En selvskaders beretning

Maria forteller om egne erfaringer med selvskading, om behandlingene, om arrene, om kanaliseringen av indre smerte gjennom selvskading og om hvorfor hun skader seg selv.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

Jeg går jeg rett inn på badet, låser døren og finner frem barberhøvler. Setter høvelen mot huden på underarmen og lager fine risp som blør…..

Det gjør jeg etter inspirasjon fra et amerikansk TV program om ungdom som selvskader. Det jeg ikke vet har jeg egentlig ikke vondt av. Mulig at 13 åringer ikke har så godt av å se slike TV programmer.

Og det måtte bli tatt dødsens alvorlig. Disse katteklorene jeg påførte meg selv var da ganske så uskyldige. Men det syns ikke barne- og ungdomspsykiatrien. Hvorfor selvskader du ??? spør barnepsykologen meg. Men jeg har ingen svar annet enn at jeg vet at det er andre ungdommer i andre land som også gjør det. Senere får jeg vite at det eksisterer hundrevis av teorier om selvskading. Det eksisterer vel like mange teorier om det som det finnes selvskadere.

Selvsagt skal det sies at mine katterisp ikke på noen måte kan sammenlignes med alvorlig selvskading. Dette var begynnelsen…. Selvskading er ikke bare fysisk slik mange tror. Det er også mange måter man kan skade seg selv psykisk på også ved å gjøre destruktive handlinger mot seg selv og å gjøre destruktive handlinger mot seg selv i relasjoner til andre. Å leve på en måte som gjør vondt, å handle på en måte som skader psyken eller å la andre skade seg.

Jeg erfarte seinere i livet at jeg selvskadet på andre måter enn før (ikke med barberhøvel) fordi jeg ønsket å straffe meg selv. Ja jeg var rett og slett sint på meg selv. Som tenåring selvskadet jeg ikke alene hele tiden…min venninne og jeg selvskadet sammen. Og tenk hun hadde skalpeller…ja til helvete med de sløve høvlene. Gjett hvem det var som måtte få skylden for alt??? Jo, det var jeg som kledde meg i svart hele tiden, som hørte på Nirvana og bar på den indre smerten.

Jo det var visst jeg som påvirket, ja det var meg som dro min venninne med på alt. Og det ble nødvendig å hindre oss i å være sammen. Jeg hadde mye smerte i meg og selvskading ble en måte å kanalisere smerten på. Rødt blod pipler frem på mine underarmer og det svir…

Jeg vil at det skal svi. Jeg vil vise verden at det gjør vondt når knopper skal briste…det gjør vondt å gå fra barn til voksen. Det er bare grungbandet Nirvana som synger…synger om smerte etter min mening. For det er smerte i meg som må få ord som må formidles som må sees. I dag selvskader jeg ikke. Føler fortsatt smerte…men lar den komme ut i tårer. Slik at de tunge følelsene renner vekk som en foss. "LOVE YOUR SELF; DO NOT HATE"

Maria Therese Totlandsdal er kvinne på 32 år som er glad i skrive. Hun er utdannet helsesekretær, men arbeider for tiden i en stall( er veldig glad i hester). Maria har lang brukererfaring fra psykiatrien. I dag er hun medlem av brukerforeningen WSO, hvor hun også er styremedlem for foreningens Oslo- og Akershuslag. Maria er veldig engasjert i sosialt og politisk arbeid i forhold til mennesker med psykisk lidelse.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.