Åpning for et yrkesliv

Jeg vil dele min historie og erfaring med dere som pårørende til en psykisk syk gutt på 20 år. Ble engasjert da jeg leste kronikken i Aftenposten fra forskerne ved Frischsenteret, torsdag 26.juni 2014. Saken handlet om effekten av ulike arbeidsrettede tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne og som mottar avklaringspenger.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

Min sønn mottar i dag avklaringspenger (AAP), og har vært i jobb for å få arbeidstrening, sosial kompetanse og muligheter for fast jobb senere.

Han slet tidlig i barneårene med å skrive, tegne, klippe og bygge ting og hadde motoriske vansker. Han hadde et variabelt stemningsbilde. På skolen ble dette en utfordring og på hjemmebanen i form av oppmuntring, hjelp og bekreftelse, for å motiveres til å jobbe. Han ble en gutt som aldri klarte å finne sin plass. Pga. sosiale problemer, det at han ble mobbet og at han heller ikke følte han klarte å lære noe i skolen, har han fra ungdomskolealder hatt hyppig skulk. Det var også konflikter og disiplinproblemer. Han startet på videregående tre ganger, men droppet ut hver gang. Min sønn ble til slutt utredet gjennom distriktspsykiatrisk senter (DPS) og fikk diagnosen paranoid schizofreni.

Som pårørende har det vært kjempetøft og fulgt min sønn på denne reisen. Jeg har vært fortvilet, sint og flau i møte med det offentlige hjelpeapparatet. Litt skamtynget også pga å ha et barn utenfor normalområdet sammenlignet med andre barn og deres foreldre. Mange ganger har jeg tenkt” hva er galt med barnet mitt” Men, jeg har stått på, ringt, skrevet brev, møtt opp på møter og vært en del av hele denne prosessen. Stilt spørsmål, krevd svar og samarbeidet så godt jeg har kunnet med alle. Når diagnosen ble et faktum, kom tårene og fantastisk å få et svar på hvorfor ting har vært så vanskelig. Min sønn er annerledes, men et godt menneske.

Han går til psykolog en dag i uken hos DPS og tar medisiner for sin diagnose. Han får avklaringspenger og målet er å få fast jobb gjennom arbeidstiltak hos NAV. Ble engasjert som pårørende når jeg leste artikkelen i aftenposten fra forskerne ved Frischsenteret. Tenkte at jeg måtte dele vår opplevelse av hvordan det har vært for oss.

Min sønn har kun hatt et engasjement i en butikk på tre måneder. Jobben fikk han gjennom sin NAV kontakt som følger han opp på arbeidstiltak. Han måtte slutte i jobben pga at han jobbet for tregt (bivirkninger av medisin) og hadde gitt uttrykk for sin bekymring på opplæring av betalingsterminalen. Han fikk ikke fortsette. Jobbsøkere med bedre arbeidsevne stod i kø. Nå har han ingen jobb og har gått hjemme uten arbeid i snart halvannen måned. Det er ikke bra. Vi vet alle at det å være en del av samfunnet, være i jobb og knytte kontakter, være sosial og betydningsfull gir helsegevinst. Jeg kjenner min sønn så godt at jeg ser at det ikke er bra for han å gå hjemme uten å ha noe å stå opp til og være en del av. Det er sommer og ferietid. Stillinger er besatt av sommervikarer som har en god arbeidsevne og er ressurssterk.

Min erfaring som pårørende til en psykisk syk med nedsatt arbeidsevne er at disse fantastiske menneskene blir så fort som mulig en del av samfunnet. Gi dem en jobb/ kurs hvor de kan bli verdsatt, oppleve verdighet, øke sin kompetanse og oppleve inkludering. Vi alle trenger å være en del av helheten. Det er plass til alle. Skulle bare ønske at de fleste utenfor normen blir fanget opp tidligere. Nav som jobber med bedrifter i forhold til arbeidstiltak/ kurs: Jobb mer effektivt, kartlegg tidlig arbeidsevne og få flest mulig ut i arbeidslivet. Samarbeid med DPS og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), PPT og HVPU raskt og oversiktlig. Arbeidsevnen kan bli bedre med tilrettelegging og tidlig oppfølging av de som samfunnet tror bare er vanskelige, late eller dumme. Det er mange som kan bidra til å holde samfunnet i gang og vi er alle gode til noe. Skillet mellom de som evner og har gode muligheter kontra de som ikke evner, må ikke bli for stort.

Anonym forfatter

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.