Om brukermedvirkning og barn

En gutt jeg kjente hadde store problemer på skole. Han hadde ADHD og flere diagnoser i tillegg. Skolen hadde prøvd ut flere tiltak men lite nyttet. Nå gikk gutten i 4 kl og han var søkt inn på en spesialskole noen mil unna. Han fikk plass, men skulle ikke begynne der før til høsten, da skoleåret var på hell. Skolen hadde derfor denne siste perioden lagt vanlig skolegang for gutten på is.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

De hadde heller latt gutten få være noen timer i lag med læreren i håndverk, og utover det var han med assistenten på forskjellige ting. Jeg hadde møtt gutten og assistenten i sentrum noen ganger, hilst og vekslet noen ord. Men jeg hadde stusset litt over at gutten nesten krympet seg og det virket nesten som om han syntes det var ubehagelig å møte kjentfolk.

Ved en senere anledning ble jeg stående å prate med gutten alene. Jeg kjente godt til gutten og at han hadde eget opplegg for skolen denne perioden før sommeren. Det ble derfor at jeg i samtalen spurte om hvordan det gikk på skolen. Da synker gutten sammen og ser på meg med tårer i øynene og sier lavt « Jeg er for dum til å få lov til å gå på skolen jeg..»

Gutten var tatt ut av vanlig skole i beste hensikt, men det var ingen som hadde tenkt over hvordan han selv oppfattet denne ordningen. Han trodde at han var så dum at skolen hadde gitt han opp, og derfor bare gikk rundt på legd der det passet. Da skjønte jeg plutselig hvorfor gutten hadde reagert sånn som han gjorde når vi møttes i sentrum midt i skoletiden. Gutten skjemtes, for da ble det jo synlig for alle at han var for dum til å gå på skolen. Skoleelever skal jo ikke gå og vase rundt om i skoletiden, må skjønne.

Etter dette møtet tok jeg kontakt med mor til gutten og fortalte hva tanker gutten satt med. Hun ble jo like forferdet som jeg ble, og hadde nok heller ikke tenkt over at gutten hadde den opplevelsen av skoletiltakene. Det var jo gjort i forsøk på at gutten skulle ha det bra, men hadde altså gitt motsatt effekt.

Det endte for så vidt godt, for man hadde noen møter med gutten slik at han fikk være med på å si noe om hvordan skolehverdagen han skulle være. Og ikke minst at han skjønte hvorfor, slik at han slapp å gå rundt å tro at han var for dum til å få gå på skolen slik som alle de andre barna.

I 2012 var Vårres engasjert av Erfaringskompetanse for å samle inn historier ved hjelp av medlyttfunksjon. Hverdagshistoriene handler om mestring og vendepunkt på skolen, fritidsaktiviteter, på butikken og fra livet generelt.
Prosjektleder: Turid Oldervik
Prosjektmedarbeidere: Elen Cathrine Hopen Furunes og Mona Breding Lersveen

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.