Psykisk helsearbeid i Vest Agder

Oversikten er et samarbeidsprosjekt mellom LPP Vest-Agder og ROM. Det som har skapt behovet for denne oversikten er at det psykiske helsearbeid i dag er så omfattende og under stadig endring slik at verken pasienter, pårørende eller fagpersoner lenger har den hele oversikt over det som skjer. Målgruppen er først og fremst LPPs egne medlemmer, men den kan også være aktuell for

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

Kommentarer og rettledning til oversikten over det psykiske helsearbeid
Oversikten er et samarbeidsprosjekt mellom LPP Vest-Agder og ROM. Det som har skapt behovet for denne oversikten er at det psykiske helsearbeid i dag er så omfattende og under stadig endring slik at verken pasienter, pårørende eller fagpersoner lenger har den hele oversikt over det som skjer. Målgruppen er først og fremst LPPs egne medlemmer, men den kan også være aktuell for pasienter og pårørende som ikke er medlemmer av LPP, fagpersoner og sentrale instanser.
Oversikten er basert på en innholdsfortegnelse med kapitelinndeling som henviser til de enkelte avsnitt i oversikten. Hovedavsnittene har følgende inndeling:
LPP Vest Agder
Kommunene i Vest-Agder
Klinikk for psykiske helse (KPH)
Den tverrfaglige utdannelsen for HiA/UiA
Fylkeslegen
Kontrollkomisjonen
For å unngå gjentagelser er det ved de andre hovedavsnitt henvist til avsnittene under LPP.
Oversikten inkluderer primært LPP Vest-Agder og har her følgende kategorier:
Informasjon om LPP
Møter, seminarer og andre tilbud til LPP
Generell brukermedvirkning
Individuell brukermedvirkning
Systematisk brukermedvirkning
Det som er tatt med i oversikten omfatter først og fremst de viktigste og mest aktuelle sakene og altså ikke alt som LPP har vært engasjert av siden opprettelsen.
For en rekke av avsnittene er det til slutt henvist til vedlegg med nummer som da kan fremkalles. Hensikten med dette opplegget er å ikke belaste den primære oversikten med for mye plass. Gjennom hele dokumentet er det laget koplinger til både internett og til vedleggene. Disse linkene har annen skriftfarge og er understreket. Linkene aktiveres ved å stå med markøren på linken, holde ned ctrl. og trykke på venstre musetast.
Det er en forutsetning at oversikten holdes ved like og oppdateres med tiden fordi det psykiske hjelpearbeid er under stadig endring. Dette krever et fortsatt samarbeid mellom LPP og ROM. Dette gjenspeiler seg også i henvisningene som av og til er merket med ”Senere” med eller uten nummer. Her venter man på nye data, eller de nødvendige data har enda ikke latt seg fremskaffe.
Oversikten kan inneholde feil eller mangler som bes meddelt av nye lesere på LPPs mailadresse: lppva@lpp.no
I. LPP Vest-Agder

1. Formål og grunnregler
Foreningens formål skulle fremgå av grunnreglene, men et par forhold bør fremheves.
LPP er godkjent som brukerorganisasjon og medlem av FFO. Men de pårørende fungerer ofte i en dobbeltrolle. De opptrer på vegne av pasientene som er de primære brukere. Samtidig trenger de også selv å bli oppfattet som brukere som følge av den store belastningen og ansvaret det er å ha alvorlige sinnslidelse i egen familie. Det andre forholdet er at de alvorlig sinnslidende oftest har eller har vært igjennom en psykose. Men de utgjør bare en mindre del av det totale antall sinnslidelser som først og fremst omfatter de lettere og moderate former av depresjon og angst og som oftest blir behandlet av fastlegene.
Organiseringen av LPP på landsbasis er basert på fylkenivået. Hvis det er flere lokalforeninger innen et fylke, må disse derfor lage et samarbeidsorgan som representerer dem utad.
Denne oversikten omfatter ikke barn- og ungdom og den virksomhet som er underlagt avdeling for rus- og avhengighetsbehandling. Grenseoppgangen mellom generell psykisk lidelse og avhengighet er noe uskarp og basert på faglige kriterier.

LPP Vest-Agder tilbyr:
Om å være pårørende
Om Landsforeningen for pårørende innen psykiatri
Medlemsbladet ” PsykOpp”
Tilbud til pasienter og pårørende
Undervisning om psykiske lidelser. Foredragsholdere.
Samtalegrupper. Temamøter. Kurs og seminarer
Pårørende som en ressurs.
Pårørende som brukerrepresentanter
Taushetsplikt for tillitsvalgte og ansatte
Vedlegg 1: Vedtekter for Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri.
Vedlegg 2: Retningslinjer/vedtekter for fylkesstyrer i LPP.
Vedlegg 3: Vedtekter for LPP Vest-Agder 2009.
Vedlegg 4: Brosjyre for LPP landsforening.
Vedlegg 5: Brosjyre for Vest-Agder LPP.

2. Ekspedisjons-og postdata for LPP
I 2010 er kontoret betjent tirsdag og torsdag kl. 10.00 – kl. 14.00 og etter avtale.
Postadresse: LPP – Vest-Agder, Frivillighetens Hus, Solbergveien 14, 4615 Kristiansand, Tlf. 47468419. E-postsadresse: lppva@lpp.no

3. Økonomi
3.1. Bidrag til LPP
Kontingenten for 2010 er kr. 250,- for enkelt medlem og kr. 375,- for to i samme familie.
60 % av kontingenten går til landsforeningen og 40 % til lokalforeningen.
Kommunene er nå av Staten pålagt å ha brukermedvirkning innen det psykiske helsearbeid. Ellers har de mistet retten til opptrappingsmidler.
Foreningen fikk inntil 2007 et direkte årlig bidrag fra Sørlandet Sykehus på kr. 150.000,-. Dette er nå kuttet ut. Til gjengjeld fikk LPP tilskudd fra Helse Sør Øst: kr. 30.000,- i 2008, kr. 40.000,- i 2009 og er lovet kr. 45.000,- i 2010. Bidrag fra Helse Sør Øst må det søkes om på forhånd hvert år. Dessuten er LPP blitt avlastet av ROM for noen utgifter. Økonomien er med andre ord blitt noe svekket i forhold til tidligere år.
Vedlegg 16: Regnskapet for 2009.
Vedlegg 38: Budsjettforslag for 2010.
3.2. Brev fra LPP om de øremerkete midler for 2009
En større del av de øremerkede midler for 2009 til Sørlandet Sykehus ble ikke brukt i 2009, men i stedet anvendt til andre formål ved sykehuset. Forutsetningen har vært at midlene skal tilbakeføres til klinikk for psykiske helse (KPH) senere. Problemet har vært om dette betyr et brudd med bruken av øremerkede midler, og debatten har også vært ført nasjonalt og politisk.
Det foreligger en omfattende brevveksling om denne saken mellom LPP sentralt, departementet, Sørlandet Sykehus, KPH og brukerforeningene, inkludert LPP Vest- Agder. Den er for omfattende til at den er vedlagt.
3.3. Svarbrev fra SSHF om de øremerkede midlene for 2009
Vedlegg 53: Svarbrev fra SSHF om de øremerkede midlene for 2009.

4. Nærstående organisasjoner
4.1. Funksjonshemmetes fellesorganisasjon (FFO)
LPP (og Mental Helse) er medlemmer av og har faste representanter i Funksjonshemmedes Felleorganisasjon (FFO). FFO er organisert på tre nivåer: nasjonalt, fylke og kommune. De tre nivåene synes å fungere relativt selvstendig og noe uoversiktlig i forhold til hverandre. I Vest-Agder er det en fylkes-FFO og flere kommunale FFO, inkludert Kristiansand FFO. LPP er i hvert fall medlem av fylkesforeningen, men har deltatt lite aktivt i foreningen. Ytterligere informasjon på internett.
4.2. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder
Dette er et fylkespolitisk organ med representasjon etter innstilling fra de lokale foreningene. Representantene fungerer i 4 år. Rådet arbeider for å legge føringer/signaler for politikerne angående de aktuelle sakene.
Ytterligere informasjon: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kan bestilles fra Helsedirektoratet v/Trykksaksekspedisjonen. E-post:Trykksak@ helsedir.no
Vedlegg 7: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest Agder.
Vedlegg 12: Kommunale råd for funksjonshemmede i Vest-Agder.
4.3. ROM Agder
ROM Agder ble startet som prosjekt i 2004. Fra 01.01.08 ble prosjektet avsluttet og ROM Agder gikk over i ordinær drift med målsetting om å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse- og avhengighetsbehandling.
Tiltaket drives av Mental Helse og Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri i samarbeid med Sørlandet Sykehus HF/Klinikk for psykisk helse og Vest-Agder fylkekommune gjennom Partnerskapet for Folkehelse på Agder.
ROM Agder er etablert som eget foretak i Brønnøysund med organisasjonsnummer 989 280 341.
Årsmøtet er øverste myndighet. Den jevnlige driften ettersees av styret som har delegert driftsansvaret til daglig leder. Både styret og årsmøtet består av 2/3 representanter fra brukerorganisasjonene for å imøtekomme direktoratets krav til å være et brukerstyrt senter.
ROM Agder er ikke selv en medlemsorganisasjon, men oppfordrer brukere til å engasjere seg i eierorganisasjonene.
ROM Agders virksomhet skal bygge på selvhjelpsideologi. Det tilbys samtaler, kurs, rådgivning, tilrettelegging og aktiviteter for ulike brukere, og også på tvers av erfaring og fag. Det trengs ingen henvisning for å benytte tilbudene. Målet er at ulike brukerperspektiv skal fremkomme til nytte for aktørene i hjelpeapparatet, og slik at brukere kan gi seg selv hjelp og være hjelp for andre.
Vedlegg 33: ROMs vedtekter.
Vedlegg 37: Samarbeidsvtale ROM/eierorganisajonene.
4.4. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse
I brev av 30.06.04 ga det daværende Kongelige Helsedepartement Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å etablere og gjennomføre prosjekt nasjonalt ressurssenter for bruker- og pårørendekompetanse. Prosjektet ble utarbeidet i tråd med det som er beskrevet i St.prp. nr. 63 (2003-2004). I tråd med proposisjonen ble Mental Helse Norge gitt i oppdrag å utforme og forankre prosjektet. Prosjektet var treårig og ble finansiert gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse. Prosjektet ble evaluert høsten 2008 av SINTEF Helse.
Etter tre år som prosjekt utløp prosjektperioden 31.12.08 og gikk deretter over i en permanent form med eget styre under navnet Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse med forkortelsen NASEP. 01.01.10 erstattes NASEP med kortformen erfaringskompetanse.no. Senteret er finansiert av Helsedirektoratet.
Senteret skal gjennom sin daglige arbeidsform invitere til at bruker- og pårørendeorganisasjoner innen det psykiske helsefeltet kjenner seg som felles eiere av senteret. Senteret skal være et ressurssenter for bruker- og pårørendekunnskap og bidra til gyldiggjøring av denne kunnskapen og for økt kvalitet innen psykisk helsefeltet. Da senteret, fra daglig leder i ROM, fikk høre om dette initiativet fra LPP, ønsket senteret å få tilsendt det ferdige produktet, da senteret anså arbeidet å være av nasjonal interesse.
Oppdrag Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse er en brobygger i møte mellom erfaringskompetanse og fagkunnskap innenfor psykisk helse. Ved å samle, gyldiggjøre og spre erfaringer og fakta gjøres ny kunnskap tilgjengelig for helsesektoren.
Kjerneverdier: Respekt – Åpenhet – Nyskapende
Et helhetlig menneskesyn som bygger på respekt for det enkelte menneske, og dets iboende livsevne.
Åpen dialog utfordrer både brukerkunnskap og fagkunnskap til å få frem et helhetlig bilde. Nyskapende ved å fremme likeverd mellom erfaringskompetanse og fagkunnskap, slik at ny kunnskap kan føre til ny praksis.

Visjon Likeverd mellom erfaringskompetanse og fagkunnskap.
Om Gyldiggjøring av brukerkunnskap
I all individuell utforming av helsetjeneste til den enkelte er det viktig å være klar over at et hvert individ har rett til å være medaktør i viktige beslutninger om eget liv og helse, og at individuell medvirkning gjennom god informasjon og kommunikasjon bør bli bærebjelke i all tjenesteyting. Behandlingsapparatet må struktureres slik at de som arbeider der makter å ta inn kunnskap både fra forskningen og fra klientene/pasientene; to helt sentrale kunnskapskilder.
Å anerkjenne brukerperspektivet betyr for de ansatte å gi slipp på tryggheten ved å «vite best». For å tåle dette over tid, må tapet av trygghet kompenseres, for eksempel gjennom gode veiledningsrutiner og kompetansehevingstiltak, som også stadig bekrefter at ingen er utlært.
I møter mellom brukere og behandlingsapparat må brukerkunnskap anerkjennes som en gyldig og viktig kunnskapskilde. Dette fordrer både kompetanse og trygghet. Det er viktig at slik kunnskap formidles inn i og tas i bruk i medisinske- og helse- og sosialfaglige utdanninger.

5. Møter og andre tilbud til LPP for medlemmene
5.1. Medlemsbladet
LPP gir nå normalt ut minimum to slags skriftlig informasjon til medlemmene:
En enkelt melding av og til fra styreleder om det viktigste som er planlagt og skjer i den nærmeste fremtid. Dette er nødvendig stoff, som det sjeldnere medlemsblade ikke alltid dekker og som heller ikke kan fullt ut erstattes av avisannonse.
Medlemsbladet som utsendes en gang i kvartalet.
5. 2. Medlemsmøtene
LPP avholder regelmessig medlemsmøter i Kristiansand og av og til også andre steder i fylket for at møtene ikke alltid skal foregå i Kristiansand. Møtene tar særlig opp aktuelle spørsmål innen det psykiske helsearbeid. Dette bør sees som et tilbud til medlemmene om faglig informasjon. Enkelte møter, som julemøtene, har også et særlig sosialt formål.
5.3. Lunsjpraten
Hver første lørdag i måneden kl. 12.00 – kl. 14.00 avholder LPP, sammen med ROM, åpne annonserte møter for medlemmene og andre interesserte. Disse er ledet av en fast representant for styret. Det er intet fastlagt program. Formålet er at de fremmøtte kan ta frem personlige eller andre aktuelle spørsmål og problemer innen det psykiske helsearbeid. Møtene har vist seg å fange opp hva som engasjerer enkeltmedlemmer, kan gi nyttig informasjon og fungerer også som en kanal inn til styret. De som møter har taushetsplikt om det som kommer frem.
5.4. Andre interne spørsmål/møter/seminarer/kurser
Det avholdes også av og til andre arrangementer for medlemmene. Disse blir spesielt kunngjort.
5.5. Eksterne møter/seminarer
Medlemmene blir jevnlig invitert til møter/seminarer arrangert av andre instanser innenfor det psykiske helsearbeid. LPP har arbeidet for at det organiseres en samlet oversikt over møter innen det psykiske helsearbeid i Agderfylkene, men dette har foreløpig ikke ført frem.
5.6. Familiegrupper i regi av KPH
Familiegrupper vil si grupper av familier som tilbys samvær hver 14. dag i 2 år. Gruppene ledes av spesielt kvalifiserte fagpersoner. Det beste er om pasientene deltar sammen med de pårørende, men det organiseres også grupper bare med de pårørende.
Vedlegg 8: Flerfamiliegrupper i psykiatrien.
5.7. Akutt ambulerende team
Det er nå opprettet følgende såkalte akutt ambulerende team i Vest-Agder som er organisert i forlengelsen av DPSene.
a. For Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen kommuner
Det arbeider etter henvisning fra lege/psykolog, psykiatrisk sykepleier i kommunen, helsesøster/jordmor og andre med sosialfaglig bakgrunn. Det har egen vakttelefon som er betjent i tidsrommet mandag t.o.m. fredag fra 08.00 til 15.30. Det hadde tidligere åpningstid til kl. 22.00, men etterspørselen så sent på dagen var liten. Teamet har stengt i helg og høytider. Personalet består av 1 psykologspesialist, 1 psykiater i 80 % stilling, 2 psykologer, 1 terapeut, 1 sosionom, 6 psykiatriske sykepleiere, 1 hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri og 1 sekretær.
Teamet møtes hver morgen for gjennomgang av nye henvisninger, og oppgavene blir fordelt mellom teammedlemmene. Pasienten kontaktes pr. telefon og det blir satt opp timeavtale. Det forsøkes alltid frivillige tiltak og man strekker seg langt for å få det til med hjemmebesøk, tilsyn på legekontor eller hos andre samarbeidspartnere pasienten har tillit til. Dersom pasienten er for dårlig til å møte, men likevel ønsker et tilbud, drar man hjem til ham/henne. Teamet kan også samarbeid med pårørende så langt det lar seg gjøre innenfor rammene av taushetsplikten dersom pasienten selv ikke ønsker et tilbud. Teamet samarbeider også med fastleger, psykiatriske sykepleiere i kommunen, helsesøster/jordmor og andre, som personale i boliger og i form av veiledning og råd.
Akuttelefon: 38074356.
b. For kommuner som sogner til Lister DPS
Åpningstiden er mandag-fredag 07.30-15.00. For øvrig yter teamet de samme tjenester som teamet ovenfor.
c. Et tilsvarende team er under planlegging ved Mandal DPS.
Vedlegg 9: Psykiatrisk akutteam.
Vedlegg 10: Rutiner akutteam.
5.8. Samarbeidsorgan mellom Kristiansand kommune og KPH
I 2006 ble det opprettet et viktig samarbeidsorgan mellom Kristiansand kommune og Sørlandet Sykehus, KPH. Formålet med organet er å ta stilling til og anbefale tjenester til personer med behov for sammensatte og langvarige tjenester som må koordineres og krever et samarbeid mellom kommunen og KPH. Gruppen er sammensatt av sentrale fagpersoner fra både kommunen og KPH, og deres konklusjon for den aktuelle pasient er bindende for begge parter. Den instans som melder saken er ansvarlig for saksforberedelsene. Avtalene skal være troverdige og gjennomførbare.
LPP har vært representert i planarbeidet for organet, men brukerne er ikke med under selve saksbehandlingen. Pasienter/pårørende kan heller ikke selv fremme saker for organet. Det må skje gjennom fagpersoner som pasient/pårørende har kontakt med. Under arbeidet i utvalget kan det søkes kontakt med brukeren som eventuelt også kan innkalles til utvalget. Det er klageadgang, men organet er ikke noen direkte klageinstans. Det har så langt vært gode erfaringer med organets arbeid.
Vedlegg 11: Rammebetingelser for samarbeidsorgan.
5.9. Dialogkonferanse mellom KPH og kommunene i Agderfylkene
I forlengelsen av avtalene mellom KPH og kommunene om rutinene overfor pasienter/pårørende holdes årlige dialogkonferanser for eventuelt å endre avtalene og for andre spørsmål av interesse. Brukerne ble invitert til siste konferanse uten talerett, men fikk likevel talerett. Brukerforeningene arbeider med saken for om mulig å få en bedre organisering og har orientert Fylkeslegen om saken.
5.10. Legevakten i Kristiansand
Legevakten i Kristiansand er en interkommunal legevakt som også dekker en rekke av nabokommunene (kfr. vedlegg 36). Legevakten er en kommunal helsetjeneste for sykdom og skader som må behandles så raskt at fastlegen ikke kan benyttes og pasienten derfor ikke kan vente til neste virkedag. Det henstilles til publikum å ringe på forhånd. Telefonen er betjent av sykepleier.
Legevakten er på hverdager åpen fra kl. 16.00 til kl. 08.00 og dessuten fra fredag kl.16.00 til mandag kl. 08.00. Fredag, lørdag og søndag kl. 16.00 – 22.00 har legevakten også tilbud om samtale med psykiatrisk sykepleier. Da tidligere kjennskap til pasienten er spesielt viktig hos psykiatriske pasienter, er det en stor fordel om man i stedet kan vente til fastlegen blir tilgjengelig. Nærmere informasjon fremgår av vedlegg 36.
Vedlegg 36: Kristiansand kommune Legevakten.
5.11. Sentral telefon for henvendelse ved akutte situasjoner
Det vurderes nå om det bør opprettes en sentral telefon som pasienter og pårørende kan henvende seg til om råd i akutte situasjoner.
5.12. ACT teamet
ACT-teamet har til særlig oppgave å gi tilbud til de pasienter som ikke har vanlig oppfølging. Teamet gir tilbud om helhetlige behandlings- og oppfølgingstjenester. Teamet oppsøker pasientene aktivt og kan treffe pasientene hjemme og på jobb/der pasienten oppholder seg. Tilbudet er ikke tidsavgrenset.
ACT-teamets målsetting er å bidra til:
at pasienten får eller opprettholder en meningsfull hverdag i eget nærmiljø
at pasienten får bedre livskvalitet
at pasienten får bedre utbytte av sosialt liv
at pasienten kan gjøre bruk av annet hjelpeapparat
at pasienten gis tilbud om helhetlige behandlings- og oppfølgingstjenester.
at pasienten bedre kan få til det han/hun ønsker og gjøre seg til ”herre i eget liv”
ACT-teamet jobber med fokus på:
kartlegging av pasientens sykdoms- og livssituasjon
medikamentell behandling
undervisning av pasient og pårørende om sykdom og behandling
familiestøtte
arbeid og meningsfull aktivitet/hverdag
integrert behandling av rusavhengighet ved behov
støtte til gjennomføring av daglige gjøremål
ACT-teamet er tverrfaglig sammensatt for å sikre at pasienten får den hjelpen vedkommende trenger. Pasienten vil i første omgang få to kontaktpersoner, men vil etter hvert bli kjent med hele teamet på 10 personer. Teamet er i utgangspunktet tilgjengelig på dagtid, men ved behov vil det eventuelt kunne gjøres avtaler utenom dette. Prosjektperioden er 3 år.
5.13. Tandem
Dette er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene og KPH. Det er noe uklart hvordan dette prosjektet har utviklet seg videre.
5.14. Fylkeslegen i Vest-Agder
Fylkeslegen i Vest-Agder er underlagt fylkesmannen i Vest-Agder og utøver en kontrollfunksjon i form av helsetilsyn overfor kommunene i fylket og helseforetakene.
Hva denne omfatter, fremgår av oversikten på internett www.helsetilsynet.no, nasjonalt
og i Vest-Agder. E-postadresse: postmottak@helsetilsynet.no
LPP har spurt fylkeslegen om foreningen som rutine kan bli oversendt tilsynsrapportene når de foreligger. Svaret har vært at disse foreligger på internett og at foreningen kan finne dem der. Dette betyr at LPP må følge kontinuerlig med på internett da vi oftest ikke vet når og hvor kontrollene blir gjennomført, og resultatene av dem har stor interesse for foreningen. Dette må nå organiseres på en eller annen måte av LPP eller ROM.
Fylkeslegen holder jevnlig konferanser med kommunene for å følge opp om de ivaretar sitt ansvar for de sinnslidende. Her blir også brukerforeningene invitert, og bør delta. Det er derfor meget viktig at LPP registrerer disse møtene og sørger for at foreningen er representert.
Fylkeslegen har også brukermøter to ganger i året med brukerorganisasjonene og rusfeltet (Mental Helse, A-larm, LPP, Røde Kors og ROM-Agder)
Vedlegg 52: Til fylkeslegen. Tilsyn med det psykiske helsearbeid i kommunen.
Vedlegg 54: Fra fylkeslegen. Fylkeslegens tilsyn med det psykiske helsearbeid i kommunene.
Vedlegg 6. Brev fra fylkeslegen til LPP/Arne Schjøth. Diverse informasjon.
Vedlegg 58: Rundskriv fra Helsetilsynet vedr. utskrivning av pasienter fra døgnopphold i psykisk helsevern.
5.15. Pasient- og brukerombudet
Det psykiske helsearbeid kommer nå også inn under pasientombudet. Pasientombudet for Vest-Agder tlf. 38176920. Nærmere informasjon

6. Brukermedvirkning
6.1. Generelt. Brukermedvirkning er nå juridisk stadfestet som en rettighet og omfatter både somatikk og psykiatri/psykisk helsearbeid. Det skilles mellom brukermedvirkning på individ- og systemnivå. Innen det psykiske helsearbeid gjelder individnivået pasienten og dennes pårørende og er særlig knyttet til individuell plan og ansvarsgruppe. Medvirkning på systemnivå omfatter all brukermedvirkning hvor vedkommende opptrer på vegne av den gruppen/foreningen vedkommende tilhører og for pårørende altså LPP.
Brukermedvirkning på systemnivå forutsetter at foreningen til enhver tid har oversikt over hvilke medlemmer som representerer foreningen og hvor de representerer. Dette har dessverre sviktet flere ganger. Det må derfor innskjerpes overfor de som representerer LPP at de avklarer dette med styreleder/styret. Det er også forutsetningen at vedkommende av og til rapporterer kort til styreleder om det som skjer på det aktuelle området.
LPP har deltatt i en rekke prosjekter og utredninger både innen fylke og kommuner inkludert de følgende.
Vedlegg 19: Oversikt over noen prosjekter LPP har deltatt i.
Vedlegg 20: Spørsmål som har vært oppe i LPP i forskjellige sammenhenger.
6.2. LPPs representanter i kommunene
LPP har nå fått egne representanter i alle kommunene i Vest-Agder. De skal først og fremst fungere som kontakt mellom LPP medlemmene i kommunen, kommunens fagpersonale og administrasjon, det lokale DPS og LPPs DPS representant. Det betyr å fange opp problemer som pasienter og pårørende har i forhold til kommunen. Det kan gjelde bolig, faglig oppfølging, bidrag til LPP og andre problemer. Kontakt med den kommunale sykepleier for å få et bilde av situasjonen er derfor viktig. Det er også av betydning å komme med innspill tidlig nok under budsjettbehandlingen – dvs. allerede tidlig på høsten før det aktuelle budsjettåret. Kontaktene bør også støtte LPPs kontaktperson overfor det lokale DPS og slutte opp om de lokale møtene. Kontakten med hovedforeningen er også viktig.
Kommunekontaktene ble engasjert for ca. 3 år siden, men de har hittil dessverre ikke blitt fulgt tilstrekkelig opp av LPP. Det ble da sendt et forslag til daværende styreleder om oppfølging, men uten at noe særlig har skjedd. Det er derfor viktig å komme videre med denne saken.
Vedlegg 31: Kommunekontakter i Vest Agder.
Vedlegg 32: Brev til kommunerepresentantene fra LPP.
6.3. Kvalitetsutvalget i LPP
LPP har opprettet et kvalitetsutvalg på 3 medlemmer som har til oppgave å engasjere seg i alle slags spørsmål som vedrører kvaliteten på det arbeidet som institusjoner og fagpersoner utøver. Dette omfatter både innførte faglige rutiner og behovet for nye rutiner. Utvalget kommer med egne orienteringer for medlemmene.
6. 4. Individuell brukermedvirkning
6. 4.1. Individuell plan
Fagpersonale ved KPH og/eller kommunen har nå plikt til å tilby pasientene en individuell plan som følger dem senere. Pasientene er ofte ikke informert om eller motivert for individuell plan, men behøver ikke dermed å være direkte negative til en slik plan. Det er derfor viktig at fagpersonale og eventuelt pårørende tar initiativet og psykologisk-pedagogisk overfor pasienten peker på verdien for alle parter av en individuell plan..
Vedlegg 15: Brosjyre fra Sosial- og helsedirektoratet om Individuell plan.
6.4. 2. Ansvarsgruppe
Hvis pasienten samtykker, bør det også opprettes en ansvarsgruppe. Gruppens formål er at pasienten, de pårørende og de fagpersoner som har med pasienten å gjøre sammen kan drøfte de aktuelle spørsmål vedrørende den faglige oppfølgingen og de forskjellige sider av pasientens livssituasjon. Foruten pasienten er de primære deltagere i ansvarsgruppen fastlegen, den kommunale psykiatriske sykepleier, de pårørende og ideelt sett og i hvert fall ved behov den psykiater som er anbefalt i epikrisen til fastlegen fra KPH. Det vanligste er at den kommunale sykepleier er leder av gruppen. Ved behov kan det innkalles andre aktuelle personer som sosionom, psykolog eller andre.
Ansvarsgruppen er viktig fordi den foruten kontinuitet skal sikre koordinering og samarbeid om pasienten. Det bør derfor unngås at pasienten separat har kontakt med andre fagpersoner som psykolog eller privatpraktiserende psykiater. Disse bør heller delta i ansvarsgruppen. Den individuelle planen er integrert i gruppens arbeid og blir endret ved behov. Det skrives referat fra møtene.
Et viktig spørsmål er hvem som har ansvaret for at det blir organisert en ansvarsgruppe. For pasienter som utskrives fra KPH, er det KPH som ut fra gjeldende retningslinjer har dette ansvaret. For pasienter som i den senere tid ikke har vært innlagt KPH, er det kommunens ansvar. Men det virker som disse retningslinjene ikke alltid blir fulgt opp i praksis.
LPP Vest-Agder har gått sterkt inn for at alle pasienter med mer langvarig og komplisert psykisk lidelse får en fast ansvarsgruppe med sammensetning som nevnt og at det derved bygges bro mellom 1. og 2. linjetjenesten. Det innebærer også at fastlegen blir en kromtapp i en slik gruppe og deltar i gruppens møter. Det mangler dessverre en del på at dette fungerer i praksis. Særlig fastlegens rolle er nå tatt opp som et problemområde både lokalt og sentralt. Fra Helsedirektoratet er det nylig kommet en større utredning om dette:
14
”Allmennlegetjensten og psykisk helse”. LPP arbeider nå med å forbedre praksisen på dette området. Det henvises nærmere til vedleggene.
Hvor gruppen møtes, kan avhenge av hvor i ”systemet” pasienten for tiden befinner seg. Aktuelle møtesteder er pasientens bosted eller fastlegens kontor. Det vil spare fastlegen for tid hvis man kan møtes på fastlegens kontor.
Angående vedlegg, se pkt. 6.5.2.
6.4. 3. Avtaler mellom KPH og kommunene om spesielle kvalitetsrutiner
Det er inngått skriftlige avtaler mellom KPH og kommunene i Vest-Agder om viktige kvalitetsrutiner. De omfatter følgende: Generell samarbeidsavtale. Samarbeidsavtale inn- og utskrivning, inkludert individuell plan. Samarbeidsavtale pårørende-, familie og nettverksamarbeid. Samarbeid innen kompetanseutvikling. Disse avtalene blir forhåpentlig ajourført for å bli i overensstemmelse med rutinene ved KPH og Helsetilsynets retningslinjer. LPP arbeider med dette spørsmålet.
Vedlagte avtaler mellom KPH og kommunene:
Vedlegg 13: Inn- og utskrivning, inklusive individuell plan.
Vedlegg 14: Samarbeidsavtale innen kompetanseutvikling.
6.5. Brukermedvirkning i kommunene på systemnivå.
6.5.1. Organiseringen av kommunene i forhold til DPSene
Kommunene i Vest-Agder sogner til de forskjellige DPSer i henhold til det følgende:
Lister DPS med kommunene Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal.
Mandal DPS med kommunene Mandal, Marnardal, Lindesnes, Åseral og Audnedal.
Mandal DPS er administrativt underlagt DPS Strømme som også omfatter Vennesla og Kristiansand øst. DPS Strømme skal dekke døgn- og dagplassene for Mandal DPS, mens poliklinikken ved Mandal DPS blir lokalisert ved det gamle Mandal sykehus.
Solvang DPS med kommunene Kristiansand/sone sentrum/Vågsbygd, Songdalen og Søgne. Ettervernspoliklinikken ved Solvang skal også dekke ettervernet for Strømme DPS, men ikke for Mandal DPS.
Strømme DPS med Kristiansand kommune: sone Lund og Strømme og med Vennesla kommune. Er også sengeavdeling for Mandal DPS.
6.5.2. Fastlegenes rolle ved psykiske lidelser
Det er en prioritert oppgave for det psykiske helsearbeid å involvere flere av fastlegene i oppfølgingen av de tyngre sinnslidende. LPP har engasjert seg i dette arbeid i første omgang med Kristiansand kommune og KPH. Hvordan dette bør skje, fremgår av vedleggene og rapporten fra Helsedirektoratet.
Vedlegg 25: Fra Arne Schjøth til Odd Kjøstvedt av 4.4.08 om strategidokumentet fra KPH og fastlegene i Kristiansand.
Vedlegg 26: Brev fra Arne Schjøth til dr. Linda Stray Hoel av 06.11.08 om fastlegenes rolle ved pasienter med alvorlig sinnslidelse.
Vedlegg 27: Brev fra LPP til Helse- og sosialsjefen i Kristiansand av 24.09.09 med kopi til klinikksjef Anders Wahlstedt, KPH.
Vedlegg 28: Brev fra Arne Schjøth til Odd Kjøstvedt av 11.01.10.
Vedlegg 29: Brev fra LPP Vest-Agder til Anders Wahlstedt av 29.12.09 om KPH og fastlegenes rolle ved psykiske lidelser.
Vedlegg 30: Brev fra Arne Schjøth til Odd Kjøstvedt av 22.02.10: Ad Fastlegene.
Vedlegg 55: Orientering til medlemsbladet om fastlegene.
6.5.3. Høringsuttalelser, inkludert til planer for de psykiske helsearbeid i flere kommuner
LPPs høringsuttalelser til kommunenes psykiatriplaner kan fås ved henvendelse til LPPs kontor i Frivillighetens Hus.
6.5.4. Etterlysing av hva som er skjedd med planen for psykisk helsearbeid i Kristiansand
LPP har purret på hva som har skjedd med planen for psykisk helsearbeid i Kristiansand kommune i eget brev.
6.5.5. Informasjon fra LPP til medlemsbladet om 3 saker
Gjelder problemer i forhold til Kristiansand kommune, samarbeidsorganet mellom Kristiansand kommune og KPH, og akutt ambulerende team.
Vedlegg 24: Informasjon fra LPP til medlemsbladet om 3 saker.
6.5.6. Direkte kontakt mellom LPP medlemmer og Kristiansand kommune ved problemer
Hvis pasienter og pårørendes har vanskeligheter som ikke løses i ansvarsgruppen, kan saken forelegges direkte for den aktuelle soneleder. Medlemmene oppfordres til å benytte seg av denne anledningen når det er behov for det. Soneledernes data er følgende:
Sentrum/Lund helseenhet: Torstein Westgård, Kirkegt. 11-13, 4611 Kristiansand
Telefon: 38075701
E-post: torstein.westgard@kristiansand.kommune.no
Randesund/Tveit helseenhet: Marit Stangenes. Strømmevn. 83, 4638 Kristiansand
Telefon: 38075905
E-post: marit.stangenes@kristiansand.kommune.no
Vågsbygd helseenhet: Inger Ingebretsen. Postboks 8014, 4675 Kristiansand
Besøksadresse: Dronningensgt. 2
Telefon: 38075841.
E-post: post.vaagsbygd.helsetjeneste@kristiansand.kommune.no
6.5.7. Kommunens organer og møter for det psykiske helsearbeid i følge psykiatriplanen
Brukerorganisasjonene er med i alt systematisk plan- og evalueringsarbeid som gjelder psykisk helsefeltet. De har faste representanter i diverse styringsgrupper.
Kristiansand kommune holder to slags regelmessige møter hvor brukerne er representert:
1. Fagråd for voksne og barn/unge. Fagrådet er nå organisatorisk delt mellom disse to fora. Begge bar hvert sitt møte en gang i halvåret. De er tverrsektorielle og har en fast sammensetning av medlemmer, men andre kan innkalles ved behov. De har en rådgivende funksjon. Saksområdene omfatter implementering av tverrsektorielle tiltak i vedtatte planer, utviklingsområder, planarbeid, kompetanseutvikling og samarbeidsutvikling på tvers av forvaltningsnivåer. Det blir ikke oppgitt rutinemessig på noen av møtene udekkede behov når det gjelder boliger og psykiatriske sykepleiere, men dette er naturlige områder for drøfting og ligger inn under møtenes fokusområder. Det samme gjelder budsjettet for det følgende år.
2. Helseledermøtene med ansvarlige enhetsledere i H/S sektoren med ansvar for området psykisk helse. Saksområder ellers ikke oppgitt. Møtene avholdes ukentlig. LPP inviteres til disse møtene en gang hvert semester og kan da ta opp aktuelle spørsmål.
6.6. Brukermedvirkning i KPH på systemnivå
6.6.1. LPPs brukerrepresentanter overfor DPSene
DPSene inntar nå en sentral posisjon mellom KPH og kommunene. Pasienter som har vært innlagt ved PSA, overføres oftest først til det DPS som har ansvaret for den videre oppfølging. LPP har derfor nå ordnet med en egen kontakt overfor hvert DPS og som er bosatt i det aktuelle DPS område. Hvem som er kontakter: se pkt. 8.
6.6.2. LPPs brukermedvirkning overfor 1. og 2. linjetjenesten
Organiseres primært rundt DPSene etter følgende opplegg:
LPPs kommunale kontaktpersoner organiseres samlet rundt sine respektive DPSer. De enkelte kommuners LPP medlemmer med sin LPP representant overfor DPS vil fungere som en samlet enhet rundt det aktuelle DPS. Dette DPSet har hovedansvaret for oppfølgingen av pasientene i kommunene etter utskrivning fra KPH. LPP- kontakten bør samarbeide med de lokale medlemmer og det lokale DPSet om aktuelle spørsmål og problemer som melder seg i dette viktige leddet mellom 1. og 2. linjetjenesten. Det søkes regelmessig og ved behov å avholde møter mellom alle parter. Problemer som ikke blir løst lokalt, bør forelegges for LPP Vest- Agder. Dette bør bidra til å bygge bro over det problematiske kunstige skille mellom 1. og 2. linjetjenesten. Kommunerepresentantene blir ikke sittende alene, men kan drøfte problemene med de andre innen gruppen. Reiseavstandene vil også bli meget kortere for mange enn om alle skulle samles på ett sted som i Kristiansand. Slike møter kan også utvides ved at alle medlemmer av LPP i vedkommende distrikt blir invitert. Derved blir det lokale LPP arbeidet ytterligere styrket slik LPP ellers går inn for. Avstanden til hovedforeningen vil for noen bli lengre, men dette kan motvirkes ved at representanter for hovedforeningen deltar på de lokale møter. Dette opplegget forhindrer heller ikke at det i tillegg kan avholdes fellesmøter for alle kommunekontaktene i fylket.
6.6.3. Brukerrepresentasjon ved ledermøtene ved KPH
Ledermøtene avholdes ved Sørlandet sykehus, Kristiansand og Arendal annenhver gang og vanligvis hver 14. dag innenfor vanlig arbeidstid. Det har vært innført en rullerende brukerrepresentasjon etter følgende opplegg: Deltagende foreninger: Mental Helse Vest-Agder, Mental Helse Aust-Agder, A-larm, LPP Vest- Agder, LPP Aust-Agder. Periode for deltagelse: 1 1/2 år. To av foreningene deltar av gangen. Fra nyttår 2010 er Mental Helse Aust-Agder fortsatt representert i 1 år, og LPP Vest-Agder i 1 ½ år. Foreningenes representanter bør normalt være til stede ved møtene. Medlemmene av ledermøtene har ikke vararepresentanter. Representantene kan selv fremme forslag om saker som ønskes tatt opp. Det er meget viktig at de som for tiden er representert, konferer med de øvrige foreninger om saker av felles interesse og ellers holder kontakt. Det sendes ut saksliste og møtereferat som også sendes til alle brukerforeningene. LPP representant i ledermøtene, se pkt. 8.
6.6.4. LPPs medlemmer inviteres til å delta i psykiatriens kvalitetsarbeid
Nærmere informasjon i vedlegget.
Vedlegg 23: Våre medlemmer inviteres til å delta i psykiatrisk kvalitetsarbeid.
6.6.5. Høringsuttalelse om Strategiplanen 2009-2014 for Sørlandet HF
Strategiplan SSHF
Vedlegg 17: Høringsuttalelse fra LPP til Strategiplanen 2009-2014.
Vedlegg 18: Brev fra LPP ad Strategiplanen 2009-2014.
6.6.6. Brev fa LPP til KPH om utredning av 1.gangspykose
Vedlegg 40: Plan for utredning av 1. gangs psykose.
Vedlegg 21: Fra LPP om Plan for utvikling av 1.gangs psykose på Agder.
6.6.7. Brukerdeltagelse i Fagrådet ved KPH
Dette har to brukerrepresentanter, men for tiden ingen fra LPP. Det er noe uklart hvordan brukerrepresentasjonen her organiseres.
Fagrådet har ansvaret for de gjeldende faglige rutiner ved KPH og har månedlige møter samme dag som ledermøtene. Leder har inntil nå vært overlege Dokka. Det skrives saksliste og referat fra møtene. Det har to relativt faste brukerrepresentanter som hittil ikke har vært fra LPP, men LPP har likevel hatt god skriftlig kommunikasjon med Dokka.
KPH har et stort antall faglige rutiner som foreligger på en egen hjemmeside. Av tekniske grunner har disse dessverre hittil ikke vært tilgjengelige utenfor KPH. Man får bare overført de rutiner som man spesielt ber om (kfr. avtale mellom KPH og kommunene om særlig viktige rutiner).
Vedlegg 42: Mandat fagråd.
Vedlegg 43: Referat fra møte 07/08 i fagrådet.
6.6.8. LPPs kontakt med kvalitetsutvalget ved KPH
Dette har ansvaret for å kontrollere at de innførte faglige rutiner blir etterfulgt. En slik kontroll inngår nå som et ledd i det samlede kvalitetssystem. LPP Vest-Agder har et eget kvalitetsutvalg som har gjort avtale med leder for kvalitetsrådet ved KPH om at pårørende eller pasienter som mener at gjeldende kvalitetsrutiner ikke er blitt fulgt eller har hatt andre
problemer i forhold til KPH, kan henvende seg til henne. Hun gir da råd og følger eventuelt saken opp videre med rette vedkommende ved KPH.
Vedlegg 23: Våre medlemmer inviteres til å delta i psykiatriens kvalitetsarbeid (gjengitt i medlemsbladet).
Vedlegg 44: Møteinnkalling om Kvalitetsråd.
Vedlegg 45: Referat fra Klinikkens kvalitetsråd.
6.7. Dialogkonferansene mellom KPH og brukerforeningene
Formålet er å gi en anledning til å ta opp aktuelle spørsmål og problemer mellom brukerforeningene og KPH. Disse holdes en gang hvert semester. Det sendes ut saksliste og referat for møtene. Det stiller to representanter fra hver forening. Saker som ønskes tatt opp, bør meddeles på forhånd. Brukerforeningene bør eventuelt samarbeide på forhånd om saker av felles interesse.
6.8. Besøk ved PSA av brukerrepresentant fra LPP
Brukerrepresentant fra LPP har ved flere anledninger besøkt fagpersonalet ved sengepostene og orientert om LPPs oppgaver og de pårørendes behov og erfaringer. Det foreligger ingen faste rutiner, men dette bør følges opp. Postene/avdelingene skal informere pårørende om LPP, men dette synes å ha fungert dårlig.
6.9. Mandat for brukerutvalgene ved Helse Sør-Øst
Det henvises til internett:
6.10 Likemannsarbeid
Likemannskoordinator på KPH er den nylig tilsatte Gunnhild Ruud Lindvig, tlf. 38076336.
Målet er at alle pasienter og pårørende som kommer innenfor klinikkens fire vegger skal få et tilbud om kontakt med en likemann. Pasienter kan spørre primærkontakt eller behandlingsansvarlig om å få en likemann. Pårørende kan ta kontakt med likemannskoordinator.
Alle likemenn stiller på frivillig basis, og dermed vil det variere hvem det er ”å ta av” til enhver tid. Målet er at alle pasienter og pårørende som ønsker det skal få møte sin likemann.
Det er foreløpig noe uklart hvilke funksjoner likemannskoordinatoren vil få.

7. Brukermedvirkning i Referansegruppen for den tverrfaglige utdannelsen i psykisk helsearbeid ved HiA/UiA
Denne referansegruppen har fungert i atskillige år, men med flere omorganiseringer og pauser. Anders Andersen har oftest fungert som leder. Den siste gruppen hadde sitt siste møte våren 2009. Den nye gruppen har ny leder, men er ennå ikke blitt innkalt. Det er usikkert om den nye gruppen får nye statutter og representanter. Gruppens vedtekter og sammensetning må derfor utstå inntil den nye gruppen blir innkalt. Det er imidlertid sannsynlig at gruppen fortsatt får en rent rådgivende funksjon overfor UiA. Det følgende refererer til hvordan den siste gruppen fungerte.
7. 1. Møteopplegg
Gruppen har hatt møter en gang i semesteret, annen hver gang i Kristiansand og Arendal.
7.2. Referansegruppens arbeid
Det legges frem opplysninger om søkerne, de enkelte studietilbudene, pensum og litteratur, osv. Medlemmene kan komme med spørsmål, kommentarer og innspill, og spesielt om emner man mener bør med i undervisningen. Også andre aktuelle spørsmål har vært fremme. Den nye mastergraden og dens innhold har vært drøftet, men den var i prinsippet vedtatt av UiA før den ble diskutert i gruppen. Det har både i og utenfor gruppen vært noe forskjellige oppfatninger om innholdet i mastergraden. Dette gjelder særlig om den bør være teoretisk/vitenskapelig eller mer praktisk/klinisk rettet.
7. 3. Utspill fra LPPs representant i gruppen
LPPs representant i referansegruppen har hele tiden vært den samme. Han har vært bevisst på at han representerer LPP. De viktige utspill til landsstyret i LPP og til fakultetet har styreleder og LPPs representant sammen hatt ansvaret for (kfr. nedenfor). Ellers har han regnet med at de spørsmål som har vært oppe, ikke har vært så lette å vurdere for medlemmer ellers. På årsmeldingene i LPP er disse sakene heller ikke direkte omtalt, men det har vært kunngjort at de som er interessert, kan få nærmere informasjon fra LPP. Forøvrig har hans standpunkter til viktige spørsmål vært underbygd av en rekke uformelle pålitelige kilder som ikke omtales her.
7.3. 1. Innlegg av LPP ved videreutdannelsen
Tidligere fikk LPP tildelt timer ved videreutdannelsen for å redegjøre for LPP som brukerforening og pårørendes erfaringer med alvorlig sinnslidelse i egen familie. Dette ble avtalt direkte mellom gruppens leder og LPPs representant og fungerte meget tilfredsstillende. Men dette opplegget stoppet opp og ble etterlyst av LPPs representant. I første omgang ble det gitt et uklart svar av gruppeleder. I neste omgang ble det informert om at Odd Volden nå var ansatt i 20 % undervisningsstilling ved videreutdannelsen og hadde fått ansvar for opplegget. Dette var LPP som forening ikke blitt informert om, og heller ikke om hvordan undervisningen var blitt gjennomført. LPPs styreleder kontaktet da Odd Volden, og etter LPPs ønske skulle nå LPP bli involvert i gjennomføringen. Da LPP fortsatt ikke fikk høre noe, tok foreningen på nytt kontakt med Odd Volden. Det viste seg da at han hadde sluttet ved HiA, og heller ikke hadde noe med dette opplegget å gjøre lenger. Det var overlatt til Inger Beate Larsen som fortsatt hadde lagt opp denne undervisningen uten at LPP var orientert eller delaktig. LPPs representant i referansegruppen har beklaget dette og forholdet burde nå kunne bringes i orden. Men etter de senere negative erfaringer bør LPP holde denne saken varm. Erfaringen med denne undervisningen fra LPP er at studentene er meget positive til dette brukerinnslaget. Det kan tale for at det bør gjeninnføres og opprettholdes.
7. 3.2. Informasjon om faglige møter/seminarer ved HiA/UiA
Det har tidligere flere ganger skjedd at HiA/UiA-videreutdannelsen har avholdt faglige møter/seminarer uten at referansegruppen har vært informert. Dette har LPP beklaget, og informasjonen synes nå å ha bedret seg. LPP har også fremholdt at dette gjenspeiler et generelt informasjonsproblem innen fagfeltet og har tatt opp saken også overfor ledelsen ved KPH med forslag om en felles møte/seminar-kunngjøringsplass, men intet synes å ha skjedd videre med denne saken.
20
7. 3.3. Konflikt mellom HiA og KPH om videreutdannelsen
I Fædrelandsvennen ble det for en tid siden omtalt at det var oppstått en større konflikt mellom HiA og KPH om videreutdannelsen. De ansvarlige psykiatere og sykepleiere ved KPH mente at studentene fikk for lite kunnskap om blant annet klinikk, akuttpsykiatri, selvmordsfare og medikamenter. Dette problemet var da ukjent for referansegruppen. Det førte til direkte møter mellom de to partene, men uten at referansegruppen ble involvert utover en informasjon om forhandlingene. Denne kontakten synes å ha ført til et bedret samarbeidsklima.
7. 3.4. Fordypning i psykisk helsearbeid for sykepleiere
Konflikten omtalt under pkt. 7.3.3 reiste også spørsmålet om rammeplanen og selve innholdet i den tverrfaglige videreutdannelse. Det kom da etter hvert frem at de statlige midlene bare finansierte de faglige fordypninger som i henhold til rammeplanen var obligatoriske og omfattet ikke fordypningen i psykiatrisk sykepleie. HiA sa de ikke hadde midler til å betale en slik fordypning, og det hadde heller ikke KPH. Det hører med i bildet at den spesielle psykiatriske videreutdannelsen for sykepleiere ble nedlagt etter opprettelsen den tverrfaglige videreutdannelse. Realiteten var derfor at det var vanskelig for sykepleiere å skaffe seg fordypning i psykiatrisk sykepleie.
LPP mente dette var en meget beklagelig situasjon også for pasienter og pårørende. LPP fremholdt spesielt at de psykiatriske sykepleierne i kommunene har en nøkkelfunksjon ved oppfølgingen av våre pasienter og ofte står alene i akutte situasjoner med problemene. De trenger derfor i høyeste grad videreutdannelse også i emner som akutt psykiatri, sykdomsbilder, medikamenter, suicidalfare og tvangsproblemer.
Dette førte til at LPP Vest-Agder ultimo 2006 fremmet dette som sak for landsstyret i LPP. Det har siden ført til en omfattende korrespondanse mellom LPP Vest-Agder, landsstyret i LPP og Norsk Sykepleierforbund. Selv om disse instansene har vært enige i sak, har prosessen videre gått meget tregt, og LPP Vest-Agder vet ikke hvor den nå befinner seg på tross av nylige forespørsler. De som nå bør forfølge saken videre synes å være Norsk sykepleierforbund nasjonalt og lokalt og LPP sentralt.
Denne saken ble lagt frem av LPP i referansegruppen som referansesak, men den utviklet seg til en realitetsdebatt som avslørte liten forståelse for LPPs anliggender fra møteleder og de medlemmer som grep ordet. Det ble til og med stilt spørsmål om LPP hadde støtte fra medlemmene i LPP i denne saken!
Lokalt så dette problemet en stund ut til å løse seg ved at sykepleierstudenter kunne gå det første året på den tverrfaglige utdannelsen ved HiA/UiA og andre året få fordypning i Oslo. Men dette skar seg fordi fordypningen i Oslo også sviktet. Det er mulig problemet kan løses gjennom et regionalt samarbeid med fordeling av de forskjellige fordypningstilbud fordi man ikke kan ha alle fordypninger på hvert sted. Konsekvensen hos oss har vært at flere sykepleiere har søkt Sepreputdannelsen i stedet.
Vedlegg 46: Brev fra Eli Undheim og Arne Schjøth til Landsstyret i LPP om arbeid om Videreutdannelsen i psykisk helsearbeid ”.
Vedlegg 47: Brev fra Arne Schjøth av til styreleder Ropeid i Landsstyret for LPP.
Vedlegg 59: Til Norsk Sykepleierforbund 29.09.07. Rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid.
Vedlegg 22: Haugene LPP 06.07.09 Rapporten om ”Allmennlegetjenesten og psykisk helse”.
Vedlegg 57: Div. mail korrespondanse mellom Arne Schjøth og Jarle Grimstad.
Vedlegg 56: Fra Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe vedr. videreutdanning i psykiatri.
7. 3.5. Grunnlagsproblemene i videreutdannelsen
LPPs representant har lenge erfart at problemene under pkt. 7.3.3 og 7. 3.4 har vært forårsaket av faglige og ideologiske spenninger innen fagfeltet. De er nok tilstede også nasjonalt og antagelig helt inn i departementene, men har særlig manifestert seg ved videreutdannelsen ved HiA. Noe av denne uenighet finnes nok også blant medlemmer av LPP (og ikke minst Mental Helse). Den understøttes nok til en viss grad av profesjonsinteresser. Konflikten i 2006 kom derfor ikke som noen overraskelse. Det har gjennom lengre tid vært ønskelig at disse spørsmålene skulle tas opp lokalt, men det har betegnende nok vært lite interesse for dette. Allerede før den aktuelle konflikten prøvde LPP representant forgjeves å engasjere psykiatere ved KPH i problemene. Et viktig punkt er her hvor meget kapasitet og motivasjon legene ved KPH har til å undervise slik at det skapes en faglig balanse. Det henvises også til gjentatte korrespondanser og meningsutveksling med Anders Andersen som både har vært redaktør av Tidsskrift for psykisk helse og leder av referansegruppen.
Det henvises for øvrig til artikkel av Arne Schjøth i Tidsskift for psykisk helsearbeid nr. 2 2007 som er skrevet for egen regning.
7. 3.6. Høyskolens syn på videreutdannelsen
Betydningen av pkt. 7.3.5. ble bekreftet i Tidsskift for psykisk helse hvor redaktøren i en lederartikkel drøftet spørsmålet om hva som skal forstås ved psykisk helsearbeid. Hans synspunkter her var foranledningen til at LPPs representant sammen med styreleder i LPP sendte et brev til fakultetet med en rekke spørsmål om hva fakultetet her står for. Det henvises til svaret fra fakultetet.
Vedlegg 48: Brev av Arne Schjøth til UiA 17.10.07 ” Videreutdanningen i psykisk helsearbeid ved UiA ”.
Vedlegg 49: Svar 05.11.07 på det foregående fra UiA: Vedrørende videreutdanningen i
psykisk helsearbeid ved UiA.
Vedlegg 50: Brev av Arne Schjøth av 21.01.08 til Anders Andersen: ” Psykisk helsearbeid ved UiA.
Vedlegg 51: Brev av Oddvar Sæther av 01.06.08 til Arne Schjøth.
7.3.7. LPP har bidratt til en rekke prosjekter i regi av studenter ved HiA/UiA
Prosjektene fremgår av vedlegget.
Vedlegg 19: Oversikt over noen prosjekter LPP har deltatt i.
7.3.8.Vurdering av Referansegruppen
Referansegruppen er et rådgivende organ som ikke har beslutningsmyndighet. Hvilken innflytelse organet får er derfor meget avhengig av hvilke spørsmål som tas opp i gruppen og at synspunktene i gruppen bringes videre av møteleder. Dessuten er det mange medlemmer av gruppen med høyst forskjellig bakgrunn, og det er oftest flere som har forfall til møtene. Et annet problem er at mye av møtene går med til informasjon om studentopptakene, pensum, litteratur osv. Det er ikke lett å vurdere hva disse oversiktene innebærer i praksis.

