Alle skal med på laget

Spenningen var stor, Per skulle begynne å spille handball. Hvordan skulle nå det gå, han hadde jo ikke skjønt poenget med lagspill og kunne verken holde eller ta imot en ball. Men Per ville spille handball og det skulle han da sannelig få lov til å prøve. Foreldrene stilte opp og ble med på treningen.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

Gleden var stor da de så hvilken trener det var, for trener Trine var opptatt av at ALLE hadde noe å bidra med, uansett. Og for noen var det bare litt mer oppmuntring og trening som skulle til.
Laget skulle gå sammen to og to og sende pasninger til hverandre. Det syntes ikke Per var spesielt moro, for han klarte ikke å kaste ballen mer enn ca 2 meter og da brukte han begge hendene. Ikke klarte han å ta imot ballen heller, den glapp bare ut av hendene hans. Riktig frustrerende var det.

Men treneren oppmuntret Per gang på gang, og plutselig etter flere slike treningsøkter klarte han endelig å ta imot ballen. Han klarte også etter hvert å kaste ballen med høyre hånd akkurat som handballspillerne gjør.

Etter 2 ukers trening var det tid for sesongenes første kamp. Og allerede fikk Per spille siste halvdel av begge omgangene, for Trine ment at alle skulle få spille uansett. Etter 1 ½ måned med trening var det på tide med cup, og selvfølgelig skulle Per også være med å spille. Far ble med til cupen for å hjelpe Trine med ungeskokken.

Mor var hjemme og var veldig spent på hvordan dette skulle gå, hvor mye Per fikk spille. For han var jo ikke det man kan kalle god, men han hadde en vilje til å få dette til. Per og far oppdaterte mor med sms og telefoner flere ganger pr dag, og lørdag var det klart at de skulle spille søndag morgen om finaleplass for sin gruppe. Og laget vant og gikk videre til finalen. Spenningen var til å ta og føle på, og gleden var kjempestor da Per og laget hans vant finalen. De skulle hjem med edel gullpokal og medaljer i bagasjen.

Mor og flere andre foreldre ønsket å sette fokus på ungdommene som kom hjem fra cup. De stilte med fakler, flagg og blomster, lokalavisa var varslet og sto også i velkomstkomiteen.
Denne høsten lærte Per og foreldrene mye av treneren, nemlig at har du trua, kan du klare alt. For Trine var ett stå på menneske som viste at også på idrettsbanen trenger ikke alle være kjempegode, og alle er like verdifulle. Det er viktig å sette fokus på det de er gode på, og Trine oppdaget jo raskt at Per var helt suveren å bruke som ”frimerke”, for fikk han beskjed om å passe på en motspiller gjorde han det. Og alle lag har gode spillere som plutselig får seg ett frimerke…
Takk Trine for at du viste oss at det var mulig.

I 2012 var Vårres engasjert av Erfaringskompetanse for å samle inn historier ved hjelp av medlyttfunksjon. Hverdagshistoriene handler om mestring og vendepunkt på skolen, fritidsaktiviteter, på butikken og fra livet generelt.
Prosjektleder: Turid Oldervik
Prosjektmedarbeidere: Elen Cathrine Hopen Furunes og Mona Breding Lersveen

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.