Befriende og tydelig om hjelperrollen

Boken «Videre» er en fengende, lærerik og utfordrende bok skrevet av psykologen Birgit Valla. «Når vi ikke lytter til tilbakemeldinger, skjer det lite fremgang» er et av hovedbudskapene hennes.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

Potensialet for forbedringer er enormt i de psykiske helsetjenestene, hevder Birgit Valla i sin bok. (FOTO: Birgitte Finne Høifødt)

Hun går modig løs på et stort tema: hvordan psykiske helsetjenester kan bli bedre.

Målgruppen er naturlig nok mennesker som jobber innen psykiske helsetjenester. Men innholdet er så lærerikt og engasjerende, at langt flere kan med fordel lese boken. Ikke minst ledere, nesten uavhengig av hvilken bransje man jobber innenfor.

Som leser sitter jeg igjen med en trang til å gjøre noe etter å ha lest.

Som kommunikasjonsrådgiver er det nærmeste jeg kan komme dette å formidle inntrykk.

Lite fokus på dårlige resultater

Valle skriver i jeg-form, som gjør innholdet lett å lese. Vi følger den nyutdannede psykologens reise, fra det første skjellsettende arbeidsstedet ved Hagen behandlingsenhet, til der hun har sitt virke i dag, som psykologspesialist og leder av lavterskeltilbudet Familiehjelpa i Stange kommune.

Pedagogisk starter hun i et historisk perspektiv med psykoterapi, og forskningen som etter hvert slo fast at dette var en effektiv behandlingsform. Terapi virker, men hvor effektive er vi egentlig, spør Valla. Hun skriver:

«I min utdanning har det vært lagt liten vekt på hvorvidt jeg som terapeut bidrar til dårlig resultat. Tvert imot, jeg husker at en av veilederne mine på profesjonsstudiet fortalte at vi psykologer sjelden var årsak til uheldige vendinger i terapien.»

Uroen som oppsto som student – hvorfor terapien som gis i de psykiske helsetjenestene ikke er mer virksom og effektiv – konkluderer hun ni år etterpå med følgende utsagn:

«Utgangspunktet for utvikling av de psykiske helsetjenestene bør være tilbakemeldinger fra dem som mottar dem, og hva de opplever som nyttig.»

Feedback avgjørende

«Fallor ergo sum», jeg tar feil, altså er jeg. Valla krydrer boken med mange gode visdomsord. Dette innleder et vesentlig budskap i boka. Hun skriver om å «omfavne» våre feil for å lære.

I Vallas første jobb på Hagen behandlingssenter, en institusjon innen psykisk helsevern for barn, ble hun sendt på kurs for å lære om tilbakemeldingsverktøy.

Uten å ha en faglig bakgrunn for å uttale meg om slike verktøy merker jeg meg at hun anbefaler dette, og oppfordrer til å etablere en feedbackkultur (..) «der klientene opplever at deres meninger og vurderinger har like stor betydning som terapeuten.»

Hun viser til flere studier om bruk av feedback. Studiene er entydige. Terapeuter som sto i fare for å få et dårlig resultat med klient ble snudd til det positive.

Feedback som verktøy har også møtt motstand. Valla skriver at den største hindringen for å innhente tilbakemeldinger fra klientene er motstand hos terapeutene. Hun viser imidlertid til flere studier som slår fast at de fleste klientene opplever at (…) dette er både nyttig og hjelper dem til å bli mer fokusert i sin endringsprosess.»

På tide å lære av tilbakemeldingene

Det er også på det rene at antall sykemeldte eller uføretrygdete med psykiske lidelser har ikke gått ned de siste 50 årene. Dette til tross for forskere som hevder å ha oppdaget biologiske årsaker til psykiske lidelser, legemiddelindustrien har utviklet en rekke medikamenter, og antallet terapeutiske metoder har eksplodert.

I kapittelet «Etter feedback kommer øvelse» skriver hun hvordan tilbakemeldinger – for at det skal ha effekt – kan integreres i en refleksjon hos mottaker. «Deretter må vi vite hva vi skal gjøre for å forbedre oss.»

Familiehjelpa i Stange

I et godt sammensatt team bygger Valla opp Familiehjelpa i Stange kommune. Der blir feedback tatt i bruk som et vellykket verktøy.

Men det kommunale tilbudet måtte bevise at de hadde livets rett. «I hele denne prosessen var resultater og omdømme i befolkningen det viktigste», skriver hun.

Mental Helse Ungdom var med i prosjektgruppa da tjenesten var i støpeskjeen. De var klare på at «Tverrfaglig team» var et for skummelt navn. «Hva er det dere egentlig snakker om?» ble det spurt. Resultatet ble Familiehjelpa, folkelig og enkelt.

Familiehjelpa var også bevisst på utvikle en kultur, verdier og visjon gjennom ulike samlinger. Ingebrigt Steen Jensens bok Ona fyr var en god inspirasjonskilde her. Tilbudet har åpenbart blitt lagt merke til: For halvannet år siden kom daværende statssekretær Kjell Erik Øie fra Helse- og omsorgsdepartementet på besøk for å lære om gode resultater på psykisk helsefeltet.

Vi blir ikke bedre av å se på det som virker

Birgit Valla skriver i et av de siste kapitlene om hennes første deltakelse på Amaliedagene i 2013, som årlig arrangeres av brukerorganisasjonen We Shall Overcome. Historier fra psykisk helsefeltet får henne til å felle tårer. Og hun skriver:

«Når jeg i ulike sammenhenger trekker frem historiene om det som ikke virker, får jeg høre at jeg ikke må være så negativ, men heller fokusere på det positive, på alt som er bra og alle dem som får god behandling. Men et slikt fokus kommer ikke til å føre feltet videre, fordi vi blir ikke bedre av å se på det som virker. Det er ikke bare en og annen person som får behandling som enten ikke virker eller som til og med gjør ting verre. De er mange. Hvis vi tør å gå inn i dette rommet, vil vi ikke trenge flere ressurser. Tvert imot, vi vil antakeligvis greie oss med færre.»

 

Boken er utgitt på Gyldendal Akademisk

Du kan låne boken hos oss ved å kontakte: bibliotek@erfaringskompetanse.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • Har samlet sitater fra 9.000 pårørende i nytt hefte
    Pårørendealliansen har sammenstilt funn og sitater fra mer enn 9.000 pårørende i Pårørendeundersøkelsene 2016 og 2017 i et nytt hefte. Nå oppfordrer de pårørende til å delta i en ny undersøkelse i forbindelse med kommunevalget....
  • Her finnes en database med 2.000 pasienterfaringer
    Om lag 2.000 erstatningskrav fra pasienter innen psykisk helsvern er samlet og systematisert i en database hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Fagsjef Ida R.K. Bukholm ber fagfolk ta i bruk materialet for å lære av pasienthistoriene. ...
  • Se opptakene fra Toppmøte 2019 her
    Her kan du se opptakene fra Toppmøte 2019 som gikk den 3. April....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv