Historien om bien og blomsten er historien om hvordan liv skapes. Vår eksistens er helt avhengig av bier og humler, men nå er disse utrydningstruet.

En omfattende distribusjonsplan for publikasjonene Alternativer til tvang er nå i sluttfasen. Våre viktigste målgrupper innen psykisk helsefeltet har fått tilgang til fersk ny kunnskap, sier Hilde Hem, daglig leder i Erfaringskompetanse.

Jeg har begynt å samle på gode øyeblikk: Jeg sparer på dem, skriver dem ned, gjemmer dem i hjertet mitt. De gode øyeblikkene er livsviktige. Jeg trenger dem for ikke å havne i kjelleren igjen.

 

- Var spent på reaksjonene

Tvangsmedisinering, psykiatrisk testament, traumer og hvilke behandlinger som er en rettsstat verdig. Det var spørsmål utvalgsleder Kari Paulsrud fikk da hun stilte på Erfaringskompetanse.nos nettmøte om tvang i formiddag.

Fredag leverte Paulsrudutvalget sin innstilling til helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen. Mandatet har vært å utrede etiske, faglige og rettslige sider i forbindelse med regler om tvang og praksis ved bruk av tvang innen psykisk helsevern. Utvalget skulle se på dette i lys av loven om pasientrettigheter og menneskerettighetene. Reaksjonene har vært mange, og utvalgsleder Kari Paulsrud valgte å stille på nettmøte på Erfaringskompetanse.no fra kl. 12-13 idag for å svare på spørsmål fra leserne.
- Jeg oppfatter at forslagene som flertallet har fremmet er godt forankret i virkeligheten i dagens psykisk helsevern, men har likevel vært spent på reaksjoner og spørsmål etter fremleggelsen. Spørsmålene og synspunktene jeg har mottatt på dagens nettmøte har vært aktuelle og relevante og avspeiler mange av de vanskelige hensyn som det må tas hensyn til i utformingen av en psykisk helsevernlov. Takk for at jeg fikk være med på nettmøtet, sa Paulsrud til Erfaringskompetanse.no etter å ha svart på tilsammen 14 spørsmål.

 Dette var spørsmålene Kari Paulsrud rakk å svare på i løpet av timen nettmøtet pågikk: 

1. Fra: Sigrid Marie Refsum
Spørsmål: Hvilke alternativer til tvungent psykisk helsevern har vært vurdert?

Svar fra Kari Paulsrud:
Utvalget har bestått av mange kompetente personer og at det finnes alternativer til tvang har vi vært godt kjent med. Noen av disse tiltakene er beskrevet i kapittel 11 i utredningen.
Det har vært utenfor utvalgets mandat og tidsramme å kunne gå grundig inn i alternative behandlingsmetoder og gi anbefalinger om disse. Hvilke arbeidsformer som egnet for å redusere tvangsbruk, må vurderes av brukere og helsepersonell gjennom metodeutvikling og praksis. I flere av bestemmelsene i lovforslaget fremgår det at bruken av tvang bare skal skje når det ikke er mulig å nå frem med frivillige tiltak. Er mindre inngripende tiltak tilstrekkelig, skal disse benyttes.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

2. Fra: Sigrid Marie Refsum
Spørsmål: Hvor mye og hva skal det være tillatt å gjøre for å "vekke" et menneske av psykose og liknende tilstander? Og hjelper det? På hvilken måte hjelper det i så fall? Hva er prisen? Hva tapes når det gjelder følelsen av personlig integritet?

Svar fra Kari Paulsrud:
NOUen omslag har et bilde av Besseggen. Dette er valgt for å illustrere den vanskelige balansegangen vi har stått overfor i avveiningen av de ulike hensyn som må tas i utformingen av tvangsregler i psykisk helsevern. Vi er klar over at bruk av tvang kan oppleves som invaderende og krenkende. På den annen side kan konsekvensene av manglende behandling bli svært alvorlige for mennesker med alvorlige psykiske lidelser uten beslutningskompetanse.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

3. Fra: Bjørn Ingar Pedersen
Spørsmål: I henhold til lov om psykisk helsevern så har man rett til å få saken sin opp for en kontrollkommisjon hver 6. måned, er det ikke så? Hva med menneskene som har vært tvangsinnlagt og tvangsmedisinert i 15-20 år sammenhengende? Hvordan kan noen med hånden på hjertet si at disse menneskene får sine rettigheter ivaretatt? De lever som underkua slaver på sykehjem rundt omkring i landet uten noen framtidsutsikter overhodet, uten individuell plan og kun besøk av en lege som kommer innom en gang i uka for å fortelle dem at de fortsatt må være der. Her snakker vi om mennesker som lider. Disse menneskene fortjener respekt og verdighet og retten til et fullverdig liv som inkluderer dem i samfunnet. Det er en problemstilling å gripe fatt i, mener jeg. Når kommer denne gruppens rettigheter på dagsordenen?

Svar fra Kari Paulsrud:
Jeg regner med at du mener sykehus og ikke sykehjem ? NOUen inneholder flere forslag for å styrke pasientenes rettsikkerhet. Blant annet foreslås det at kontrollinstansen skal undersøke om vilkårene for å bruke tvang er oppfylt etter fire uker – og deretter hver  tredje måned. Det foreslås også bedre rettssikkerhet ved iverksettelse av tvangsmedisinering ved at pasienten får rett til advokat og at klager kan bringes inn for domstolen.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

4. Fra: Siv Helen Rydheim
Spørsmål: Tvangsmedisinering: Hva tenker du om at pasienter i psykisk helsevern lever 10 til 30 år kortere enn folk flest? Noe som kan forklares fysiologisk med skadevirkninger fra medisiner?

 "Psykiater Astrid B. Birkenæs si doktoravhandling dokumenterte i 2008 at pasientar i psykisk helsevern lever 10 til 30 år kortare enn folk gjer elles, der vart det særleg lagt vekt på at desse pasientane er særleg utsette for hjarte- og karsjukdommar, og kvinner meir enn menn.

- Dette er også kartlagt internasjonalt, først registrert i ti delstatar i USA, og seinare stadfesta i land etter land, og tendensen er at levealderen for desse pasientane går ned, medan den aukar for andre. Dette kan berre forklarast med fysiologiske og psykiske biverknader av medikamentbruk, men den samanhengen blir ofte usynleggjort, seier Kogstad.

- Det er underleg kor lite vekt som blir lagt på at medikamenta som blir brukt overfor desse pasientane er bevisstheitsendrande stoff som blir tvinga inn i kroppen, og kor krenkjande dette er. Dei tar frå personen all makt og evne til å styra eige liv, seier forskaren."

(Kilde: http://www.klassekampen.no/58968/article/item/null/lever-10-til-30-aar-kortare )

Svar fra Kari Paulsrud:
Det knytter seg også særskilte utfordringer knyttet til kunnskapsgrunnlaget innenfor psykisk helsevernområdet.  Dette skyldes blant annet at tvangsbegrepet er sammensatt og at det er vanskelig å finne et godt mål for tvang sett i forhold til behandlingsresultat. Det er forsket lite på bruk av tvang i Norge, og internasjonal forskning er av varierende kvalitet og ikke alltid overførbar til norske forhold.  Utvalgets flertall er klar over at det er bivirkninger og komplikasjoner ved bruk av antipsykotika.  Det er en kjent overdødelighet blant personer med alvorlige psykiske lidelser, men det er usikkert om dette skyldes lidelsene i seg selv, ledsagende problemer eller behandlingen. Utvalgets flertall har lagt til grunn at ulike typer behandling også med antipsykotika, har en positiv og avgjørende  betydning for  bedring ved alvorlige psykiske lidelser . Flertallet har lagt avgjørende vekt på at konsekvensene av manglende behandling  kan bli svært alvorlige for  mennesker med alvorlige psykiske lidelser uten beslutningskompetanse.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

5. Fra: Erna Olsen
Spørsmål: Kan du være vennlig å fortelle meg hvem har utformet utvalgets oppdrag mandat?

Svar fra Kari Paulsrud:
Utvalget ble nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 28. mai i fjor og det er departementet som har bestemt utvalgets sammensetning og mandat. Se nærmere her:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/pressesenter/pressemeldinger/2010/Skal-gjennomga-regler-om-tvang.html?id=606057

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

6. Fra: Bia
Spørsmål: Ein "brukar" fortel at han/ho har svært dårlege erfaringar med tvangsmedisinering. Han/ho meinar at biverknadane av medisinen er vansklegare å leva med enn sjølve sjukdomen. Meinar du at denne personen fortsatt skal tvangsmedisinerast eller skal brukaren, dersom han/ho ynskjer det, motta anna hjelp istadenfor?

Svar fra Kari Paulsrud:
Et av de sentrale forslagene for å styrke pasientenes selvbestemmelse, er at vedtak om tvangsinnleggelse og tvangsbehandling skal bygge på et såkalt “antatt samtykke.” Det innebærer at det skal undersøkes om det er sannsynlig at pasienten ville ha samtykket til behandlingen dersom hun/han hadde hatt beslutningskompetanse. Det betyr at pasientens tidligere uttrykte holdninger til bruk av tvang nedfelt i forhåndserklæringer, individuell plan eller lignende, skal tillegges betydelig vekt. Hvis det er helt klart at pasienten ikke ville tatt i mot slik behandling hvis han/hun kunne bestemt selv  og pasienten ikke er til fare for andre, kan det ikke gis behandling mot pasientens vilje.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

7. Fra: Siri Blesvik
Spørsmål: I sammendraget brukes betegnelsen:

"frivillig vern for pasienter som mangler beslutningskompetanse,..."

Jeg lurer på hvordan det er mulig å snakke om frivillighet når man ikke har beslutningskompetanse? Når man gjør noe frivillig er det fordi man har spesielle grunner til det, men den beslutningsprosessen holdes altså utenfor vurderingen av beslutningskompetansen? Hvor for ikke bare kalle det Vern av pasienter som mangler beslutningskompetanse og ikke motsetter seg helsehjelpen. Er ikke utvalget bekymret over at det kan skjule tvangsanvendelser?

Svar fra Kari Paulsrud:
Utvalgets flertall mener at det er bedre for pasienter uten beslutningskompetanse som ikke protesterer mot innleggelsen å være frivillig innlagt enn å være innlagt etter tvangsvedtak. For pasienter med tvangsvedtak vil det være anledning til tvangsbehandling og bruk av tvangstiltak, noe som det da ikke vil være hjemmel til overfor disse pasientene. Men vi er klar over at dette kan skjule tvang, noe som helt sikkert gjelder pasienter under frivillig vern i dag også. Vi har derfor foreslått at kontrollkommisjonen skal føre særskilt tilsyn med denne gruppen.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

8. Fra: Arve Kirkevik
Spørsmål: Kvifor gjekk ikkje utvalet inn for å gjera psykiatrisk testamente juridisk bindande? Eg gjorde psykiatrisk testamente kjent for eit breitt publikum i 1998, i samband med arbeidet med den nye psykisk helsevernlova. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=7661

Det vart avvist også den gongen. Dei praktiske problema det vert hevda knyter seg til psykiatrisk testamente, er bagatellar i høve til dei menneskerettslege problema som fylgjer med tvangsmedisinering. Kvifor har ikkje utvalet sett det i dette perspektivet?

Svar fra Kari Paulsrud:
Dette er et spørsmål som utvalget diskuterte nøye knyttet til lovreguleringen av antatt samtykke. Vi innhentet bl.a. informasjon om tysk lovgiving hvor det er innført ordninger med bindende forhåndserklæringer. Som du ser av forslaget ønsker utvalgets flertall å legge stor vekt på det pasienter har ment om tvungent vern og behandling. Vi fant at det fortsatt var så mange juridiske problemstillinger knyttet til en ordning med psykiatrisk testament, at det ikke ville være mulig å foreslå at disse skal være juridisk bindende i denne omgang.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

9. Fra: Anne Marie Pollestad
Spørsmål: Har dere i utvalget drøftet at konsekvenser av den behandling i psykiatri som har funnet sted i Norge, skaper traumer for barna. Selv hadde jeg min mor innlagt ved Rogaland psykiatriske sjukehus, de lidelser hun ble påført av psykiatrien i form av skader som nyresvikt, tardive dyskenesier osv. Jeg kommer aldri over det som skjedde med henne, Det har ligget som en svøpe over livet mitt og har fratatt meg en kjærlig mor og hennes barnebarn en kjærlig mormor og farmor. Hvordan kan dere fortsette slik behandling i et demokrati og rettsstat som Norge?. Jeg forstår det ikke. Det må ta slutt en gang.

Svar fra Kari Paulsrud:
Flere av medlemmene i utvalget har pårørendebakgrunn og har gjort oss klar over den betydning riktig helsehjelp også har for familiene til pasienter med psykiske lidelser. Så dette har vært et stadig tilbakevendende tema i vårt arbeid.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

10. Fra: Siri Lill Thowsen/Aurora
Spørsmål: Hei, Du skriver over: 'I flere av bestemmelsene i lovforslaget fremgår det at bruken av tvang bare skal skje når det ikke er mulig å nå frem med frivillige tiltak. Er mindre inngripende tiltak tilstrekkelig, skal disse benyttes.'

Hvilket poeng er det å foreslå lov/retningslinjer som gjelder nå? Det sørgelige er jo at dette ikke blir praktisert annet enn noen steder, som Notodden/Hjartdal DPS f eks. Har utvalget undersøkt hvorfor tvangsbruken øker i 'psykiatrien' til tross for at dette har vært gjeldende regler/retningslinjer i over ti år, og kanskje lenger, for det har aldri vært så omfattende som nå, jf oppslag i media for litt siden?

Dessuten foreslår dere at det skal etableres alternative tilbud. HOD/H.dir. har pålagt de regionale helseforetakene å etablere alternative, medikamentfrie tilbud i brev til helseforetakene i mars i fjor, jf brev 19.03. 2010. Har dere undersøkt om ett eneste helseforetak har fulgt opp dette?

Svar fra Kari Paulsrud:
Utvalgets flertall har sett det som viktig at dette skal komme tydeligere frem i loven og har derfor tatt det inn i formålsbestemmelsen. Vi er klar over at det er mye ugjort når det gjelder å utvikle- og ta i bruk alternative behandlingsmetoder. Ansvaret for dette må deles mellom departement, helseforetak og helsepersonell. Men også brukerorganisasjonene bør spille en aktiv rolle for å synliggjøre alternativene.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

11. Fra: Odd Volden
Spørsmål: Hvorfor klarte du og utvalget ikke å ivareta Hege Orefellen og hennes perspektiver bedre?

Svar fra Kari Paulsrud:
Den første del av arbeidet i perioden juni 2010 - januar 2011 ble benyttet til kunnskapsinnhenting. Alle utvalgsmedlemmer ble bedt om å foreslå innledere, aktuelle kunnskapskilder og selv innlede for utvalget om tema de var opptatt av. Inkludert i kunnskapsinnhentingen var det åpne møtet som ble avholdt i begynnelsen av januar i år med mer enn 200 deltagere.  Dette ga oss en god oversikt over kunnskapstilfanget og ulike synspunkter på eksisterende lovgiving når vi startet arbeidet med konklusjoner og forslag i februar i år.  Alle utvalgsmedlemmer har blitt invitert til å gi skriftlige innspill på de ulike tema og til teksten til det som nå har blitt NOUen. Det er naturlig at når 14 av 15 medlemmer stiller seg bak forslagene, vil det være flertallets vurderinger og forslag som får mest plass. Hege Orefellen valgte å ikke forholde seg til NOUens tekst eller delta i diskusjonene om det endelige lovforslag på utvalgets siste todagersmøte i mai. Hun ønsket heller levere en samlet dissens som er inntatt i innstillingens vedlegg 1.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

12. Fra: Terje Esaiassen
Spørsmål: Dagens lov som utvalget har valgt og vidreføre, er for meg en lov som ikke har hjemmel i et demokratisk samfunn, sett i perspektiv til hvor flink Norge er til å kritisere andre land for manglende menneskerettigheter. Anser virkelig utvalget det som menneskerettlig forsvarlig å la staten som lovens forvalter,  også utføre kontrollunksjonene?. Kontrollkommisjon/ Fylkeslege.

I luftfart og andre tjenesteområder er utøver og kontrollorgan skilt med hensyn til objektivitet og troverdighet.

I helsenorge er dere med på å rose en ordning hvor bukken passer havresekken.

Skremmende og skammelig, når vi vet at tvang i psykiatren først og fremst rammer samfunnets mest hjelpeløse.

Svar fra Kari Paulsrud:
Utvalgets flertall ser i likhet med deg mange svakheter ved dagens kontroll- og overprøvingsordninger. Vi foreslår derfor at det skal etableres én felles kontroll- og overprøvingsinstans for alle vedtak som fattes med hjemmel i psykisk helsevernloven. Vi foreslår at ansvaret skal legges til Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker og at velferdskontrollen ivaretas av egne tilsynsutvalg. 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

13. Fra: Siri Lill Thowsen/Aurora
Spørsmål: Jeg tror jeg uttaler meg på vegne av mange andre som uttaler seg ut i fra et pasientperspektiv, at det er til å fortvile over at blant annet dette premisset er lagt til grunn for utvalgets arbeid: ’Utvalgets flertall har lagt til grunn at ulike typer behandling også med antipsykotika, har en positiv og avgjørende  betydning for  bedring ved alvorlige psykiske lidelser.’ Er ikke det det samme som at utvalget har konkludert før de påbegynte arbeidet?

Hvorfor har ikke utvalget vært mer lyttende til utvalgsmedlem Hege Orefellen, som HAR grunnlag for å uttale seg, på bakgrunn av egne og andres erfaringer, som hun er godt kjent med?

Har utvalget vært kjent med at ca 80 personer årlig tar sitt eget liv MENS de er under en psykiatrisk behandling? Dette er hentet fra offisielle studier/statistikk, og kanskje er det mørketall. Altså mellom 1/5 og 1/6 av alle mennesker som tar livet sitt i Norge årlig, tar sitt liv i tilknytning til en psykiatrisk behandling, og rimeligvis en god del av disse, under tvang. Er det berettiget at tvang kan anbefales og anvendes, når et så tragisk utfall skjer for så mange hvert år.

Svar fra Kari Paulsrud:
Jeg viser til svaret til Odd Volden når det gjelder utvalgsmedlemmenes anledning til gi innspill til utvalgets kunnskapsgrunnlag. Både Hege Orefellen og de andre medlemmene med bruker- og pårørendebakgrunn har gjennom innledninger for utvalget, skriftlige innspill og deltagelse i diskusjoner gitt oss god innsikt i brukernes synspunkter. Det er ikke overraskende at det blir dissenser når det arbeides med spørsmål hvor det er så mange ulike og motstridende hensyn som skal vurderes. Heller ikke de som har brukerbakgrunn har samme syn på hvilke hensyn som skal veie tyngst når vanskelige spørsmål skal løses. Ja,  vi har hatt tilgang på det som finnes av statistikk i Norge som gjelder tvungent psykisk helsevern – også selvmordsstatistikk. Jeg deler ikke de konklusjoner som du åpenbart trekker av statistikken du viser til. Bildet er mer komplisert enn som så. En annen side av dette er bl.a. pasientskadeerstatningskrav ved selvmord og selvmordsforsøk som følge av manglende tvangsbruk.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

14. Fra: Kristian
Spørsmål: Det blir brukt mye "skjult" tvang i psykisk helsevern. Du kan foreksempel bli fortalt at om du ikke går med på frivillig innleggelse vil du bli tvangsinnlagt. Som frivillig innlagt kan du oppleve å bli overtalt til å ta medisiner du ikke vil ha, eller bli nektet å gå på arbeidsstuen fordi du ikke oppførte deg "bra nok" kvelden i forveien. Jeg har også opplevd å bli nektet utgang, utsatt for fotfølge og skjerming som "frivillig" innlagt. Hva mener du om denne formen for tvang? Blir denne tvangen registrert?

Svar fra Kari Paulsrud:
Nei denne formen for skjult tvang blir ikke registret i dag og flertallet i utvalget har ønsket å gjøre noe med dette. Vi har derfor foreslått at det skal fattes vedtak når pasienter uten beslutningskompetanse godtar frivillig innleggelse. Vedtaket skal sendes kontrollinstansen som skal føre tilsyn med at frivilligheten er reell. For denne pasientgruppen vil det ikke være adgang til tvangsbehandling eller bruk av tvangstiltak.

Publisert: 12:05 - 22. juni 2011

Sist oppdatert: 13:49 - 22. juni 2011

Facebook:





Historien om bien og blomsten er historien om hvordan liv skapes. Vår eksistens er helt avhengig av bier og humler, men nå er disse utrydningstruet.

"Så fantastisk å få lov til å reise denne merkelige, morsomme, triste, glade, rare, underfundige reisen gjennom livet med deg." Slik står det skrevet på tekoppen min, og det er kunstneren Bjørg Thorhallsdottir som på denne måten uttrykker ulike opplevelser av livet.

I dag opplever mange at de profesjonelle behandlerne glemmer at folk er eksperter på eget liv. Hvordan former vi fremtidens helsetjenester slik at behandling og praksis ikke er på kollisjonskurs med oss når vi trenger hjelp? Vi ønsker å bidra til større grad av sunn fornuft og gode tjenester.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern - Logg inn

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.