Videre innsats for økt frivillighet

Helse og omsorgsdepartementet har invitert utvalgte kompetansemiljøer, fag-, bruker- og pårørendeorganisasjoner og helseforetak til oppstartsmøte vedrørende videre innsats for økt frivillighet i de psykiske helsetjenestene. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse har spilt inn sine forslag til dette møtet.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

PUBLIKASJONER: Ønsker du mer informasjon om temaet, sjekk ut våre publikasjoner, oppfordrer Erfaringskompetanses seniorrådgivere Tone Larsen Hoel(f.v.) og Eva Svendsen. (Foto: Astrid Borchgrevink Lund)

 

For å få til et bedre psykisk helsevesen med mer frivillighet og mindre tvang må vi tenke både forebyggende og organisatorisk. Med det mener vi at det trengs økt tilgjengelighet av psykiske helsehjelp i kommunene og samtidig lavere terskel til spesialisthelsetjenestene. Ofte er det slik at pasienter må vente altfor lenge slik at tilstanden blir så alvorlig at det må brukes tvang. Prosjektene «Raskere psykisk helsehjelp» og ACT-team er gode eksempler som det bør satses for fullt på. Flere studier har vist at brukerstyrte senger reduserer bruk av tvang. Økt bruk av brukerstyrte plasser, rekreasjonstilbud og et større mangfold av tilbud vil fungere forebyggende. Vi tror også at økt person- og familieorientering og mindre diagnosefokus, kan ha betydning.

 

Legevaktenes rolle
Det trengs også kompetansehevende tiltak og bedre rammer for å gjøre gode, akutte vurderinger i legevakt. Ofte er det der tvangsvedtakene gjøres i første omgang. Legevakten er etter vår mening i mange tilfeller en dårlig arena for vurdering av sammensatte rus og psykiske problemer i en kritisk situasjon.

 

Bevisstgjøring av kultur- og holdninger
Når det gjelder bevisstgjøring av kultur og holdninger i avdelingene ser vi at for eksempel etiske refleksjonsgrupper gir gode resultater.

De fleste er enig i at det er viktig å ha tid nok til å lytte og få til dialog med pasient og pårørende, og ha tid og rom for helhetsvurderinger. I akutte situasjoner kan det lett bli et ensidig fokus på å få roet ned pasienten her og nå. Dette kan gå utover muligheten for å skape en trygg atmosfære og etablere en god relasjon.

Kontinuitet i relasjonen pasient – behandler gir økt trygghet og kjennskap til pasienten, som sammen med bruk av kriseplaner kan være med på å legge til rette for økt frivillighet.

 

Vi har kunnskap
Det finnes mye kunnskap om hva som må til for å redusere og forebygge bruk av tvang. Den største utfordringen er nå å få denne implementert hos den enkelte tjenesteyter og i de ulike organisasjonene innen psykisk helse og rus.

Seniorrådgiver Eva Svendsen/Seniorrådgiver Tone Larsen Hoel

 

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har vært opptatt av dette temaet i mange år. Du finner flere gode forslag til tiltak i våre publikasjoner fra 2014:

http://www.erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2015/08/Alternativer-til-Tvang-Ressurshefte.pdf

http://www.erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2015/08/Alternativer-til-Tvang-Underhefte.pdf

http://www.erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2015/08/Plakat-10-punkter-for-å-ungå-tvang.pdf

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter