet.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfrie tilbud: Kunst- og uttrykksterapi
    Malin Wästlund er ansatt ved Sykehuset Telemark, DPS Øvre Telemark og har mange års erfaring som kunst- og uttrykksterapeut. Denne behandlingstilnærmingen har vært en del av institusjonens tilbud både poliklinisk og i avdeling i over 20 år. Hun er forfatter av boken Mindfulness og medfølelse, sammen med psykolog Katinka Salvesen.
  • – Recovery-bevegelsen er demoniserende
    – Same shit, different wrapping, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han mener Recovery-bevegelsen, fører til en forsterket demonisering av dem som ruser seg. – Ikke alle kan slutte å ruse seg, og vi må forstå at noen har gode grunner til å gjøre det, hevder han.
  • Forskeren forklarer: Analyse av ”schizofreni” i lærebøker
    Er det ein samanheng mellom vitskapen sitt språk for psykiske lidingar og stigmaet knytt til desse lidingane? Er omgrepet ”schizofreni” utdatert, og bør det derfor bytast ut med eit anna omgrep? Helga Mannsåker har forska på omgrepet ”schizofreni” i skandinaviske psykiatrilærebøker.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter