Bedre tilbud for de sykeste med aktiv oppsøkende behandling

Noen mennesker med alvorlig psykiske lidelser er vanskeligere å nå – og holde kontakt med – for helsepersonell. En undersøkelse viser at denne gruppen får et bedre liv med den oppsøkende behandlingsformen ACT.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

28. oktober presenterer Kristin Heiervang (bildet) og Ann-Mari Lofthus resultatene fra "Bruker spør bruker om ACT" på Helsedirektoratets konferanse Rådslag om Opptrappingsplanen for rusfeltet.

Det var i 2009 Helsedirektoratet startet en satsing overfor denne brukergruppen. Tilskudd til etablering og drift av oppsøkende ACT-team ble en del av satsingen.

– Det særegne med ACT (Assertive Community Treatment) er at teamene jobber oppsøkende. Det vil si at brukerne får alle typer hjelp de trenger fra teamet, sier Kristin Heiervang, Phd i psykologi og forsker ved Akershus universitetssykehus.

I samarbeid med Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har Heiervang og medarbeidere fra Ahus FOU-avdeling, psykisk helsevern, gjennomført en brukertilfredshetsundersøkelse overfor målgruppen.

Samlet hjelp

Et delprosjekt var å prøve ut metoden Bruker Spør Bruker overfor 77 ACT-brukere. Oppdragsgiver er Helsedirektoratet.

«Endelig er det noen som samler alle trådene, og ser hele mennesket», er tilbakemeldingene vi har fått. Undersøkelsen viser at brukerne har en høy grad av tillitt til behandlerne, og de har fått et mer positivt syn på seg selv og egen bedringsprosess, sier hun.

– Hvem er undersøkelsen «Bruker spør bruker om erfaringer med tilbudet fra ACT» nyttig for?

– Den er nyttig for gruppen dette gjelder, de som får et mer helhetlig tilbud ved ACT-behandling. Den er nyttig for helsepersonell når det gjelder tilbakemeldinger: Hva er positivt, hva er ikke bra? Den er også nyttig på tjenestenivå: Hvordan fungerer tjenestene? Til sist, men ikke minst, er den den nyttig på et politisk nivå. Hva slags behandling skal vi satse på i Norge ut fra hva brukerne opplever som virksomt?

– Undersøkelsen er med andre ord viktig fra det individuelle, til det samfunnsmessige. Og i denne sammenheng er brukernes stemme avgjørende, understreker hun.

 

Brukerstemmen tydeligere?

– Hvorfor kommer rapporten til å bli nyttig?

– Vi håper brukernes stemme om ACT-tilbudet blir så godt vektlagt at dette ønskes videreført. Hva brukerne tenker er god behandling kan dermed bli tatt på alvor.

Hun håper brukernes tilbakemeldinger veier tungt når sykehus og helseforetak skal bestemme hvordan de vil satse fremover overfor denne gruppen. Til nå har brukergruppen med alvorlige psykiske lidelser fått et dårlig tilbud. Med rapporten «Bruker spør bruker om ACT» er det tydelig at tilbudet trengs.

– Hvem har bruk for rapporten?

– Den har stor bruksverdi for dem som er engasjert i denne pasientgruppen. Det vil si teamene som skal videreutvikle tjenesten, og for dem som skal ta videre avgjørelser om ACT-satsing.

Viktig samarbeidsforskning

– Også brukerorganisasjoner har nytte av rapporten. Det er viktig at brukerorganisasjoner har vært med på å evaluere tiltak sammen med forskerne.

Et delmål har vært å prøve ut metoden Bruker Spør Bruker i en forskningsbasert evaluering, samt å få erfaringer med samarbeidsforskning mellom et kompetansemiljø for bruker- og pårørendekunnskap og et forskningsmiljø.

– Vet vi at rapporten trengs?

– Så absolutt! Når det gjelder alvorlige psykisk lidelser er det vanskelig å dokumentere rask og effektiv behandling. Det er derfor ekstra viktig med brukererfaringen som opplever hjelpen som en langsom prosess. At dette har gitt stor bedring er nyttig viten. Med tanke på videre forskning har det verdi.

Savner mer psykososial forskning

– Norsk schizofreniforskning er på et internasjonalt godt nivå ifølge Nansen Neuroscience Network i en artikkel i Dagens medisin. Psykisk helse er også en av hovedprioriteringene i Forskningsrådets helseportefølje. I 2013 var psykisk helse den sykdomsgruppen som fikk nest mest forskningsmidler, kun overgått av kreft.  Mye av denne forskningen handler om hjerneforskning og virkemekanismer i antipsykotiske medisiner. Men kanskje lite om psykososiale forhold og psykisk helse?

-Det er riktig at Norge har et svært godt forskningsmiljø som er biologisk orientert, og det er bra! Men, det er vel så viktig at disse forskningsmidlene også blir brukt til å se på det psykososiale. Her kommer vår forskning inn, som er mer opptatt av det helhetlige, utover det medisinsk, biologiske.

– Medisin hjelper heller ikke alle. Derfor er det viktig å vite mer om hva som gir gode og meningsfulle liv. Det er avgjørende at forskningen ikke forsømmer dette, men heller prioritere dette. Det er stort behov for forskning som ser på en psykososiale siden, sier Heiervang.

– Er det noe brukerne ønsket forbedret?

– Ganske mange brukere ønsket seg et døgnåpent tilbud, altså mer ACT. Det negative var derfor åpningstiden.

 

Plagsom medisin

Heiervang forteller at ganske mange opplever plagsomme bivirkninger av medisiner. I snitt sier de fleste at bivirkningene er merkbare.

– Det brukerne har satt pris på er å bli sett, hørt, og oppleve gode relasjoner. Videre å få hjelp til bolig og økonomi, samt i større grad få delta i samfunnet. Pasientene setter pris på å bli møtt utenfor kontoret, enten hjemme eller på andre møteplasser.

– Er det noen særnorske trekk ved modellen?

– Modellen, som er utviklet i USA, har også gode resultater i utlandet. Det er stor troskap mot modellen, men vi har likevel noen særnorske trekk:

I USA tar teamet over alle helsetjenestene, mens man i Norge har valgt å fortsette med de kommunale tjenestene brukere benyttet fra før, slik som dagsenter og hjemmesykepleier.

– Tanken er at det er bedre å beholde disse tilbudene, dessuten man vet ikke hvor permanent ACT-modellen vil være på sikt, sier hun.

Det er også særnorsk at det er krav om psykolog i teamet. Psykologen gir psykoterapeutisk behandling i tillegg til annen hjelp.

Jobb vanskelig

– I Norge har vi slitt med å få skaffe jobb til de brukere som ønsker det. Vi opplever at det er vanskelig å finne arbeidsplasser for mennesker med spesielle behov.  Håpet er imidlertid at IPS-modellen kan brukes til å få mennesker med alvorlige psykiske lidelser i lønnet arbeid.

Hvilke innvirkninger – både positive og negative –  er det at intervjuerne har egenerfaring?

– Dette er positivt. Bruker Spør Bruker-metoden har fått til en åpen, likeverdig tone. Intensjonen var at brukeren møtte en intervjuer med brukererfaring som kan gjøre det lettere å bli forstått, og bedre fremme deres synspunkter overfor tjenesten.

Gir håp

– En fare er hvis intervjueren ikke er ferdig med egen historie. Det har jeg inntrykk av ikke var noe problem blant våre intervjuere. Tanken var også at de med egenerfaring kan gi håp. Brukeren treffer en som har hatt en psykisk helseutfordring, som også ufarliggjør intervjuet.

– Noen kan oppleve det som en følelse av nederlag å møte en tidligere bruker, da de ikke kommet så lang selv, medgir hun.

Det ble imidlertid ikke spurt om hvordan de opplevde å bli intervjuet av tidligere brukere.

Erfaringskompetanse kvalitetssikrer

– Kan det tenkes at man fikk noen andre svar hvis ikke Bruker Spør Bruker-metoden ble brukt?

– Ja, det hadde gjort noe med settingen. Vi håpet at dette skulle bli fortrolig, og gi oppriktige svar.

Hun tenker også at det viser at personer med brukererfaring kan delta på lik linje med fagfolk.

– Brukerne kvalitetsikrer arbeidet. De har spurt om det som en viktig på en god og riktig måte.
Erfaringskompetanse var derfor viktig å ha med i utformingen av spørsmålene, sier Kristin Heiervang.                                                                                                                                  

Presentasjonen av resultatene fra brukertilfredshetsundersøkelsen «Bruker spør bruker om ACT legges frem 28. oktober i regi av Helsedirektoratet.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv