Besteforeldre som ressurs for unge med ADHD og asperger

For noen år tilbake arrangerte ADHD Norges fylkeslag en kurskveld for besteforeldre til barn med ADHD. Invitasjoner ble sendt ut og en fagperson hyret inn for å snakke om diagnosen og hvordan det påvirket barna og familiens hverdag. Ideen for ett slikt kurs var med bakgrunn i at mange foreldre fortalte om problemer med å få besteforeldre til å forstå hva barna dere slet med.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

Noen kunne fortelle om at det nesten ikke var kontakt lengre fordi det hadde være en del heftige diskusjoner om barns oppdragelse og folkeskikk. Ett annet problem var der hvor besteforeldre i beste hensikt forverret sine barnebarns problemer for de skjemte de bort på feil områder. Dette medførte at det ble en belastning i familien når barnet kom hjem igjen, for å ta ned problematikken igjen. Dog var de aller fleste enige om at besteforeldrene var en stor ressurs, men da med noen endringer måtte til. Ett annet element som vanskeliggjorde dette med å få besteforeldre til å forstå barnas problematikk og hvordan håndtere dette, var dette med barn- foreldrerelasjoner. Flere syntes det var vanskelig å lære opp sine egne foreldre i hvordan håndtere og oppdra barn, og noen hadde noe dårlige erfaringer med dette.

Det møtte over 40 besteforeldre den kvelden. Langt over hva en hadde håpet på. Men det viste jo at det var interesse for ett slikt kurs. I første økt fortalte fagpersonen om diagnosen generelt og ga praktiske eksempler på hva utslag dette kunne gi. Videre koblet han dette opp mot eksempler på hvordan en kunne håndtere eller unngå nevnte situasjoner. Besteforeldrene satt lydhøre i rommet, noen nikket, noen noterte men alle fulgte nøye med hva foreleser snakket om.

Det var lagt opp til en god pause med enkel bevertning. Da gikk praten på kryss og tvers og besteforeldrene delte erfaringer seg i mellom. Jeg ruslet litt i rundt og fanget opp litt løsrevet hva det ble snakket om; « Ja, så er det faktisk noe som heter ADHD da.» «Nå først skjønner jeg hvorfor dattera mi er så mye sliten, og hvorfor.» «Jeg kjenner igjen mye av det han snakker om, men jeg har ikke tenkt over at jeg ofte har gjort vondt verre» Men oppi det hele var det mye skryt og mange gode historier om barnebarna deres, så det var tydelig at selv om det føk og røk rundt disse barna, så banket besteforeldrehjertene for disse barna.

Neste økt var det fritt frem for å ta ordet, dele erfaringer og komme med innspill og spørsmål. Mange av spørsmålene gikk på hvordan legge best mulig til rette for sine barnebarn som slet med ADHD. Noen kom også med gode erfaringer på hva de hadde gjort for å håndtere vanskelige situasjoner, hvorpå de nå var litt stolte av at de faktisk hadde gjort det rett uten å ha visst hvorfor.

En bestemor meddeler at kurset hadde vært veldig nyttig, for nå skjønte hun hvorfor hjemmet til datteren hennes ikke var like striglet som hun selv såg for seg ett hjem skulle være. Det hadde vært en del heftige diskusjoner mellom henne og datteren, når hun hadde nevnt frempå om skitne vinduer og slikt. «Jeg ønsket jo bare å si i fra slik at hun kunne gjøre noe med det før andre såg de. Ikke ante jeg at det var fordi hun hadde mer enn nok å stri med. «Nå skjønner jeg jo hvorfor vindusvasken ikke blir prioritert, hun har jo mere enn nok med å ta vare på barnebarnet mitt.» Kurset hadde gitt henne en innsikt i datterens hverdag som hun ikke hadde vært bevisst på. Så i stedet for å komme med kommentarer og slikt neste gang, ville hun tilby henne hjelp i stedet.

Det var mange spørsmål om hvordan de best mulig kunne legge til rette for sine barnebarn, for de som besteforeldre hadde man jo en usagt rett til å skjemme bort også. Det ble mange matnyttige diskusjoner dette temaet, og mange dro hjem denne kvelden med gode tips og en god forståelse for hvordan de og barnebarna kunne ha gode stunder i lag. Og ikke minst en tanke om at de i tillegg hjalp sine barn med ett pusterom i en hektisk og utfordrerne hverdag.

Det kom tilbakemeldinger fra noen av foreldrene etter dette besteforeldrekurset, og de var udelt positive. Ett kurs på noen få timer hadde utgjort en stor forskjell for mange av de berørte familiene. «Nå er det godt å komme hjem på søndagsmiddag til mor, for jeg slipper å sitte på nåler i frykt for at gutten braker løs» Flere opplevde også at besteforeldrene hyppigere stakk innom, tok med seg barnebarna eler var til hjelp på andre områder.

I 2012 var Vårres engasjert av Erfaringskompetanse for å samle inn historier ved hjelp av medlyttfunksjon. Hverdagshistoriene handler om mestring og vendepunkt på skolen, fritidsaktiviteter, på butikken og fra livet generelt.
Prosjektleder: Turid Oldervik
Prosjektmedarbeidere: Elen Cathrine Hopen Furunes og Mona Breding Lersveen

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.