For LPPs brukermedvirkning har det vært en vanskelighet at man til forskjell fra annen brukermedvirkning ikke sitter inne med direkte erfaringer fra undervisningen. Det mest avgjørende er kanskje hva som blir sagt og ikke sagt av foreleserne og deres kompetanse. Det er dessverre eksempler på at forelesere i undervisningen har gitt lettvint kritikk av den faglige profilen ved KPH.
Alt i alt kan man være kritisk og spørre om referansegruppen er et sandpåstrøingsorgan uten særlig reell innflytelse og bare fungerer som en slags legitimasjon for videreutdannelsen. På det siste møtet våren 2009 ble gruppens fremtid drøftet. Denne drøftelsen blir ventelig tatt opp på neste møte, da også gruppen får ny leder. Det har vært vurdert om gruppen gjennom egne utvalg bør legge mer arbeid på spesielle problemer, og eventuelt i samarbeid med andre instanser.

8. LPPs tillitsvalgte og brukerrepresentanter
Styreleder og styremedlemmer foreløpig inntil årsmøtet 2011:
Styreleder: Helge Jørn Stien. Mobil 95042245
Nestleder: Jane Pettersen
Judith Ingebretsen. Kasserer
Borghild Mathisen. Styremedlem
Linda Anita Hansen. Varamedlem1/2 år
Annie Norum. Varamedlem 1/2 år
Elisabeth Lindegård. Varamedlem
Valgkomite, foreløpig inntil årsmøtet 2011:
Dagfinn Eikeland
Magnhild Giil Schjøth
Kontakter ved DPS ene:
Solvang DPS: Bjørg Vegge
Strømme DPS: Borghild Mathisen.
Vollan DPS: Dagfinn Eikeland
Mandal DPS. Bjørg og Jan Lindland
Vedlegg 31: LPP kontakter i kommunene.
Kontaktperson for kommunekontaktene. Magnhild Schjøth
LPPs representant i ledermøtene ved KPH: Borghild Mathisen
LPPs representant i referansegruppen for den tverrfaglige utdannelsen ved UiA. Ikke i funksjon.
LPPs representanter i ROM: Helge Jørn Stien. Vararepresentant: Jan Lindland.
LPPs kvalitetsutvalg: Kirsten Aune, Linda Anita Hansen, Arne Schjøth.
LPP medlemmer som kan holde foredrag. Man forespør styreleder, styremedlemmer eller direkte til aktuelle medlemmer.
23
II. Kommunene i Vest-Agder
1. Kart over kommunene
Kart over kommunene
1.1. Økonomiske bidrag til LPP fra kommunene i Vest-Agder
Kommunene er nå av Staten pålagt å ha brukermedvirkning innen det psykiske helsearbeid ellers har de mistet retten til opptrapningsmidler.
Kommunale bidrag 2009:
Kristiansand kommune: (160.000,-), Hægebostad (3.000,-), Songdalen (5.000.-), Flekkefjord (2.500,-), Kvinesdal (10.000,-), Sirdal (1.000,-), Åseral (4.000,-), Lindesnes (5.000,-), Mandal (25.000,-), Farsund (5.000,-), Søgne (3.500,-). Øvrige kommuner har ikke bidratt.
2. Møter og andre tilbud til LPP for medlemmene. Se kap. 5.1.- 5.14
3. Individuell generell brukermedvirkning generelt. Se kap. 6.1. -6.4
4. Brukermedvirkning i kommunene på systemnivå. Se kap. 6.5.1 – 6.5.10 og kap. 8
5. Persondata og postadresser i kommunene i Vest-Agder
De følgende data gjelder for høsten 2010. Persondataene kan endre seg med tiden.
5.1. Persondata og postadresser for kommunene i Vest-Agder
Vedlegg 34: Kommunene i Vest-Agder.
5.2.Ledere/koordinatorer for det psykiske helsearbeid i kommunene
Vedlegg 35: Ledere/koordinatorer i psykisk helsearbeid – kommunene i Vest-Agder.
5.3. LPPs kommunerepresentanter
Vedlegg 31: LPPs kommunerepresentanter.
6. Psykiatriplanene i kommunene
Audnedal kommune:
Psykiatriplan: Må henvende seg til kommuneadministrasjonen.
Farsund kommune:
Psykiatriplan
Flekkefjord kommune:
Psykiatriplan. Må henvende seg til kommuneadministrasjonen.
Hægebostad kommune:
Psykiatriplan: Må henvende seg til kommuneadministrasjonen.
Kristiansand kommune:
Psykiatriplan
Kvinesdal kommune:
Psykiatriplan: Må henvende seg til kommuneadministrasjonen.
Lindesnes kommune:
Psykiatriplan: Må henvende seg til kommuneadministrasjonen.
Lyngdal kommune:
Psykiatriplan: Må henvende seg til kommuneadministrasjonen.
Mandal kommune:
Psykiatriplan. Må henvende seg til kommuneadministrasjonen.
Marnardal kommune:
Psykiatriplan: Må henvende seg til kommuneadministrasjonen.
Sirdal kommune:
Psykiatriplan: Må henvende seg til kommuneadministrasjonen.
Songdalen kommune:
Psykiatriplan. Må henvende seg til kommuneadministrasjonen.
Søgne kommune:
Psykiatriplan. Må henvende seg til kommuneadministrasjonen.
Vennesla kommune:
Psykiatriplan:
Åseral kommune:
Psykiatriplan: Må henvende seg til kommuneadministrasjonen.
III. Klinikk for Psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH)
1. Institusjoner
KPH omfatter følgende institusjoner for voksenpsykiatri:
KPH er forkortelse for Klinikk for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling.
Se videre Internett: Sørlandet sykehus HF. Klinikk for psykiske helse.
1.1. Psykiatrisk sengeavdeling ved KPH = PSA med følgende poster:
Post 2.1. Spesialenhet for første gangs psykose
Post 4.1. Psykiatrisk spesialenhet for alvorlig sinnslidelse ev. kombinert med
rusmisbruk.
Post 4.2. Sikkerhets- og rettspsykiatrisk enhet.
Post 6.1 og 6.2. Øyeblikkelig hjelp, utredning og diagnostisering.
Post 7.1. Behandling og diagnostisering av eldre over 65 år, inkludert poliklinikk.
Post 7.2. Rehabilitering ved tidligere kjente alvorlige lidelser. Viderebehandling etter
akuttinnleggelse.
Vedlegg 39: Brev fra LPP til KPH om utredning av førstegangs psykose.
Vedlegg 40: Plan for utvikling av tilbudet til pasienter med førstegangspsykose på Agder.
1.2. DPS ene
Utgjør et selvstendig ledd mellom kommunene og psykiatrisk sengeavdeling (PSA) og inntar en nøkkelposisjon innen 2. linjetjenesten og overfor kommunene. Flere av dem har ennå ikke funnet sin endelige form. Hvert DPS har sengeavdeling, dagavdeling og poliklinikk. Sengeavdelingen er særlig beregnet på kortvarige opphold. Pasienter som har vært innlagt i Psykiatrisk sengeavdeling overføres oftest først til den aktuelle DPS før kommunen også kommer inn i bildet.
Lister DPS. Omfatter kommunene Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal.
Mandal DPS. Omfatter kommunene Mandal, Marnardal, Lindesnes, Åseral og Audnedal. Sengeavdelingen er organisert under det nye Strømme DPS.
Solvang DPS. Omfatter Kristiansand, sentrum sone, Songdalen og Søgne. Solvang DPS har dessuten egen rehabiliteringspoliklinikk som også betjener Strømme DPS. Den omfatter pasienter som utskrives under fortsatt tvang, og dessuten pasienter som trenger ekstra tilsyn og oppfølging.
Strømme DPS. Omfatter Vennesla kommune og Tveit, Randesund og Lund av Kristiansand kommune.
Vedlegg 41: Organisasjonskart over organiseringen av KPH.
1.3. Andre avdelinger som ikke er behandlet i denne oversikten:
Avdeling for barn og unges psykiske helse.
Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling.
Barns beste.
2. Møter og andre tilbud til LPP for medlemmene. Se kap. 5 (5.1. – 5.14.)
3 Individuell generell Brukermedvirkning. Se kap. 6 (6.1.-6.4.)
4. Brukermedvirkning i KPH på systemnivå. Se kap. 6.6.1.- 6.6.10 og kap. 8
5. Brukerutvalg for Helse Sør-øst
Se helsesorost.no
IV. Den tverrfaglige videreutdannelse i psykisk helsearbeid ved HiA/UiA
Se kapitel 7 (7.3.1. – 7.3.6.) og kap. 8.
V. Fylkeslegen
Se kapitel 5.12.
VI. Kontrollkommisjonen
Nærmere informasjon
Samlet vurdering av oversikten og spesielt brukermedvirkningen
Oversikten inneholder en stor mengde data. Det er derfor også behov for å redegjøre for noen av de erfaringer som LPP hittil har gjort som forening og spesielt når det gjelder brukermedvirkning.
Brukermedvirkningen er for lengst innført som et viktig prinsipp i det psykiske helsearbeid også i Vest-Agder og nedfelt skriftlig i de angjeldende dokumenter. Det viser at det er en positiv vilje i fagmiljøene til å praktisere brukermedvirkning Det fungerer etter hvert også i praksis på mange områder. Men det dreier seg om en omstillingsprosess for fagmiljøene fordi
en ny samarbeidsgruppe blir trukket inn i det faglige arbeid. Brukerne bør ha forståelse for at denne omstillingsprosessen kan ta tid. Spesielt er erfaringen at det kan gå lenge før brukermedvirkning når ned til grunnplanet. For pårørende kan det være et spesielt problem at de inntil nylig ofte ble regnet for medansvarlige til pasientens sinnslidelse, mens de i dag i stedet bør betraktes som en ressurs som inkluderes i et samarbeid rundt pasienten.

