Jeg har aldri vært utsatt for tvang, men er blitt truet med det en gang , av en bydelslege som ikke trodde meg da jeg fortalte om støy fra tekniske installasjoner i leiligheten. Siden han visste at jeg slet psykisk, tok han det for gitt at jeg innbilte meg lyder som ikke fantes. Hadde jeg ikke hatt flaks og fått en støyrapport like før, hadde han sikkert fått meg tvangsinnlagt. Den er skremmende, denne tendensen til at tvang “normaliseres” og naturaliseres som hjelp til psykisk lidende.  

I likhet med mange andre som sliter psykisk, har jeg en svært traumatisk bakgrunn. Et problem med å være traumatisert er at jeg har "lett" for å bli retraumatisert når jeg opplever krenkelser som voksen. Til og med i en frivillig terapi hos en psykologspesialist  som ikke tillot brukermedvirkning, men overkjørte min vilje, "klarte" jeg å bli retraumatisert. Det traumet har jeg slitt med i mange år etter terapiens slutt. Det utløste også en somatisk sykdom som jeg vil måtte leve med resten av livet.   I den verste depresjonen jeg har hatt som voksen, var dét som jeg tror holdt liv i meg, at en prest som jeg kjente sa at jeg kunne ringe ham når som helst på døgnet dersom jeg følte at jeg ikke holdt ut lenger. Dette gjorde han til tross for at han selv kom i et veldig dilemma, fordi jeg hadde sagt til ham at jeg under ingen omstendighet ønsket kontakt med psykiatrien. Han respekterte ønsket mitt fordi han kjente både meg og synet mitt godt, etter at jeg i to år hadde deltatt i en kirkelig samtalegruppe som han ledet.  

Jeg vet jo at det fins fagfolk som er flinke til nettopp å snakke med deprimerte mennesker, på en mye bedre måte enn folk flest. En dag jeg tenkte på selvmord ringte jeg en psykiatriprofessor som jeg visste var ekspert på selvmordsforebygging, og som jeg fikk en aldeles fantastisk god samtale med. Det er den beste samtalen jeg har hatt i hele mitt liv når jeg har vært veldig deprimert. Men jeg ringte fra skjult nummer og uten å presentere meg, fordi jeg var redd for at han ville foreslå tvangsinnleggelse.  

Det er synd at man ikke kan søke hjelp når man trenger det som aller mest, på grunn av trusselen om tvang som henger som en mørk skygge over hjelpeapparatet.

Sigrun Tømmerås

Sigruns blogg: http://stomm-blog.blogspot.com/