Troen på saklig informasjon

Heftet Tvang og samtykkekompetanse. Hva er egentlig samtykkekompetanse? har nå solgt over 1500 eksemplarer. Dette gjør heftet til den publikasjonen som har solgt mest i senterets historie, og det med stor margin. Hvorfor ble dette heftet så populært, og kan små hefter øke brukermedvirkningen i psykisk helsevern? Daglig leder Hilde Hem er ikke i tvil.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Å gi ut heftet om tvang og samtykkekompetanse handler for oss også om å være med på å sikre et etisk og demokratisk psykisk helsevern, sier Hilde Hem.

-Vi ser at DPS og advokatfirmaer, offentlige boligtiltak, enkeltpersoner og regionale helseforetak kjøper heftet. Mange kjøper inn heftet i titall, og ofte ser vi at noen kjøper inn 20 nye hefter etter en stund. Hvorfor tror du at dette heftet har solgt så mye?

-For det første: Vi vet at heftet pakker ut komplisert informasjon på en enkel og lettfattelig måte. Alle heftene våre er laget for å gi informasjon om brukernes rettigheter – informasjon som kan høres komplisert og teknisk ut – på en måte som gjør at både fagfolk, pårørende og pasienter kan forstå det. For det andre: Når loven om tvunget psykisk helsevern ble endret 1. september i fjor, betydde dette at pasientene fikk mer makt over sin egen situasjon. Nå kan tvungent psykisk helsevern kun brukes når pasienten ikke har samtykkekompetanse. Dette innebærer at både tjenesteytere, pårørende, fagfolk og pasienter har blitt nødt til å sette seg inn i hva dette innebærer. Heftet viser en rekke case på hva dette innebærer, og ikke minst, ikke innebærer, og jeg tror at denne saklige informasjonen, pakket ut i case, har truffet et behov for saklig informasjon. Men vi må samtidig si at det store salgstallet har overrasket oss, positivt. Det har i alle fall styrket vår tro på saklig informasjon om brukernes rettigheter.

 

-Heftet opplyser om pasientenes rettigheter når det kommer til tvungent psykisk helsevern. Er rettighetene til pasienter underkommunisert i psykisk helsevern? Selger dette heftet så godt fordi pasientene ikke vet hva de har rett på?

-Det korte svaret er ja. Det er ikke pasientenes feil. Å slite psykisk i en slik grad at du er i behov for profesjonell hjelp er tidkrevende. Ofte er det mye brannslukking som må til, i starten. At man har tid til å sette seg inn i rettigheter i en slik tid, er ofte usannsynlig. Og ofte hører vi at tjenesteyterne heller ikke har tid til å informere om pasientenes rettigheter. Ikke av vond vilje, men heller fordi andre og mer presserende oppgaver prioriteres først. Derfor har vi laget disse heftene, så de kan ligge framme på institusjoner eller kontor, så pårørende og pasienter kan lese seg opp, så tjenesteytere kan lese seg opp slik at de kan drive forebyggende arbeid. Det er helt nødvendig at vårt senter også driver opplysning om rettigheter. Du har ikke en rettighet før du vet om hva du har rett på.

 

-Hvordan kan et hefte bidra til brukermedvirkning?

-Dette handler om informasjon, som sagt. Om du ikke vet hva du har rett på, kan du heller ikke kreve din rett. Alle heftene våre er laget med det mål om at de skal opplyse om rettigheter slik at pasienter i psykisk helsevern skal få de rettighetene de har krav på. Dette handler for oss om etikk, og det handler om et demokratisk psykisk helsevern.

 

-Er det rett å ta penger for slik informasjon? Hva gjør dere med alle inntektene?

-Vi går i minus pr. hvert solgte hefte, så ingen må tro at vi skor oss på dette. Dessuten bruker vi inntektene til å trykke opp nye hefter. Det handler også om å sette en liten pris på produkter av høy kvalitet. Når det er sagt: Vi deler ut svært mange hefter gratis, på konferanser og andre steder. Hvert nye hefte sendes ut i 500 eksemplarer, rundt om til aktuelle steder, slik at folk skal få informasjon om hva vi driver med.

 

-Vil senteret gi ut flere hefter fremover?

-Ja, denne serien har vist oss at det nytter å drive opplysning. Det neste heftet handler om taushetsplikt. Det er helt grunnleggende for tilliten til helsevesenet at helsepersonell har taushetsplikt. Men det er også nødvendig at helsepersonell samarbeider med hverandre for å gi god og riktig helsehjelp. Det er viktig at nødvendig informasjon er tilgjengelig for å sikre videre behandling. I det kommende heftet kan du lese om lover og rettigheter, samt klagemuligheter, rundt taushetsplikten i psykisk helsevern. Dette er også en svært viktig rettighet som pasientene har, at de har rett til sin egen historie og informasjon om deres egen helse, og mulighet til å klage om de mener at taushetsplikten er brutt. Heftet kommer ut om et par uker. Vi kommer med mer informasjon på nettsiden vår når heftet er klart.

Vil du vite her om heftet Tvang og samtykkekompetanse. Hva er egentlig samtykkekompetanse? kan du følge denne lenken.

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Reising med psykiske utfordringer
    I vårt samfunn legges det stadig bedre til rette for personer med ulike funksjonsnedsettelser. Men mest handler om dem som har en fysisk funksjonsnedsettelse. Dagens forståelse av universell utforming handler nesten bare om personer med fysiske vansker, ikke mennesker med psykiske funksjonsnedsettelser. En ny studie fra Transportøkonomisk institutt (TØI) har sett på hvilke utfordringer som finnes for denne gruppen.
  • Forskeren forklarer: Helsesøsteren og pårørendebarn
    Hvordan kan skolehelsetjenesten støtte, hjelpe og tilrettelegge for barn og unge som er pårørende av foreldre med psykiske vansker og rusproblematikk? Selv om helsesøstre ønsker å bidra, viser Anne-Turid Karlsruds forskning at ytre faktorer fører til at det er vanskelig å følge opp pasientenes barn.
  • Forskeren forklarer: Ungdom og selvskading
    Hvordan forstår ungdom sin egen selvskading? Er selvskading en måte å regulere og undertrykke følelser på, eller kan det også være andre grunner til at ungdom skader seg? Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke ved Universitetet i Oslo og Lovisenberg sykehus/Nic Waals Institutt forsker på selvskading blandt ungdom i aldersgruppen 12-18 år.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter