- Vi vil at dette skal være et alternativ til dagens psykiatriske tilbud. Fokuset skal være å gi mennesker individuell hjelp, basert på et positivt menneskesyn, forteller leder av prosjektgruppa, Grete Johnsen. Hun er utdannet agronom og sykepleier og har jobbet i psykiatrien i flere år. Gjennom brukerorganisasjonene har hun kommet i kontakt med mange brukere og pårørende som ikke får hjelp i psykiatrien.

God støtte
- I tillegg har de blitt utsatt for maktovergrep. Dette har engasjert meg sterkt. Derfor ønsker jeg å hjelpe, spesielt de med de mest alvorlige diagnosene, sier Johnsen til Erfaringskompetanse.no. Hun har fått støtte fra flere organisasjoner som LPP, WSO, Hvite Ørn og Aurora støtteforening, og håpet er at alle brukerorganisasjonene vil bidra.

Helhetlig omsorg
- Hvor langt har dere kommet i planleggingen med senteret?
- Vi ønsker å etablere et senter i Osloområdet, men har ikke landet i forhold til hvor, når, finansiering eller budsjett. Men vi drømmer om et sted som kan gi en helhetlig omsorg til mennesker i livskriser og inviterer derfor til en kjempedugnad.

Alt henger sammen
- Hva er galt med det offentlige tilbudet?
- Vi mener at tilbudet ikke er godt nok. Den ensidige fokuseringen på diagnoser i psykiatrien fører til en altfor stor grad av sykeliggjøring av mennesker. Vi trenger derimot muligheter til å velge terapiformer etter eget ønske mens vi er innlagt, enten det er medisiner, nettverksarbeid, familieterapi, psyko-, samtale- eller kroppsterapi eller healing og terapi i form av kunst, uttrykk eller ernæring. Vi vil ha fokus på brukermedvirkning og et helhetlig menneskesyn. Det betyr blant annet at fagfolk og hjelpeapparat forholder seg til hele mennesket, ikke bare til en diagnose, en kropp eller en hjerne. Alt henger sammen og påvirker helheten, mener Johnsen.
- Mange opplever ikke å få den hjelpen de trenger. Men det finnes mange gode, alternative behandlingsformer. Det er en viktig driftkraft, sier Hanne Moss i prosjektgruppa.

Krisesenter
- Selv om ikke detaljene er på plass, hvem skal betale for tilbudet?
- Vi må se på finansieringen. Målsettingen er at dette ikke skal koste tusenvis av kroner, men samtidig klarer vi ikke å gi dette tilbudet gratis. Vi ser for oss både en form for krisesenter og andre behandlingstilbud som strekker seg over lengre tid, forteller Unni Bjørnsen i prosjektgruppa.