Medlytter

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

Jeg  kjenner ei voksen dame som er trygg, glad og fornøyd med livet sitt.

Hun har egen leilighet i et lite bofellesskap og fast jobb.  Et trygt nettverk rundt seg som aldri er langt unna.  Men, veien fram til dagen i dag har vært noe kronglete.

Ved skolestart ble det klart at livet kom til å by på noen ekstra utfordringer.  De første skoleårene gikk stort sett bra.  Så kom det noen vanskelige år før det plutselig dukket opp en fantastisk lærer.  Hun så ”hele jenta”.  Så at det måtte en annen opplæring til for at denne spesielle eleven skulle få et verdig liv.  Denne læreren fikk også de andre elevene med på laget, slik at det ble et unikt miljø i klassen.  Trivsel fremmer læring, det vet vi alle, og her dro alle elevene i klassen nytte av at læreren brukte noen måneder på å få til et godt klassemiljø-

Resten av grunnskolen ble en positiv opplevelse for jenta og foreldrene.  Det første året på videregående ble det tull igjen.  Vi foreldre følte at nå presset skolemyndighetene igjennom et opplegg som ikke tok hensyn til jentas forutsetninger. Men, opplegget var der fra før og da slapp man å tenke nytt.  At det er økonomien som bestemmer det vet vi fra før.

Heldigvis var det andre fagfolk vi kunne samarbeide med de siste 3 årene av videregående.  Det ble fine år og for første gang fikk hun en individuell opplæringsplan som det faktisk gikk an å evaluere underveis.

Så ble det folkehøgskole i nabokommunen.  Peder Morsets Folkehøgskole der det er omvendt integrering, flest elever med nedsatt funksjonsevne og resten av elevflokken er ”såkalt” normale. En berdre overgang til selvstendig voksenliv kunne hun ikke fått.  I løpet av det året ble det opprettet kontakt med hjemkommunene som skulle legge til rette for jobb og egen bolig.

Jobb ble det i vernet bedrift og der jobber hun fortsatt.  Er nå en av veteranene som aldri skulker en arbeidsdag og er flink til å ta seg av nykommere.  Etter hvert ble det også egen leilighet hvor hun trives veldig godt.

Selvsagt ligger det mye arbeid bak for at damen nå er kommet så langt, både av henne selv, nærfamilien og mange dyktige medmennesker vi har møtt  gjennom årene som  har gått.  Men, i dag er jeg sikker på at vi har gjort mye riktig underveis og da er det vert alt vi har strevet med.

Det er godt for oss foreldre å høre henne si når hun har vært hjemme noen dager på julebesøk.  ”Nå flytter jeg hjem.  Jeg har jo også pyntet til jul”.

Hilsen en mamma.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.