Årets erfaringskonsulent

Astrid Karine Weber har vært erfaringskonsulent i ni år. På høstens samling på Gardermoen ble hun kåret til årets erfaringskonsulent. Det gledet henne stort å få en pris av sine egne.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Jeg håper prisen retter fokus på saken, og ikke på personen, sier Astrid Karine Weber, som ble kåret til årets erfaringskonsulent på erfaringskonsulentsamlingen på Gardermoen. Foto: Torbjørn Mohn-Haugen

-Du ble kåret til årets erfaringskonsulent på den årlige samlingen nå i november. Hvordan opplevde du det?

-Det var en kjempehyggelig overraskelse. Det er så utrolig mange erfaringskonsulenter som gjør en enormt stor innsats, så det er med ydmykhet jeg tok imot prisen. Det var ekstra hyggelig å få den av «sine egne». Det var en god tilbakemelding å få høre at kollegaer rundt om i landet opplever meg som en god støtte, og gir motivasjon til å stå på videre. Så håper jeg prisen retter fokus på saken, og ikke på person.

-Denne samlingen var en workshop, der mange erfaringskonsulenter jobbet sammen med brukerorganisasjonsrepresentanter, arbeidsgivere og personer fra regionale brukerstyrte sentre. Hvordan opplevde du som erfaringskonsulent det tette samarbeidet i disse dagene?

-Det var inspirerende. Jeg var glad for at det ble en samling der de ulike aktørene ble invitert inn. Det var ikke helt klart hva vi skulle gjøre disse dagene, så jeg var spent i forkant. Tidligere har vi hatt undervisning og foredrag. Gjennom gruppearbeidet denne gangen fikk vi innblikk i det store mangfoldet blant oss, hvor forskjellige vi alle er og jobber, men samtidig kunne vi se gjennomgående trekk som gikk igjen. Det var veldig fint å møte så mange folk og få innblikk i deres kunnskap, jobb, og engasjement, i stedet for passivt å lytte til undervisning. Jeg håper arbeidet som ble lagt ned i forbindelse med tjenestedesign vil resultere i noe konkret som kan brukes videre.

-Hvorfor er det viktig å ha med arbeidsgiverne av og til på disse samlingene?

-Det kan være viktig fordi de må få et eieforhold til funksjonene og formålene med erfaringskonsulentstillingene. Vi må alle huske på at grunnen til at vi erfaringskonsulenter er der vi er, er at tjenestene må bli bedre tilpasset de som skal bruke dem. Når arbeidsgiverne er tilstede på samlingen, blir det lettere for dem å tilrettelegge for stillingene og erfaringskompetansen, fordi de ser hva vi kan bidra med. Arbeidsgiveren kan selvsagt mene noe om hva innholdet i disse stillingene kan være, men pasientenes behov bør være styrende, mener jeg. Da må vi legge til rette for det, og det må arbeidsgiverne være med på. De gangene jeg har hatt med arbeidsgivere, har de bragt tilbake til andre i virksomheten at det var svært nyttig. Kanskje kan de også oppdage hvor stort det arbeidet vi baner vei for egentlig er. Som første erfaringskonsulent, Ellen Walnum, så treffende sa: «Vi skal være gartner og vaktbikkje.» Det å skulle forholde seg til en annen type kunnskap gjennom levd erfaring er et stort stykke arbeid, både for arbeidsgivere og andre som tradisjonelt har mye makt i dette fagfeltet. Det at arbeidsgiverne tilrettelegger for en god måte å bruke dette på, er svært viktig arbeid, og krever at vi er tydelige og at fagfeltet lar seg utfordre.

-Nå har erfaringskonsulentene samlet seg og gått sammen om den nye organisasjonen Erfaringssentrum. Hva mener du blir de viktigste arbeidsoppgavene i fellesskap i tiden framover?

-Det at vi har samlet oss, fører til at vi nå kan arbeide mer systematisk sammen, tror jeg. Det er nå ett tydelig kontaktpunkt for ulike aktører. Dette gjør det mulig å jobbe frem flere viktige ting, som kompetanseheving, kunnskapsutvikling, veiledning og lønn, og det å kunne ha en felles formening om hvordan vi skal gjøre dette. Jeg håper også at organisasjonen kan samarbeide med alle de som har gått foran og brøytet vei for erfaringskonsulentene, selv om de ikke arbeider som erfaringskonsulenter lenger. De har jobbet lenge i feltet og har enormt mye kunnskap som trengs i det videre arbeidet.

-Hva håper du organiseringen vil føre til?

-Bedre arbeidsvilkår og en tydelig retning for utvikling av erfaringskonsulentfunksjonene og fag. En felles nettside er viktig, og en samlet plattform for nye erfaringskonsulenter. Om det er Erfaringssentrum eller direktoratet som gjør det, vet jeg ikke, men nå kan vi ha eierskap til dette via organisasjonen. Jeg er også veldig glad for at nye erfaringskonsulenter kommer på banen i denne organisasjonen.

-I alle disse 9 årene, ser du en utvikling i riktig retning på satsingen på erfaringskonsulentene?

-Antallet har gått opp, så det er bra. Jeg trenger heller ikke å forklare for alle hva en erfaringskonsulent er. Selv i offentligheten er det nå større kunnskap om hva en slik stilling er. For min egen del er jeg veldig glad for å ha fått kolleger her på UNN: Det gjør noe med min arbeidshverdag at vi har et kollegium. En annen sak er at det er blitt en større erkjennelse av at pasientperspektivet og erfaringskompetansen må inn i tjenestene, og at de andre ser at vi trengs for å få dette til. Gjennom den erkjennelsen får vi en mer naturlig plass både i systemarbeid, fagutvikling og i direktekontakt med pasienter og pårørende. Ett eksempel kan være ved selvmordsfare. En psykologspesialist kan gjøre vurderinger om fare for selvmord, og iverksette tiltak og gi nødvendig helsehjelp. Når da denne spesialisten spør vedkommende om han eller hun vil snakke med en erfaringskonsulent, som selv har erfaring med å ha vært selvmordsnær, og pasienten opplever dette som svært betydningsfullt, så ser vi helt konkret at vårt arbeid nytter. Vi kan da snakke med pasienten på en helt annen måte enn en som ikke selv har opplevd dette. Dette betyr at vi har en spesialkompetanse, og jeg merker en stadig større forståelse for at vi sitter på en slik spesialkompetanse.

-Hva er ikke bra nok pr. i dag for de mange erfaringskonsulentene?

-For de som blir ansatt i tjenester som ikke er forberedt, så kan det være vanskelig å gå inn i en stilling ingen har hatt før. Jeg tror ikke en tjeneste kan være fullt ut forberedt, men det er utrolig utakknemlig å komme inn i en stilling der du får vite at du bare må finne ut av det selv og at alt er fint uansett hva du bidrar med. Det blir for enkelt. Jeg har også lagt merke til en annen sak: Der man har god erfaring med erfaringskonsulenter, der prioriterer man stillingsmidler. Mens der det har vært konflikter, så ser vi at det ikke lyses ut nye stillinger. Men de tjenestene som har hatt konflikter må tenke seg om, og prøve igjen. De bør ikke tenke at dette ikke er viktig fordi det ble konflikt. Jeg tror kjernen ligger i hva som har ført til konflikt, ikke i erfaringskonsulentrollen. Det må legges til rette for og være takhøyde for at erfaringskonsulentene utfordrer definisjonsmakten og fenomenforståelsen. Tjenestene må tenke på våre stillinger som et eget fagområde. Vi er mennesker som kan og skal uttale oss fordi vi har en spesialkompetanse. Mange kommer inn med et særegent engasjement som bør hegnes om. Vi må på lik linje med andre ansatte forholde oss til plikter og rettigheter, i helsetjenesten. Om noen kommer inn og ikke har kjennskap til disse, må arbeidsgiverne sørge for bedre opplæring.

-Hvem skal ta ansvaret for å forbedre arbeidsvilkårene for erfaringskonsulentene fremover?

-Jeg skulle ønske at det kom et tydeligere insentiv fra helsemyndighetene om at man bør tilsette erfaringskonsulenter på alle nivå! Etterhvert vil det fremtvinges en forståelse om hvordan vi kan komme inn i lønnstabeller, hvordan tjenestene skal vekte kompetansen som ikke er ervervet via utdannelse og hvordan vi skal håndtere interessekonflikter. Jeg håper at Erfaringssentrum får et godt samarbeid med en fagorganisasjon, slik at jeg kan ha en plasstillitsvalgt som via forbundet vet hva stillingen går ut på. Vi har oppdaget at ingen andre tar tak i dette for oss, derav dannelse av Erfaringssentrum som vil ha det å bedre arbeidsvilkårene som en av sine arbeidsområder. Så har helseforetak og kommunene et svært viktig ansvar for å sørge for gode arbeidsvilkår som arbeidsgivere. Arbeidsgiverne er ekstra viktige når det er nye funksjoner og nye kompetanser, de må passe på at arbeidsforholdene er gode og at det er mulig å arbeide på en måte som gjør at funksjonen og formålet med stillingen er mulig å realisere. Erfaringskonsulentstillingene må rigges slik at erfaringskonsulentene kan utgjøre en forskjell for de som disse stillingene er til for, nemlig brukerne. Det vil si at vi må få tydeliggjort gråsonene og at vi må få jobbe i gråsonene, altså utover de tradisjonelle rammene, og at vi får bidra til en mer opplyst virksomhet og offentlig debatt. Vi er godt i gang, og har en viktig jobb fremfor oss.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Det er litt som et eget språk

    kr 100,00
    Kjøp
  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv