Samtalegruppa

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

Vi er med i en samtalegruppe for foreldre.  ”Barna”, som for lengst er voksne, har forskjellige tilstander, sykdommer, lidelser.  Gruppa har vart i over 20 år, og fremdeles møtes vi ca. en gang pr. måned.

Utfordringene og erfaringene har endret seg opp gjennom årene, men det er hele tiden noe å ta tak i,  noe å diskutere,  noe å rådføre seg med andre om.  Og gleder og sorger som må formidles.  I mange år var det skoletilbudet og hvordan det fungerte eller ikke fungerte som var hovedtema.  Etter hvert har andre tema dukket opp og vi har vært igjennom diverse utfordringer med bolig, arbeid, kjærester, fritid osv. osv.  Noen av barna lever nå i etablerte forhold, andre vil aldri ha muligheten til å komme dit.  De er ulike som alle oss andre.  Vi foreldre er også ulike, har forskjellig behov, forskjellige erfaringer, forskjellige ønsker.  Men vi har det til felles at vi har barn med spesielle behov, spesielle utfordringer og ulike metoder for å løse utfordringer  – erfaringsutveksling har vært et nyttig verktøy for oss alle.  Og som barna har vi som foreldre opp og nedturer.  Vi trenger støtte og vi kan gi støtte til de andre.  Uttalelser som:

”Hva skulle vi ha gjort uten disse barna…”

”Hva skulle vi ha gjort uten samtalegruppa…..”

”Her slipper vi å forklare alt på nytt og på nytt…”

”Alle skjønner hva jeg mener – alle skjønner hva vi snakker om uten lange forklaringer…”

Latter og gråt.  Glede og alvor.  Galgenhumor.

Vi har også blitt godt kjent med barna til de andre foreldrene  og resten av familiene deres.  Det er også søsken, besteforeldre onkler og tanter i disse familiene som alle andre.  Spesielt har søsken og deres situasjon vært et tema gjennom alle år. 

I og med at barna har hatt forskjellige utfordringer har vi som foreldre hatt ulik organisasjonstilknytning.  Dette har også gitt muligheter til forskjellige innspill, og til utallige diskusjoner og meningsutvekslinger.  Selv om vi ikke alltid er enige om virkemidler og metoder har dette vært nyttige erfaringer for oss alle.

En skulle tro at diskusjonen gikk i stå etter hvert.  At vi slapp opp for tema og at erfaringsutvekslingen stoppet opp.  Det har ikke skjedd.  Fremdeles går diskusjonene høyt og engasjert – gjerne flere samtidig – på kryss  og tvers over kaffebordet.  Etter mer enn 20 år….

Hva skulle vi ha gjort uten samtalegruppa?

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.