Fra byliv til sjarmerende retro på landet

Her forteller Mona M. Aune om livets vendepunkter siden sist. Nå er hun i full gang med oppussing av et sjarmerende hus på landet. Aune ønsker også å realisere flere av sine drømmer, mens det å være i naturen har blitt viktig for henne.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

Det var en gang en liten kvinne som reiste til Canada for å leve i et buddhistisk kloster i minimum ett år, men etter litt over tre måneder valgte hun å reise tilbake til Norge.
Siden hun skulle ankomme gamlelandet like oppunder jul, og hun ikke hadde penger til depositum, fant hun det best å prøve å skaffe seg et bosted gjennom å annonsere på finn.no. Responsen på annonsen var overraskende stor. I klosteret begrenset det seg litt med hensyn til bruk av pc og telefon, så da hun fikk tilsendt bilder av en ny leilighet i hovedstaden til en bra pris i forhold til kvadratmeter og standard, så slo hun til og sa ja, takk!

Da hun ankom hovedstaden i desember og fikk se leiligheten i virkeligheten, syns hun at hun hadde vært riktig heldig da det virket enda bedre enn på bildene.
Den lille kvinnen satte i gang med arbeidet som skulle til for å lage seg et hjem. Med litt fra hvert prestegjeld, og med innkjøp av ting og tang i flotte farger til for eksempel 10 og 20 kroner, skapte hun seg et koselig hjem.

Men det skulle vise seg at lydisolasjon imellom leilighetene manglet. Det betydde at kvinnen kunne høre absolutt alt fra familien på fire som bodde rett over. Ikke bare litt lyd, men det var som om hun bodde sammen med familien.

Kvinnen følte det spesielt vanskelig at hun ikke kunne ha telefonsamtaler uten at huseieren over kunne høre hvert eneste ord.Altså ikke noe privatliv. Og det var vanskelig å få nok søvn og hvile når de høylytte samtalene eller diskusjoner pågikk fra tidlig morgen og til sen kveld eller natt. Etter litt att og fram valgte hun å levere oppsigelse uten å ha skaffet annen bolig.
Kvinnen satte atter inn en annonse på finn.no, og responsen var stor. Spesielt fra utleiere i områder rundt hovedstaden.

Et tilbud pekte seg ut ved lav husleie, faktisk 4000 kr mindre enn for leiligheten i hovedstaden. Den lille kvinnen gjorde noen søk på nettet for å finne ut det hun kunne om dette lille tettstedet . Hvordan det var med offentlig kommunikasjon, gåavstand til busstopp og togstasjon osv. Jo, dette var fortsatt interessant!

Hun kontaktet huseier og gjorde avtale om visning.

Huset fra 70- tallet hadde en beboer i 1.etasje, og hybelen som var til leie viste seg å være på loftet. Da eieren åpnet døra kjente den lille kvinnen at det luktet vondt. Det var vegg til vegg tepper på gulvene. Det var ikke bad, men et dusjkabinett på loftsgangen, samt et toalettrom med bare kaldtvann i servanten. Kjøkken, soverom og stue – alt med lav takhøyde, skråtak og trehvite vegger.
Selv om leiligheten luktet og standarden er lavere enn det som er vanlig i dag, så tenkte hun at her går det an å lage et koselig hjem. Men det ville selvfølgelig innebære en del arbeid.
Tidlig i april gikk flyttelasset til det nye hjemmet. Hun skrubbet og vasket skap, skuffer og vegger på kjøkkenet, for å få det i gang til matlaging og som hovedbase når annet arbeid skulle gjøres.
Gulvene i stua og på soverommet var så skadet at huseier var noe skeptisk til at den lille kvinnen ville klare å slipe de fine med bare en liten håndpussemaskin. Men huseier fikk seg en hyggelig overraskelse. For etter mange, mange timers arbeid som resulterte i hovne håndledd og fingre så ble gulvene riktig flotte.

Siden kvinnen ikke betalte depositum, var avtalen at hun skulle betale maling til frontene på kjøkkeninnredningen og maling til tak og vegger på soverommet. Men da huseier fikk se hva Magika fra tryll hadde gjort med gulvene, så sponset han maling likevel.

I dag er mye gjort. Stue- og soveromsgulv skal mettes, soveromsveggene skal få det tredje strøket med maling, en hylleordning skal settes opp over servanten på toalettet, taket på loftsgangen skal vaskes, frontene påkjøkkeninnredningen skal grunnes og males, og alle dører i leiligheten skal males hvite osv.

Hun får ikke lov til å male de trehvite veggene, men det går fint. Leiligheten har ikke bad, men dusjkabinett med dårlig trykk på vannet plassert på loftsgangen. Alt er litt retro men egentlig veldig sjarmerende da den lille kvinnen ser at alle disse – lavere standard- tingene gjør henne mer oppmerksom. Når hun må jobbe litt ekstra for de selvfølgeligste ting, så er hun her og nå!
Det nydelige er også at den lille kvinnen bare kan spasere ut av gården, over en grusvei og der rett foran henne er det en andedam med et andepar som gjerne spiser brød rett fra hånda. Her er et yrende fugleliv, og hun kan høre hanen gale hver morgen.

Noen dager spises frokosten på et retro kjøkken som oser av hyttestemning. Også tar hun med en termos med kaffe, går rett ut av døra og inn i skogen. Finner seg en stubbe å sitte på, og bare er.
Utpå formiddagen rusler hun hjemover. Hun kjenner at fuglesangen hun tok inn fra skogene nå er i henne. Det er som om fuglene i skogen har tatt bolig i hjertet hennes og de synger.
Det skal sies at hybelen ikke lukter lenger. Den dufter deilig rent av grønnsåpe og geranium.
Kvinnen fortsetter arbeidet i dagene fremover. Men eventyret slutter ikke her – det begynner hver dag!

Mona M. Aune har i hele sitt voksne liv slitt med depresjoner, og har flere erfaringer fra psykiatrien og det psykiske helsearbeidet. Hun har brukt medisiner, men har selv klart å bli helt medisinfri. I sine bedringsprosesser har hun brukt flere alternative metoder, blant annet kostholdsendringer.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.