Vil bidra til dialog

– Når jeg forteller om det å være tvangsinnlagt, utfordrer jeg grenser både for meg selv og andre. Det å stå frem i media føltes som at lydmuren ble sprengt. Men så kom stillheten etterpå, sier Anne Grethe Teien.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

NYANSERING: - Fagfeltet har nærmest hatt monopol på å fortolke og formidle effekten av etablerte, psykiatriske behandlingsmetoder. Poenget må være at dialogen blir nyansert, sier Anne Grethe Teien. Hun har skrevet om hvordan det er å stå frem i media og deler sine erfaringer i Kunnskapsbasen. (FOTO: BEATHE SOFIE T. BÅTSTAD)

Det er flere år siden Anne Grethe Teien ble tvangsmedisinert med antipsykotisk medisin. Hun fikk etter hvert svært alvorlige bivirkninger av medisinene og hun utviklet en tung depresjon. Det førte til at hun for første gang i sitt liv gjorde et selvmordsforsøk. Et par måneder senere ble det av sykehuset begått en byråkratisk glipp slik at hun helt uventet ble overført på frivillig paragraf. Hun valgte da å bryte all behandling og har siden ikke gått på medisiner. Hun har heller aldri forsøkt å ta livet sitt. Fortsatt sliter hun med sterk angst i forhold til psykiatri og helsevesen. 

Valgte å dele
37-åringen har fortalt sin historie i media flere ganger. Erfaringene fra både media og sitt kjennskap med psykiatrien og helsevesenet har ført til at hun nå har valgt å dele sin historie med Erfaringskompetanse.nos lesere. I beretningen ”Å stå frem i media” som er tilgjengelig i Kunnskapsbasen, forteller hun om bakgrunnen for hvorfor hun har valgt å dele erfaringene, hvordan hun håper det kan inspirere andre og hvordan leve livet videre.

Fra sinne til erkjennelse
– Jeg opplever at jeg har bidratt med noe viktig. For dialog er viktig. Det kan føre til endringer slik at flere kan oppleve at de får den hjelpen de trenger når de har det som verst psykisk. Men klart det har vært en prosess det å fortelle. Jeg slapp ut i 2004 og en lang stund bar jeg på mye sinne, før jeg kom til erkjennelsen at jeg faktisk kan bruke erfaringene til noe. Jeg tror at det å kommunisere erfaringene setter i gang noe. Ikke bare hos meg selv, men også hos andre. Jeg håper derfor mange velger å dele, nettopp fordi vi trenger nyanseringen. Mange bidrag kan sammen skape et konglomerat av forståelse som kan komme folk i helsevesenet til nytte, sier hun og fortsetter:

Dialog, ikke verbale angrep 
– Brukerstemmen er så mye. Det kan være alt fra de som formidler en destruktiv behandling til de som forteller at den ikke har hatt noen effekt og videre til de som har vært fornøyd med behandlingen. Jeg håper og tror at de ulike brukerstemmene kan gi en mer virkelighetsnær erfaringskompetanse enn hva som har vært tilfelle tidligere. Mitt inntrykk er at fagfeltet nærmest har hatt monopol på å fortolke og formidle effekten av etablerte, psykiatriske behandlingsmetoder og da gjerne i generelle og positive termer. Poenget må være at dialogen blir nyansert, sier Teien til Erfaringskompetanse.no.
Hun er glad for at det blir mindre skiller mellom bruker- og fagfeltet og tror det er viktig med dialog fremfor verbale angrep.

Oppmerksomhet og stillhet
– Føler du deg modig når du står frem med din historie?
– Både modig og redd. Jeg opplever at det krever mot for å stå frem i media, men ser at motet kan bidra til at psykiske lidelser ikke lenger er et tabu. Samtidig vet jeg at jeg risikerer å bli stigmatisert ved å fortelle at "jeg er danser og har vært tvangsinnlagt”.

Åpen for nye muligheter
– Hvordan har reaksjonene vært?
– Det har stort sett bare vært positivt. Mange sier jeg er modig, tøff og at det jeg gjør betyr mye for mange. Så det har vært mye god støtte. Men så, etter en stund, blir det stille. Det er en utfordring å fortolke den stillheten. Det er som om jeg føler at lydmuren blir sprengt, men så blir det stille når nyhetens interesse har lagt seg. Så er det opp til meg om jeg vil bryte lydmuren igjen og igjen eller håpe på en prosess i samfunnet som gjør at psykisk helse ikke lenger er tabu. At psykiske lidelser blir akseptert som noe vanlig. Jeg håper at åpenhet fører til at det blir lettere å snakke om psykisk helse. Jeg er fortsatt syk, men har valgt å ikke stigmatisere meg selv, men heller være åpen for nye muligheter. Åpen for endringer, sier Teien.

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfrie tilbud: Kunst- og uttrykksterapi
    Malin Wästlund er ansatt ved Sykehuset Telemark, DPS Øvre Telemark og har mange års erfaring som kunst- og uttrykksterapeut. Denne behandlingstilnærmingen har vært en del av institusjonens tilbud både poliklinisk og i avdeling i over 20 år. Hun er forfatter av boken Mindfulness og medfølelse, sammen med psykolog Katinka Salvesen.
  • – Recovery-bevegelsen er demoniserende
    – Same shit, different wrapping, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han mener Recovery-bevegelsen, fører til en forsterket demonisering av dem som ruser seg. – Ikke alle kan slutte å ruse seg, og vi må forstå at noen har gode grunner til å gjøre det, hevder han.
  • Forskeren forklarer: Analyse av ”schizofreni” i lærebøker
    Er det ein samanheng mellom vitskapen sitt språk for psykiske lidingar og stigmaet knytt til desse lidingane? Er omgrepet ”schizofreni” utdatert, og bør det derfor bytast ut med eit anna omgrep? Helga Mannsåker har forska på omgrepet ”schizofreni” i skandinaviske psykiatrilærebøker.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter