Hun gikk på vakt på Mental Helses Hjelpetelefon  kl. 23 fredag 22. juli. Den natta var det mange som ønsket å dele tankene sine og som traff Kristin og kollegaene i den andre enden av telefonrøret med sine budskap.
- Klart det var tøft og det kom noen tårer også fra meg. Vi er jo ikke noen roboter, men gjorde det vi kunne for å støtte og hjelpe de som ringte, sier Kristin som på grunn av jobben ikke ønsker å stå frem med fullt navn. Hun har flere års erfaring i Hjelpetelefonen, men forteller at den helga på jobb kommer hun aldri til å glemme.

 Noen å snakke med
  - Jeg tror at det vil komme mange henvendelser utover høsten, selv etter at det første sjokket har lagt seg. Når folk kommer tilbake til hverdagen og får tid til å tenke, er det mange som behøver noen å snakke med. Jeg tenker blant annet på unge mennesker som kanskje reiser bort for å studere og kanskje mister noe av nettverket sitt. Jeg håper de får god hjelp og støtte der de er, understreker Kristin.

Dårlig samvittighet
  Hjelpetelefonen doblet døgnbemanningen den første tida etter terrorangrepet. Antall besvarte telefoner økte med 50 prosent, opp til 300 per døgn.
 - Det har vært et voldsomt trøkk på tjenesten vår, og veilederne våre har opplevd sinne, skuffelse, sorg og redsel fra de som har ringt oss, sier daglig leder Inger Ellingsen til Erfaringskompetanse.no. Hun forteller om telefoner fra mennesker som har blitt skutt på, som har vært direkte berørt og som har mistet kjæreste, barnebarn og venner og en som hadde dårlig samvittighet over at hun klarte å berge livet, men ikke samboeren.

 Lever alene
  - Det har blant annet vært spørsmål om hvordan man skal snakke med barn om inntrykkene og hvordan fortelle om kjente som er døde, tidligere traumer som kommer tilbake, blant annet fra ulykker som Scandinavian Star, Caledonien, tsunamien eller mishandling og overgrep. Spørsmål rundt angst, søvnproblemer og hjelpetilbud og eldre mennesker som tenker at de heller burde vært døde enn de unge som mistet livet.  Mange som lever alene føler behov for noen å snakke med og noen er redd for nye attentat, oppsummerer Ellingsen.

Får kollegahjelp
  - Hvordan har veilederne taklet den spesielle situasjonen, har de fått hjelp?
 - Det spesielle med dette er at veilederne har vært like berørt som alle oss andre. De har hatt behov for å fordøye inntrykkene og har snakket mye med hverandre for å bearbeide. De har fått tilbud om profesjonell veiledningen, men har valgt å bruke kollegaene i stedet.

Ritualer i hverdagen
  - Det er snart skolestart og det er ferieslutt for de fleste. Hvilke råd gir dere til folk nå skal tilbake til hverdagen?
 - Ritualer er en viktig del av det å gå videre i hverdagen. Vi har hatt flere telefoner blant annet fra lærere, som lurer på hvordan de skal møte elevene ved skolestart . Her har Helsedirektoratet  gitt gode råd. Det blir anbefalt at man markerer det som har skjedd, før skolegangen kommer ordentlig i gang. Det kan være godt å avslutte og markere, før man går i gang med noe nytt, råder Inger Ellingsen.

Har du en historie fra psykisk helsefeltet du ønsker å dele med andre? Les mer her om hvordan du kan dele din historie  i Kunnskapsbasen.