Skulking i skolen

Skulking i skolen er ett gammelt og kjent problem. Årsaken til at elever skulker kan være mange, noe som gir utfordringer når konsekvenser skal settes.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

Jeg vil tro at den mest brukte konsekvensen er en eller annen form for straff. Men noen ganger kan det å tenke i motsatt retning ha en positiv effekt. I samtale med en lærer fra ungdomstrinnet fikk jeg en litt annen tankegang på dette med skulking og hvordan håndtere dette. Jeg har også hatt en samtale med jenta som i dag er tredd over i de voksnes rekker.

Dette handler om erfaringer gjort rundt en jente med ADHD som frem til ungdomstrinnet låg godt over gjennomsnittet faglig sett. Dette til tross for at hun freste igjennom leksene på ett blunk.
Det begynte så smått i siste del av 8 klasse med skulking av skoletimer. Da gjerne siste del av skoledagen. Det var jo så mye annet gøy å finne på enn å sitte i klasserommet. Da høsten kom eskalerte skulkingen til hele dager og læreren fanget fort opp at jenta også saket akterut også faglig sett. Han prøvde først å snakke med henne, for å få henne til selv å se hvor ødeleggende skulkingen var for hennes framtidsutsikter. Hun sa hun så denne siden av det, men dette endret ikke hennes adferd for etter kort tid var dette glemt og jenta var borte fra skolen igjen.

Læreren hadde noen samtaler med rektor og foreldrene før han på nytt tok en samtale med jenta om hennes skolesituasjon. Normalt sett skulle man vel tenke seg at gjentatt skulking og synkende karakterer medførte en straffereaksjon og ekstratimer i de fleste fag. Men denne læreren hadde en annen tanke om hvordan få jenta inn på rett spor igjen. Gjennom sin kjennskap til jenta koblet opp mot den kunnskapen han hadde om ADHD, kommet frem til at mulig årsak var at jenta kjedet seg på skolen og manglet motivasjon til faglig innsatsI samtalen med jenta fortalte han hva tanker han hadde gjort seg rundt dette med at hun skulket skolen. Jenta bekreftet at læreren var inne på noe der. Hun syntes det gikk så tregt i timene, ble fort rastløs og var lei av den uendelige terpingen på stoff hun allerede kunne på rams. Selvfølgelig skjønte hun at det måtte være slik for det var jo mange som trengte repetisjon for å henge med. Sympati hadde hun og var godt likt i klassen. Men dog ble timene ofte lange og kjedelige. Skulkingene ble nesten en vane tilslutt, for bare tanken på å bli sittende i uendelige timer tok helt overhånd. Hun hadde alltid vært glad i å lese og likte å lære noe nytt. Men kunnskapsgleden hadde druknet i rastløshet fordi hun kjedet seg.

På barneskolen var det friminuttene som berget henne, for da var det full fart i friminuttene med ballspill og aktiviteter. Friminuttene på ungdomskolen var annerledes, der sto men oftest i en klynge og pratet. Da kjente hun energien hopet seg opp slik at det nesten gjorde vondt i kroppen, og da ble skoletimene enda lengre og vanskeligere å holde ut.

Så dreide samtalen inn på veien fremover, hvorpå læreren la frem ett forslag som overrasket jenta. Han ga henne tilbud om en litt annerledes skoleuke, men da med en forutsetning om det ble satt noen krav hun måtte forholde seg til. Hun skulle få utplassering 2 dager i uken på en arbeidsplass av eget ønske, men da med ett ufravikelig krav om at hun møtte på skolen resten av uka. Utover dette måtte hun jobbe godt med fagene på grunn av at hun gikk glipp av mange skoletimer. Rektor hadde gitt klarsignal for ordningen, med en prøvetid på en måned. Ble hun hengende etter faglig, så kunne han ikke forsvare å opprettholde ordningen. Så da var det i bunn og grunn opp til henne, hvis dette var noe hun ønsket skulle vedvare. Denne avtalen syntes jenta var helt grei og det ble ordnet med utplassering tirsdager og torsdager på en gård i tråd med jentas ønsker. Avtalen ble i samarbeid med foreldrene skriftliggjort og dato for evaluering satt.

Etter en måned kunne lærer meddele rektor at ordningen hadde fungert. Jenta hadde møtt på skolen og ikke skulket en eneste time. Bonden var meget fornøyd med hennes innsats på gården og ville gjerne beholde henne videre hvis ordningen ble opprettholdt. Men det beste av alt var at jentas karakterer var kommet opp på det nivået de hadde vært før skulkingen tiltok. Det at jenta møtte på skolen kunne rektor godt forstå, men at det faglige nivået hadde økt på så kort tid, dett skjønte han ikke helt. Hvordan er det mulig når hun fra før hadde hengt noe etter og nå bare har tre vanlige skoledager i uken? Læreren var ikke like undrende til dette, han hadde hatt en tanke om at det faktisk kunne bli slik. Han var jo på forhånd klar over at jenta hadde lett for å tilegne seg kunnskap, i tillegg til at hun var god på å jobbe selvstendig i faglige utfordringer. Han hadde en tanke om at dagene på gården kunne gi henne utløpe for energi, samt gi motivasjon og ny giv til de dagene hun skulle på skolen. Og når hun da hadde bare tre dagen inne på skolen, så ble ikke timene så kjedelig og gjentagende som ved full skoleuke. Hun måtte legge ned en egeninnsats samt følge godt med for å innfri det faglige kravet for å få beholde utplasseringsdagene sine. Læreren hadde sagt til rektor» Jeg valgte å gi henne mulighet for motivasjon, utfoldelse og utløp for energien, slik at de dagene hun var på skolen ble gode.» Videre fortalte han at jenta denne måneden hadde jobbet på høygir for å henge med faglig, hun fikk noe å bryne hodet med.

Læreren hadde forstått at det var monotone skoledager på tomgang som i hovedsak var årsak til at jenta var på randen til å droppe ut av skolen. Jenta fikk beholde ordningen og fullførte ungdomsskolen uten skulking og med gode karakterer. Det var jo heller ingen ulempe for jenta å ha med seg en god arbeidsattest etter to år i arbeidspraksis på gården.

I 2012 var Vårres engasjert av Erfaringskompetanse for å samle inn historier ved hjelp av medlyttfunksjon. Hverdagshistoriene handler om mestring og vendepunkt på skolen, fritidsaktiviteter, på butikken og fra livet generelt.
Prosjektleder: Turid Oldervik
Prosjektmedarbeidere: Elen Cathrine Hopen Furunes og Mona Breding Lersveen

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.