Samtidig møter foreningen her en rekke praktiske begrensninger som har med de pårørendes egen livssituasjon å gjøre. De fleste er foreldre og hører til den eldre generasjon. De er i tillegg ofte utslitte av den praktiske og mentale påkjenning ved å ha alvorlig sinnslidelse i egen familie. De kan ha erfart suicid på nært hold. Flere lider selv av fysisk sykdom. Engasjementet vil derfor ofte knapt nok rekke med til egen pasient.

Eldre pårørende er heller ikke så vant til som de yngre til å fremme egne vurderinger og rettigheter gjennom de rette kanaler. LPP trenger stadig medlemmer som kan representere foreningen utover egen familie. Men medlemstallet er i utgangspunktet begrenset, og det er ikke alle som har anledning til å stille som representanter. Man kan også naturlig føle seg usikker i miljøer dominert av fagpersoner. Søsken av pasienten stiller ikke sjelden meget fortjenestefullt opp også for LPP. Men de er oftest i full jobb uten anledning til å møte innenfor vanlig arbeidstid som er den vanligste møtetid for fagmiljøene. Følgen av alle disse forhold er at LPP har begrensete personalressurser. Dette medfører at foreningen må foreta en bevisst prioritering og kanskje av og til gi avkall på brukerdeltagelse.
Det erfares også at de rutiner som foreslås, ofte er dårlig tilpasset brukernes reelle behov og livssituasjon og lett blir glemt. Det er derfor en erfaring at LPP må følge meget aktivt med og passe på at den formaliserte brukermedvirkning også blir fulgt opp i praksis. Det er også viktig at pårørende bevisstgjøres på sine muligheter og rettigheter når det gjelder brukermedvirkning og ikke bare forteller om sine frustrasjoner på interne møter i foreningen.
For LPP har det lenge vært et problem at det av flere grunner ikke har vært noen fast betjent kontortjeneste. Den bør betales, og foreningen har etter hvert fått begrenset økonomi. Dessuten har det vært vanskelig å få ansatt noen i det hele tatt.
En annen vanskelighet har vært at de enkelte fagmiljøer og instanser ofte sitter i hver sine båser og ikke tenker helhetlig. Dette har LPP en mulighet for å motvirke, men det erfares ofte som en tung prosess. Det gjelder ikke bare forholdet mellom 1. og 2. linjetjenesten, men også innad på de to nivåer. Et aktuelt eksempel er fastlegenes rolle i kommunene.

ROM råd og muligheter (forkortes til ROM – Agder) er et brukerstyrt kompetanse- og servicesenter innen rus- og psykisk helse på Agder.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.