Holdninger største hinder for endring

-Jeg ser at Fellesaksjonens Jan Magne Sørensen mener noe annet, men jeg føler det er å sette ting på spissen når man påstår at motstanden blant helsepersonell er enorm når vi kommer til spørsmålet om medisinfrie tilbud til alvorlig psykisk syke. Jeg stiller meg positiv til alt pasienten føler hjelper, så lenge det ikke er skadelig. Det sier Kristin Lie Romm, leder av TIPS Sør-Øst og 1.amanuensis stilling ved Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

HOLDNINGSENDRING: Behandlersiden må i enda større grad lytte til pasientene når de planlegger behandlingen, men representanter for brukersida må også ta innover seg at det er en holdningsendring på gang innen psykiatrien. Vi er på rett vei, sier Kristin Lie Romm, leder av TIPS Sør-Øst og 1.amanuensis ved Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Hun er en av paneldeltakerne når Erfaringskompetanse inviterer til debatt om alternative tilbud til alvorlig psykisk syke. Bakgrunnen er helseminister Bent Høies krav til helseforetakene innen 1. juni. Selve paneldebatten skjer 21.april kl. 19 på Litteraturhuset. Lie Romm er åpen for endring, men samtidig bekymret.

Et oppkonstruert problem
– Jeg er bekymret hvis det viser seg at nye pålegg fører til splittelse i psykiatrien, at det skal bli de som er for medisinfrie tilbud mot de som er mot. Jeg engstelig for at man her oppkonstruerer et problem. Det må en holdningsendring til blant alle parter. Behandlersiden må i enda større grad lytte til pasientene når de planlegger behandlingen, men representanter for brukersida må også ta innover seg at det er en holdningsendring på gang innen psykiatrien. Vi er på rett vei. Men, det er mye mulig at kravene fra Høie er en av veien å gå hvis brukerne føler at dette går for sakte.

Pasienter med psykose
-Hvilke alternative behandlingsformer mener du kan være det rette i forhold til dagens tilbud?
– Jeg er åpen for at mye kan prøves og personlig foretrekker jeg å samarbeide med pasienten om dette. Jeg tror mange klinikere ikke vil kjenne seg igjen i påstanden fra Fellesaksjonen og Jan Magne Sørensen om at motstanden er enorm for å få til gode tilbud som ikke dreier seg om medisiner. Det finnes mange gode alternative behandlingsmetoder, men som behandler med et behandlingsansvar vil man jo ikke anbefale noe som kan ha en potensielt skadelig effekt. Vi kan ikke som autorisert helsepersonell anbefale behandling som ikke er dokumentert, sier Lie Romm som i tillegg til lederjobben i TIPS Sør-Øst-jobben også har en 1.amanuensis stilling ved Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo.
– Dette er hovedgrunnen til at vi holder oss til det som er anbefalt i retningslinjene, og jeg må understreke at retningslinjene nevner flere behandlingsalternativer enn kun medikamenter, understreker Lie Romm som er spesialist i psykiatri og har jobbet både som forsker og kliniker ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet i Oslo universitetssykehus. Hun er i tillegg prosjektleder for prosjektet «Hjelp meg, det haster» som jobber for å senke terskelen for pasienter med psykose, og gjøre det lettere å få hjelp på rett nivå tidlig i et forløp.

Ansatte med egenerfaring
– Bare alternativene ikke er farlige, stiller jeg meg positiv til at det prøves ut. Det kan dreie seg om alt fra mindfullness og personlig trener til musikkterapi og andre gode tilbud som kan føre til redusert medisinbruk. En del pasienter vil heller ikke ha behov for medisiner, men mener de takler problemene bedre uten. Det er viktig at det er en god dialog med behandler og åpenhet om dette, men det kan av og til være veldig vanskelig å få til av svært ulike årsaker. For noen handler det også om manglende innsikt i egen sykdom og stort funksjonstap. Det er ofte disse vi diskuterer mest rundt.
– Hva med ønsket om at ansatte bør ha brukererfaring?
– Jeg mener pasienten bør få tilbud om å snakke med personer med brukererfaring, og aller helst burde vi ansette brukerkonsulenter i alle foretakene. Men det er vanskelig å kreve at alle ansatte skal ha det. Det er imidlertid viktig at den ansatte er nysgjerrig på pasienten og har evnen til innlevelse og empati. Jeg tror man kommer langt med det. Dette handler ofte om holdninger, og holdninger er ofte det største hinderet for å få til de store endringene. Det er viktig å presisere at det skjer mye bra, og at mange pasienter er svært fornøyde. Jeg savner at de gode pasienthistoriene kommer frem.

Tør ikke stå frem
-Hvorfor gjør de ikke det?
-Det er fortsatt mye stigma og jeg forstår at en ungdom med for eksempel en schizofrenidiagnose kanskje ikke ønsker å stå frem i media med sin historie, med tanke på fremtid, skole og jobb. Mange som får hjelp, kan fortelle om gode erfaringer, samtidig er det altfor mange som sliter med å komme inn i behandlingssystemet, sier Lie Romm til Erfaringskompetanse.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Brukermedvirkning er ikke alltid et gode
    Ann-Helen Henriksen har forsket på hvordan brukermedvirkning skaper nye problemer og dilemmaer for forholdet mellom pasient og behandler.
  • Medisinfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern
    På nettsiden vår vil vi fremover presentere noen av de nylig etablerte medisinfrie tilbudene i psykisk helsevern. Dette er tilbud som ble opprettet med bakgrunn i oppdragsbrev til de regionale helseforetakene fra Helse- og omsorgsdepartementet 2015.
  • Dystre tall fra erfaringskonsulentene
    Nasjonalt senter for erfaringskompetanse har kjørt en kort undersøkelse blant erfaringskonsulentene i Norge, om stillingsbeskrivelser, kursing, veiledning og lønn. Noen av funnene er bekymringsfulle.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter