Åpne dialoger i nettverksmøter

Da Ulla Rosengren leste om den finske professoren i psykoterapi Jaakko Seikkula i 1999 og modellen «åpne dialoger i nettverksmøter» visste hun at det var dette hun ville videreutdanne seg i.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

Fra 2009 har det vært videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse ved DPS, Akershus universitetssykehus, hvor Ulla Rosengren er fagkonsulent. (FOTO: Birgitte Finne Høifødt)

– Seikkula er spesielt kjent for utviklingen av «åpne dialoger i nettverksmøter», særlig innen psykiatrien til behandling av psykoser, forteller hun. ­

-Tankene i boken hans kjentes så naturlig. På et foredrag samme år, med blant andre Seikkula, fikk jeg den samme opplevelsen, dette var veldig spennende!

Et år etter tok teamet på DPS Jessheim, hvor hun arbeidet, metoden i bruk.

Utvider utdanningen fra 2016

– Det var pasienten som eide møte. Med dette som utgangpunkt bygget vi opp en dialogisk praksis i samarbeid med høgskole, sykehus og brukerorganisasjoner, forteller hun.

Det ble også etablert et nettverksforum, med representanter fra kommuner, DPS og brukerorganisasjoner. Arbeidsgruppen har siden den gang hatt faste samlinger.

Fra 2009 har det vært tilbudt videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse ved DPS, Akershus universitetssykehus, hvor Rosengren er fagkonsulent.

I samarbeid med Høgskolen i Gjøvik er fagmiljøet det eneste i landet som driver videreutdanning i metoden. Høsten 2016 utvides utdanningen til 60 studiepoeng.

Alle i målgruppa får tilbud om nettverksmøter

– På avdeling spesialpsykiatri (ASP) ved Ahus har man som mål at alle pasienter skal tilbys åpen dialog i nettverksmøter, sier hun

Som lokal- og områdesykehus skal Ahus levere helsetjenester til ca. 490 000 mennesker, hvor DPS Ahus er det største i landet.

– Kan du nevne noen gode grunner til å velge åpne dialoger i nettverksmøter?

– For det første gir det en mulighet til å snakke om det folk vil snakke om. For eksempel har ingen profesjonelle planlagt på forhånd hva som skal sies.

Hun beskriver dialogformen som «å snakke seg inn i» et problemområdet.

Inn til kjernen i problemet

– Et eksempel er jenta som i utgangspunktet ikke vet hva hun vil snakke om. Å komme inn i kjernen av det som plager er vondt, og tar tid. Gruppa rundt henne begynner derfor først med å fortelle om deres rolle i nettverksmøtet.

– Etter en stund forteller hun hvor veldig ensom hun er. Hun føler seg som «ingen», alle går bare forbi henne. Det berører hele gruppa når hun forteller. Det er tabubelagt å snakke ensomhet.

– En annen grunn til å velge nettverksmøteformen er at metoden har stor innflytelse på egen skjebne. Dette er brukermedvirkning i praksis. Alt skjer i møtet, her har man anledning til å påvirke.

Pårørende inkludert

Som en tredje grunn trekker Rosengren frem de pårørende. De berørte parter, som ofte er de pårørende, får være med og blir inkludert, det er viktig.

-For det fjerde er dette en demokratisk modell. Ved å høre alle historiene fra nettverket får man en helhet, man ser derfor personen i en viktig kontekst.

-En femte grunn til å velge åpne dialoger i nettverk er at dette er en god måte å organisere arbeidet sitt på. Det profesjonelle nettverket samlet får høre historiene.

God samhandling

– For det sjette er dette en god arene for samhandling. Når folk får satt seg ned sammen skjerper man seg, og man kan «snakke sammen som folk».

Den syvende, men kanskje ikke siste grunnen til å velge dialog i nettverk, er at dette er en arena for anerkjennelse og gjensidighet, understreker hun.

Når passer det ikke å bruke åpne dialoger i nettverksmøter?

– Nettverksgrupper kan passe i mange sammenheng, men kanskje ikke innenfor vold og overgrepsproblematikk. For en som har vært utsatt for incest tenker jeg en slik form kan være for traumatisk, mener hun.

I 2014 leder Rosengren 49 nettverksmøter, og har ledet mellom 40 og 60 møter hvert år de siste årene.

Folk lytter til hverandre

– Jeg opplever at folk blir berørt, også de som er skeptiske til nettverksmøter. Jeg opplever at folk lytter til hverandre, og blir mindre opptatt av sin egen agenda. På sitt beste er det som et nytt språk oppstår! Med dette språket glemmer man sin egen agenda og blir en del av nettverket – som sammen utvikler noe nytt.

Når går det galt?

-Å delta i møter på falske premisser, med en agenda om «å ta noen», går aldri bra. Jeg har lært at man skal lytte til magefølelsen sin. Jeg pleier å si til pasientene at alle skal gå ut av rommet som vinnere. Det er ikke et spørsmål hvem som har rett, men å lytte til hverandre, og utvide historien.

Problemene smuldrer opp

De store problemer blir ikke løst, men de løser seg selv opp. Problemene smuldrer opp, forklarer hun.

– Å få oppmerksomhet på din historie er akkurat som en god gråt. Det å få snakke med noen når livet butter betyr ikke at du er så syk at du må legges inn på DPS, men en samtale kan betyr den store forskjellen, og være det vendepunkt som dem det gjelder, sier Ulla Rosengren ved distriktspsykiatrisk senter (DPS) ved Akershus universitetssykehus.

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv