Livet med diagnose paranoid Schizofreni

Les Lines erfaringer fra hun fikk diagnosen paranoid Schizofreni i 2005. Line skriver også om hvilke faktorer som spiller inn om hun har en god eller dårlig psyke.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

Ingen arv, ikke stoff , ingen vond barndom og heller ikke mistrivsel førte til diagnosen paranoid Schizofreni, hva var det da ?
Jeg fikk diagnosen i 2005. Aldri tenkt tanken på psykisk helse eller sykdom før. Studerte i Australia og etter 3 mnd lå jeg inne på psykiatrisk avdeling med vrangforestillinger og psykiateren mente det var paranoid schizofreni, noe jeg har benektet i lang tid.

Jeg tenker nå at jeg har en psykisk helse å ta vare på. Jeg må leve etter noen forhåndregler og jeg må hele tiden tenke forebygging.
Det psykiske helsefeltet blir ofte sett på som skremmende for mennesker som har for lite kunnskap om feltet. Jeg velger å se på mine erfaringer som POSITIVE den dag i dag.
Verdien i det som er gratis versus matrielle goder.

For meg er det STRESS, FORHÅPNINGER, DÅRLIG KOSTHOLD/TRENING, DIVERSE HORMONELLE FORANDRINGER og LITE SØVN som er faktorene som spiller inn om jeg har god eller dårlig psyke.
Jeg vil påstå igjen at livet mitt er blitt bedre igjennom knall tøffe perioder med sykdom, tøffe sykdoms perioder. Resultatet er gode verdier, verdiene i det som er gratis og tiden til å kunne nyte stillhet.
Verdien av å kunne føle glede når et menneske smiler til deg. Verdien av å kunne glede seg over å lytte og forstå et annet menneske. Verdien å kunne nyte nysgjerrigheten, lekenheten og utviklingen til et barn. Verdien i de gode samtalene med mennesker du er glad i. Verdien å kunne klare å ta i mot hjelp fra andre. Verdien å kunne glede andre. Verdien å kunne nyte en kopp kaffe ute mens fuglene synger og blomster og trær spirer . Verdien å kunne se at ro, stillhet og avkobling kan bety mye. Turer i naturen, avslappende musikk ,en god bok, en lang løpetur som gir positiv energi.
Å planlegge , strukturer og lage litt rutiner faktisk fører til trygghet og mestringfølelse.

Ja noen får faktisk psykisk sykdom uten arv, stoffmisbruk og vond traumatisk barndom. Jeg er en av de ”uheldige” som måtte oppleve denne typen sykdom. Men jeg sitter faktisk igjen med en mer voksen, avslappende, mer selvtillit og positiv opplevelse. Jeg klarte ikke å innse dette før tre sykdomsutbrudd og tre lange perioder for å komme tilbake til god psykisk helse.
Jeg personlig tror at jeg alltid vil ha en stor sårbarhet for å kunne utvikle symptomer på sykdom igjen og jeg har min diagnose med meg resten av livet. Men jeg er ikke diagnosen, jeg er meg selv med en fysisk og psykisk helse som må pleies og tas hensyn til.

Jeg er stolt av meg selv, jeg stolt av å kunne fortelle at psykisk syke mennesker må igjennom knall tøffe perioder og utfordringer som gir kunnskap og forståelse om andre ting enn materielle ting, karriere og jaget på enda noe større hele tiden.

Line Hansen (pseudonym) er ei jente på 30 år som har slitt med psykisk sykdom i over 8 år. Hun brenner for rettferdighet og indre verdier. Line er mor og samboer til verdens beste mennesker. Hun ønsker å engasjere seg i feltet om psykisk helse, siden hun mener det er for lite brukerkunnskap. Hun vil også videreformidle hvor viktig fagfeltet er, og ikke bare fokusere på negative ting.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.