Eksil Skjeldal er ansatt som ny bibliotekar og seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Skjeldal er utdannet teolog, og har ferdigstilt en doktorgrad i etikk.

Hvordan kan dyrekjøpte erfaringer bli kunnskap om psykisk uhelse? Og hvordan kan erfaringskunnskap gi de som trenger det mest, et bedre tilbud? – Hver historie gir nyttig informasjon om hvordan det er å slite med psykiske helseutfordringer. Derfor trenger vi mange forskjellige historier i basen vår. Historiene representerer kunnskap som Erfaringskompetanse kan bringe tilbake til utdanningene og tjenestene.

- Over hele den vestlige verden er vi vitne til et gradvis skifte, fra et biomedisinsk perspektiv til et psykososial perspektiv. Det må følges opp i tjenestene, utdanningene og forskningen, sier Mark Hopfenbeck, høgskolelektor ved Høgskolen i Gjøvik.

Vil styrke samarbeidet

Motivasjon, mening og relasjon er viktig for et samarbeid mellom brukere og fagfolk, understreket Erfaringskompetanses leder Hilde Hem på Schizofrenidagene i Stavanger.

I foredraget ”Nøkkelen til bedring – erfaringskompetanse styrker faget”, la Hem vekt på hvorfor faget skal etterspørre erfaringene.

Gode prioriteringer
 - Til grunn for alle tjenester ligger nasjonale mål om brukermedvirkning – at mennesker som en naturlig rettighet, blir involvert i sin egen tjenesteutvikling.  I tillegg kommer det at vi tror på større relevans og økt kvalitet når mennesker som har størst nærhet til fenomenene, blir trukket inn i et samarbeid.  Jeg tenker at dette er uunnværlig for å få til gode prioriteringer og en god tjenesteutvikling fremover, sa Hem som mener at vitenskap, teknologi og metoder er viktig, men like fullt er motivasjon, mening og relasjon enda viktigere for et godt resultat.

Lete etter forbedringer
 - Skal vi nå målet om sammenhengende og gode tjenester for den enkelte, krever det godt samarbeid innad i tjenestene, mellom tjenestene og i nettverk der vi bor. Under et besøk i Trento i Italia nylig, fikk jeg erfare at verken tjenesteutøvere eller brukere snakker om brukermedvirkning, men de utøver det i praksis. De tjenestene jeg fikk stifte bekjentskap med, syntes å være integrert i forhold til pasientens totale livssituasjon og behov for kontinuitet.  Istedenfor å få individet til å passe inn i systemet, møtte jeg en tjeneste med sterkere fokus på samarbeid mellom tjenestenivåene, og med frivillig sektor. Jeg tror vi har noe å lære av andres tenkemåte og erfaringer. Ikke for å forkaste det gode i det vi har, men slik at vi hele tiden leter etter forbedringer og utviklingsmuligheter i våre egne tjenester, sa Hilde Hem.

Publisert: 9:05 - 11. november 2011

Sist oppdatert: 9:12 - 28. juni 2012

Facebook:





Ny forskning avslører at 76 prosent av norsk barnevernsungdom har en alvorlig psykisk diagnose. Nå erkjenner barneministere Solveig Horne at oppfølgingen av disse barna har vært for dårlig.

Ansatte og ledere i flere kommuner i Vesterålen er opprørte over at spesialisthelsetjenesten ikke lenger samhandler med dem om hjelp til personer med alvorlige og langvarige psykiske helse og rus-lidelser.

Ny forskning viser at undervisning i psykisk helse kan minske risikoen for selvmord, men det er ikke obligatorisk i norsk skole. Nå har helsesøstrene laget sitt eget opplegg til ungdomsskolene i Sandefjord.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern - Logg inn

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.