Forskeren forklarer: Ansvarsgrupper uten anerkjennelse er nytteløst og uheldig

I mars i år disputerte Siv Elin Nord Sæbjørnsen for doktorgraden ved Høgskolen i Molde. Doktoravhandlingens tittel var Exploring adolescent service users’ subjective views about participation in ”responsible teams”, som på norsk kan oversettes med ”Utforskning av unge tjenestebrukeres subjektive syn på deltakelse i ansvarsgrupper”.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Til tross for at ansvarsgrupper er mye brukt, er det lite forsket på, spesielt fra unges brukeres perspektiv, sier Siv Elin Nord Sæbjørnsen.

-Hva er prosjektets innhold?

-Jeg har forsket på hvordan ungdommer i barnevernet, som samtidig har behov for psykiske helsetjenester, opplever å delta i ansvarsgrupper. Dette er en tverrprofesjonell samarbeidsform som er mye brukt når barn og unge har behov for flere ulike tjenester, som for eksempel barnevern og psykiske helsetjenester. Det at den unge selv deltar er sentralt i denne samarbeidsformen. Til tross for at ansvarsgrupper er mye brukt, er det lite forsket på, spesielt fra unges brukeres perspektiv. I dette forskningsprosjektet deltok til sammen 29 ungdommer i alderen 13- 18 år, som alle hadde lang erfaring fra å delta i ansvarsgrupper.

-Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

-Det ble brukt både intervju og en forskningsmetode som kalles Q-metode i dette prosjektet. Kort fortalt ble ungdommene bedt om å uttrykke sine opplevelser og oppfatning av alle mulige sider ved ansvarsgruppen sin, hva som fungerte bra eller mindre bra, og hvorvidt de mener at ansvarsgruppen har vært nyttig eller mindre nyttig.

-Hva fant du?

-Ungdommene uttrykte at ansvarsgruppen berørte og handlet om svært viktige og vanskelige sider ved og situasjoner i deres liv. Ungdommene hadde mer eller mindre regelmessig deltatt på møter sammen med mange voksne tjenesteytere, som var satt sammen i team for å hjelpe dem i deres sårbare situasjoner. I ansvarsgruppemøtene ble ungdommenes vanskeligheter og problemer, så vel som ressurser og muligheter, løftet fram og diskutert åpent rundt bordet. Det mest overraskende funnet var at det var så stort sprik i hvordan ungdommene opplevde ansvarsgruppene. En ganske stor del av ungdommene var svært positive og mente at ansvarsgruppen var svært nyttig for dem, men en like stor del var svært negative og mente at ansvarsgruppen ikke bare var unyttig, men tvert imot hadde bidratt til å vanskeliggjøre deres livssituasjon. Suksessfaktorer ser ut til å være blant annet at det er en tillitsfull relasjon mellom ungdommen og minst en voksenperson som har myndighet i ansvarsgruppen, gjerne ansvarsgruppens leder. I tillegg kommer at ungdommen opplever seg anerkjent, hørt og får innflytelse på sin egen situasjon. Funnene taler også for at en ansvarsgruppe først blir en positiv arena for ungdommen, dersom ungdommen selv deltar aktivt. Halvhjertede forsøk på å involvere ungdommer i ansvarsgrupper, det vil si å invitere dem til deltakelse uten å anerkjenne dem og uten å gi dem innflytelse, ser derimot ikke bare ut til å være nytteløst, men også uheldig for ungdommen.

-Hvorfor er dette viktige funn?

-Funnene er viktige av flere grunner. En av dem er at funnene forteller oss at ungdommene sitter med viktig kunnskap og at vi derfor bør ta dem på alvor og inkludere deres synspunkter i forskning. Funnene er også viktige fordi de forteller oss at ansvarsgrupper kan være en effektiv måte for å forbedre livssituasjonen til barn og unge med et mangesidig og sammensatt behov for tjenester, hjelp og støtte. I tillegg sier funnene noe konkret om hva som skal til for at ansvarsgrupper kan bli nyttige og om hva som bør unngås for at de ikke skal virke mot sin hensikt. Hvis disse funnene legges til grunn i retningslinjer, holdninger og praksis, for eksempel ved at det prioriteres ressurser til etablering av en god og tillitsfull relasjon mellom ungdom og ansvarsgruppeleder, samt å anerkjenne ungdommen og gi ham eller henne innflytelse, vil det kunne bidra til at flere unge i sårbare livssituasjoner opplever å få hjelp som nytter.

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

-Ansvarsgrupper er som nevnt mye brukt i Norge. Blant annet brukes ansvarsgrupper hyppig som hjelpetiltak i barnevernet, men likevel finnes det svært lite forskningsbasert kunnskap om dette. Denne doktoravhandlingen bidrar til å fylle kunnskapshullet om ansvarsgrupper generelt og fra ungdommer som tjenestebrukere sin synsvinkel spesielt.

-Hvordan har du ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-I tillegg til at brukermedvirkning er et tema i doktoravhandlingen, har jeg gjennom hele forskningsprosessen lagt vekt på nettopp å få fram ungdommenes (brukernes) synspunkter. Som nevnt har jeg benyttet både intervju og Q-metode. I sistnevnte benyttet jeg ikke spørsmål, men utsagn som deltakerne ble presentert for. Disse utsagnene var i all hovedsak hentet fra svarene som intervjudeltakerne ga. Ungdommene som deltok i Q-studien ble så bedt om å forholde seg til disse utsagnene og rangere dem i forhold til hvor enige eller uenige de var i det som sto på kortet. På den måten kan vi si at brukerinvolvering også ble ivaretatt i utforming av datainnsamlingsverktøyet.

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Siv Elin Nord Sæbjørnsen: Siv.E.N.Sabjornsen@himolde.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv