– Vant endelig frem

Målfrid J. Frahm Jensen har vunnet frem i sin kamp om at ingen andre enn behandleren hennes skal ha tilgang til notater fra timen. – Dette betyr svært mye, sier Frahm Jensen til Stavanger Aftenblad. 

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

VANT FREM: I ti år har Målfrid J. Frahm Jensen jobbet for at sensitive pasientopplysninger skal være sperret for alle andre en terapeuten hennes. Nå har fylkesmannen i Rogaland gitt medhold i hennes klage om at det også må gjelde fremtidige opplysninger slik at en slipper å søke på nytt for å sperre enkeltdokumenter eller opplysninger. (FOTO: STEIN-ERIK KARLSEN)

I ti år har Frahm Jensen jobbet for at sensitive pasientopplysninger skal være sperret for alle andre enn terapeuten hennes. Dette skal også gjelde notater fremover i tid.

Stavanger Universitetssjukehus (SUS) må nå endre praksis og sørge for at pasienter blir gitt denne rettigheten. Det var Stavanger Aftenblad som i går først omtalte saken på sine nettsider.

– Dette vil få konsekvenser for andre helseforetak også for det må gjøres endringer på det elektroniske pasientjournalsystemet DIPS for å ivareta denne rettigheten for alle pasienter, sier Fram Jensen til Erfaringskompetanse.no.

Må endre praksis
Etter ti års arbeid har Målfrid J. Frahm Jensen endelig fått gjennomslag på sin klage hos fylkesmannen i Rogaland.

Pasienter har også tidligere kunnet sperre sensitiv informasjon fra journalen. Derimot har en ikke hatt mulighet til å sperre opplysninger i en journal som enda ikke har blitt nedtegnet.

Frahm Jensen forklarer det slik:

– Per i dag er det slik at hvis en vil sperre sensitive opplysninger, så må en søke.  Men da går det 14 dager før det blir sperret. Og da kan mange allerede ha lest ting som pasienten overhodet ikke ønsker de skal lese. Nå får en sperret før behandleren skriver det.

– Dette er bra for alle pasienter i psykiatrien, både de som går poliklinisk, er innlagte eller som får hjelp fra DPS, sier hun.

Styrker pasientens rettigheter
– For det første er det tungvint å stadig måtte søke  om å få sperret enkeltdokumenter eller opplysninger, sier Frahm Jensen som selv har måttet forholde seg til dette i en årrekke.

Det som er viktigere er at man nå kan slippe usikkerheten rundt at andre enn behandler kan få tilgang til opplysninger i journalen en ikke ønsker å dele.

– Ikke alle er klar over de rettighetene man har per i dag heller, tror Frahm Jensen.

Hun har selv opplevd at opplysninger som har blitt fortalt i fortrolighet til en terapeut under poliklinisk behandling, har blitt tilgjengelig til et stort antall miljøpersonell i det man blir innlagt på sykehus.

– Det er nok mange som ikke vet at alt dette havner i journalen, og at alle på en avdeling får tilgang til disse opplysningene ved en innleggelse.

– Nå kan iallfall pasienten bestemme at den fortrolige samtalen skal være fortrolig, også de fremtidige. Det er en lettelse for mange, sier Målfrid J. Frahm Jensen.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Langtidseffekter av psykoterapi
    Økt forståelse for hva som bidrar til langtidseffekter etter psykoterapi kan gi store gevinster, både samfunnsøkonomisk og i form av økt livskvalitet for klienter over tid. Funnene i psykolog Vidar Blokhus Ekrolls doktorgrad utfordrer terapimodeller som opererer med et snevert syn på hva som er viktig i terapi.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning på Kilden
    Leder Elin Løberg Pedersen og deltaker Bjørn Evensen sitter sammen med flere andre deltakere i Kilden denne nydelige vinterdagen i Notodden. -Kilden er et sted for personlig vekst gjennom kreative uttrykksformer, sier Elin og understreker at dette tilbudet er for alle uansett bakgrunn eller livsutfordringer. Her kommer unge og gamle for å delta i ulike verksteder alt fra filosofikafe, turgruppe og mindfulnessgruppe, til tankeverksted og kreativt verksted.
  • Forskeren forklarer: Frykten for barnevernet
    Frykten for barnevernet blant etniske minoriteter er mulig å forstå, sier Marte Knag Fylkesnes. Hun disputerte fredag 4. mai for Ph.d-graden ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Tittel på avhandlingen er «Frykt, forhandlinger og deltakelse. Familier med etnisk minoritetsbakgrunn i møte med den norske barneverntjenesten».

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter