Etter å ha vært innlagt store deler av tida siden 18-årsalderen, bor hun nå i en leilighet i ei bygd på Vestlandet. En omsorgsbolig som hun er i fire uker, før fem dager på psykiatrisk avdeling venter. Deretter er det tilbake i leiligheten.
- Jeg har aldri klart meg alene så lenge. Ikke før nå. Jeg kunne ikke lage mat, visste ikke hvordan det var å bo aleine. Men nå, nå får jeg god tid til å venne med til livet utenfor. Jeg treffer venner, har skaffet meg hund, får hjemmebesøk to ganger i uka i tillegg til at jeg får medisiner av psykiatritjenesten morgen og kveld. Jeg har et fantasisk nettverk av helsepersonell, men slik har det ikke alltid vært, sier 25-åringen som i år med anoreksi og selvskading har blandete erfaringer med de som skulle hjelpe henne.

Ingen bedøvelse
- Leger har sagt at jeg bruker tida deres på unødvendigheter, når jeg har kommet på legevakta med dype kutt. Jeg har opplevd ikke å få bedøvelse når stinga blir satt fordi dette er selvforskyldt skade. Jeg har opplevd mye vondt i møte med helsepersonell. Den fysiske smerten kan jeg klare, men det psykiske er det verste. Derfor har jeg valgt å dele mine erfaringer i Erfaringskompetanses Kunnskapsbase. Jeg håper tekstene mine kan få dem til å høre på oss. Snakke med oss. Prøve å forstå.

Uvitenhet
- Men du forteller sjøl at ikke alle er slik….
- Nei, heldigvis er det ikke bare slik. Men når du står der som 15-åring med ditt første kutt og legen sier at dette har du skyld i sjøl så du får ikke bedøvelse, det setter spor. Det er så mange unge som sliter og jeg unner ikke dem å oppleve det samme som jeg har gjort. For dette gjelder ikke bare meg. Mange av vennene mine har også opplevd å bli behandlet dårlig.
- Hvorfor tror du det er slik?
- Det er mye uvitenhet. Det er det jeg vil gjøre noe med, sier Luna Christensen til Erfaringskompetanse.no.

Konkurransen
I tekstene dine skriver du om bedre samarbeid mellom helsevesen og pasientene. Men du skriver også om selvskading, konkurranse og sjalusi mellom dere på avdelingen. Hvordan er det?
- Selvskading gir høy status. Konkurransen starter fra det øyeblikket du kommer inn på avdelingen. Hvor tynn du er, om du kommer fra sykehuset eller hjemmefra og hvor mange sting du har. Det handlet også om hvordan lure pleierne, om oppkast og avføringsmidler. Og har du ikke noe å skade deg med, er det mulig å bytte bort en flaske neglelakk med et barberblad. Jeg var en del av alt dette. I starten var jeg motivert for å bli frisk, men det er så lett å havne i konkurransen om å gå ned i vekt, forteller Luna som i dag er full av håp for framtida. Hun kjenner fortsatt at det er krevende, men sier at hun er heldig.

Finne styrken

- Jeg har tunge dager der jeg ikke vil stå opp. Men jeg må jo ut å lufte hunden Kim. Jeg er så glad i henne. Jeg har det bra i dag. Når det eneste man kjenner til i livet er sykdom, er det skummelt å skulle bli frisk. Det kjenner tryggest selv om man vet at det man holder på med er feil.  Det hjelper ikke at alle heier på deg, hvis du ikke vil bli frisk sjøl. Mennesker med anoreksi er de sterkeste menneskene jeg noensinne har møtt. Klarer de å snu den styrken jeg vet de har, kan de få til alt de vil! Les om Luna sin historie her: Tekster av Luna Christensen

Om du vil vite mer om selvskading, kan du lese mer om det i vårt BIBSYS-bibliotek , eller ta kontakt med oss på bibliotek@erfaringskompetanse.no