Toppmøte 2017: Etterlatte etter selvmord har store utfordringer

Hvert år tar over 500 mennesker sitt eget liv. Igjen sitter en rekke etterlatte. Generalsekretær i foreningen LEVE, Oddrun Bøhlerengen, vil delta på årets toppmøte. LEVE ønsker at etterlatte etter selvmord også skal inkluderes i diskusjonene om pårørendes behov.

Skrevet av: Tone Larsen Hoel

-Jeg ønsker å løfte frem behovet for å styrke tiltakene rundt etterlatte etter selvmord, sier generalsekretær i foreningen LEVE, Oddrun Bøhlerengen.

LEVE- Landsforeningen for etterlatte etter selvmord
I 2015 tok 590 mennesker sitt eget liv. Over en 10 års-periode vil det bli rundt 60 000 nye etterlatte etter selvmord i vårt samfunn om ikke selvmordstallene går ned, ifølge Bøhlerengen. For LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord – er disse tallene mer enn statistikk. Hvert år møter de personer som er berørte av disse selvmordene ved at de har mistet sin ektefelle, sitt barn, søster eller bror. I tillegg til disse aller nærmeste står andre familiemedlemmer, venner, skolekamerater og arbeidskollegaer. Det er med andre ord svært mange i vårt samfunn som er berørt av selvmord.

 

Store belastninger for hele familien
Bøhlerengen forteller at etterlatte ofte har de samme utfordringene som andre sørgende etter brå død eller sykdom. I tillegg har de en ekstra belastning, fordi spørsmålene om personen kunne vært i live hvis familien hadde vært tettere på, eller hadde gjort eller sagt noe som kunne avverget selvmordet, kan være påtrengende. Dette er tanker som kan være vanskelig å bearbeide, og som mange må arbeide med over tid for å finne gode strategier for å håndtere. En del etterlatte har sterke synsinntrykk og minner fra den nærmeste tiden rundt selvmordet, og har behov for faglig hjelp til å bearbeide disse.

 

Trenger forståelse over tid
Etterlatte har mange store utfordringer. Ofte faller de ut av arbeid for en kortere eller lengre periode. Voksne trenger forståelse både av helsepersonell, arbeidsgiver og av NAV i forhold til at sorgen etter et selvmord kan være svært krevende og at belastningene varer over tid. I den akutte fasen kan det være en fare for at etterlatte får mindre oppfølging av kriseteam og helsevesen enn andre som har opplevd brå død. Enkelte kommuner ser på selvmord som en personlig tragedie som faller utenfor kriseteamets funksjon. LEVE har erfaring med at det helt avgjørende at familien får god og rask oppfølging når det skjer et selvmord.

 

Barna må få støtte
Barna kan bli spesielt skadelidende ettersom de voksne har mer enn nok med å takle sin egen krise og sorg. Det er svært ulikt hvilken kompetanse barnehager og skoler har på oppfølging av disse barna. For en periode kan hele barnas nettverk være i sjokk og sorg, og da er det behov for et godt støtteapparat rundt barna og de unge.

 

Opptatt av samarbeid
-Hvorfor vil du delta på årets toppmøte?

-For å lytte til og snakke med mennesker som er opptatt av gode synergier mellom fagmiljøene, brukergruppen, pårørende og etterlatte. Jeg er nysgjerrig på hvor godt dette samarbeidet fungerer i praksis, og hvilke konkrete tiltak som det arbeides med for å styrke de frivillige organisasjonenes evne til å være bindeledd og støtte for helsevesen, pårørende og etterlatte.

 

Pårørende og etterlatte som ordpar
-Hva er LEVEs viktigste budskap til øvrige deltagere, til helsetjenestene og helsemyndighetene på en slik dag?

-Jeg ønsker å løfte frem behovet for å styrke tiltakene rundt etterlatte etter selvmord. Disse er i en svært sårbar situasjon og trenger særskilt oppfølging.I tillegg ønsker jeg å høyne bevisstheten rundt ordbruken i forhold til det å være pårørende og etterlatt. Når en bruker ordet «pårørende» som en samlebetegnelse, står man i fare for å utelate familiene til de rundt 600 menneskene som hvert år mister en av sine nærmeste.  Kanskje er dette noe av grunnen til at etterlatte etter selvmord kan oppleve at de får mindre oppfølging enn andre? Pårørende og etterlatte må mye oftere være ordpar når en arbeider med oppfølging av mennesker.

 

Samle kompetansen
-Hva tenker du kan komme ut av en slik dag hvor vi samler mange med mye kunnskap om et emne for å dele denne kunnskapen med hverandre?

-Jeg håper vi vil sitte igjen med en større samlet kompetanse om hvordan vi sammen kan bidra til å bedre menneskers liv over tid. Jeg har stor tro på at hvis frivillige organisasjoner arbeider sammen med offentlige institusjoner som helsevesen, barnehager, skoler og utdanningssteder vil de som trenger hjelp og de pårørende og etterlatte få den beste hjelpen.

 

Frivillig arbeid bør løftes frem
-Hva er det aller viktigste, slik du ser det, som må skje i nærmeste fremtid for pårørende på rus og psykisk helsefeltet og for etterlatte?

-Det er at de offentlige instansene er i tett kontakt med de pårørende og etterlatte slik at det bygges et nettverk for mennesker i sårbare situasjoner. Dette nettverket bør bestå av familie, venner og andre mennesker i nærmiljøet. Denne nettverksbyggingen må ledes av kvalifiserte fagpersoner. Behovet for systematisk oppfølging også utenfor helseinstitusjonene er stort. Systematisk samarbeid med barnehage, skole, utdanningssteder og arbeidsplasser er avgjørende. I et slikt oppfølgingssystem vil de frivillige organisasjonene være et viktig bindeledd mellom det offentlige og familiene. De som er frivillige hjelpere trenger også opplæring, hjelp og støtte. Her gjør de frivillige organisasjonene en uvurderlig innsats.

 

 

Ressurser:

Les mer om LEVE: http://www.leve.no/

Unge LEVE er LEVEs ungdomssatsing, og arbeider for å danne arenaer av og for unge etterlatte ved selvmord. Les mer: http://www.leve.no/unge-leve/

Film laget av Unge LEVE der en del unge mennesker setter ord på sine opplevelser. Dette er kortversjonen av en lengre film. Hvis du ønsker hele filmen så ta kontakt med LEVE.

https://vimeo.com/album/2411602/video/80980026

LFFS – Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord: http://www.lfss.no/

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging: https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfrie tilbud: Kunst- og uttrykksterapi
    Malin Wästlund er ansatt ved Sykehuset Telemark, DPS Øvre Telemark og har mange års erfaring som kunst- og uttrykksterapeut. Denne behandlingstilnærmingen har vært en del av institusjonens tilbud både poliklinisk og i avdeling i over 20 år. Hun er forfatter av boken Mindfulness og medfølelse, sammen med psykolog Katinka Salvesen.
  • – Recovery-bevegelsen er demoniserende
    – Same shit, different wrapping, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han mener Recovery-bevegelsen, fører til en forsterket demonisering av dem som ruser seg. – Ikke alle kan slutte å ruse seg, og vi må forstå at noen har gode grunner til å gjøre det, hevder han.
  • Forskeren forklarer: Analyse av ”schizofreni” i lærebøker
    Er det ein samanheng mellom vitskapen sitt språk for psykiske lidingar og stigmaet knytt til desse lidingane? Er omgrepet ”schizofreni” utdatert, og bør det derfor bytast ut med eit anna omgrep? Helga Mannsåker har forska på omgrepet ”schizofreni” i skandinaviske psykiatrilærebøker.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter