Trenger valgfrihet

– 20 år frem i tid vil vi ha et helt annet behandlingstilbud til folk med psykiske helseplager. Et helsevesen som velger bort valgfriheten for enkelte pasientgrupper, har ikke livets rett i framtida, mener daglig leder og helsegrunder Ole Andreas Underland ved Hurdalssjøen recoverysenter.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

VENTELISTER: Pasientene kommer fra hele landet og vi har 300 på venteliste, sier daglig leder ved Hurdalssjøen recoverysenter, Ole Andreas Underland. (Foto: Thomas Øverbø)

Senteret har holdt til i Hurdalen siden 2007 og Underland har på sikt planer om å etablere ti slike sentre i Norge, behandlingssteder som er recoverybasert og der medisinfrie metoder står på agendaen. Behandlingsfilosofien er recoverybasert og benytter IMMR-metodikken(Illness Management Recovery). Det er plass til 25 pasienter Underland forteller om 300 på venteliste. Senteret er godkjent i forhold til bruk av tvang, men han understreker at de fleste ønsker medikamentfri behandling. 

Ansatte med brukererfaring
– Hvor kommer pasientene fra?
– De kommer fra hele landet. Vi har ikke rammeavtale med de regionale helseforetakene, men får avtaler med hvert enkelt helseforetak. Vi har fokus på at ansatte skal ha bruker- eller pårørendeerfaring. Målet er 50 prosent, sier han til Erfaringskompetanse.

Trenger håp
– Helse- og omsorgsminister Bent Høie har vært tydelig i forhold til helseforetakene og tilbud om alternative behandlingsmetoder fra 1. juni. Hvilke konsekvenser mener du det vil få for helse-Norge?
– Det er viktig med fokus på valgfrihet. Det er fint med en reform som dette som gir pasienter rett til å velge sykehus selv om man er underlagt tvang. Mange klarer seg uten medisiner og mange trenger et håp. Det er det viktig at de får, understreker Ole Andreas Underland.

Risikoprosjekt
-Tilbudet er unikt og nytt i Norge. De har mange forutsetninger for å lykkes her ved Hurdalssjøen recoverysenter forutsatt offentlig godkjenning som et fritt behandlingstilbud. Men det er et risikoprosjekt og lite skal gå galt, før de som ikke tror det er mulig å gi hjelp uten medisiner ved for eksempel psykoselidelser, bruker dette for å opprettholde status, sier Erfaringskompetanses seniorrådgiver Eva Svendsen.
-Etter min mening er det viktig at det nå utvikles gode metoder i møte med for eksempel sterkt plagsomme hallusinasjoner, tvangstanker og angst når man ikke kan ty til medisiner. Her er det snakk om nybrottsarbeid og erfaringene bør samles systematisk. Det blir derfor viktig at de erfaringene som senteret gjør, blir evaluert og at det gjøres følgeforskning over lang tid, sier hun som har besøkt senteret.

Les samtalen mellom Hurdalssjøen recoverysenters enhetsleder Tom Liudalen og Erfaringskompetanses seniorrådgiver Eva Marit Svendsen.
http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/recovery-i-fokus/

Se hele reportasjen fra Hurdalssjøen recoverysenter.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: -Jeg ville dø, men er glad jeg lever
    May Vatne og Dagfinn Nåden (OsloMet – storbyuniversitetet) har utforsket pasienters erfaringer i etterkant av selvmordsforsøk. Selvmordsforsøket kan forstås ulikt, sett innenfra eller utenfra. Forskning på erfaringer fra personer som har overlevd selvmordsforsøk er viktig for å utvikle en mest mulig helhetlig forståelse.
  • Toppmøte 2018: SMIL ved Nidaros DPS
    Eli Valås er rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret ved Nidaros DPS. Hun er utdannet spesialpedagog med flere videreutdanninger. Hun implementerte gruppetilbudet SMIL ved Nidaros DPS i samarbeid med Trondheim kommune i 2011, og har siden vært gruppeleder. Hilde Siraas Myran er rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret ved Nidaros DPS. Hun er vernepleier med flere videreutdanninger og implementerte gruppetilbudet SMIL ved Nidaros DPS sammen med Eli Valås. Otto Stormyr er vernepleier, erfaringskonsulent og gruppeleder i SMIL. Han jobber til vanlig i et ungdomstiltak i Barne- og familietjenesten i Trondheim Kommune.
  • De farlige psyke – og alle vi andre
    Mediene har et ansvar når de omtaler mennesker med psykiske lidelser. Om stigmatisering av psykisk syke skal reduseres, må journalistene lese seg opp.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter