Brukerhistorier kan bedre og utvikle helsetjenestene

Tekstene Erfaringskompetanse samler fra brukere- og pårørende innen psykisk helse kan brukes til å bedre behandlingen av psykiske helseplager, sier litteraturviter Linda Nesby og sosiolog Anita Salamonsen ved Universitetet i Tromsø.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

Litteraturviter Linda Nesby og sosiolog Anita Salamonsenen ønsker å lage en studie hvor pasienttekster implementeres i den medisinske journalen. (FOTO: Solveig Johansson)

«Pasientens egen tekst kan være en unik kilde til kunnskap om sykdomsopplevelse», skrev nylig Linda Nesby og Anita Salamonsen i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening.

De i overkant av 100 historiene Erfaringskompetanse har samlet i sin base tenker de har stor nytteverdi på ulike områder:

Å skrive kan lette smerter

– Forskning fra 2007 viser at skriving kan ha terapeutisk effekt, både for fysisk og mental sykdom. Skriveterapi kan bedre immunforsvaret og lette smerter, fysisk og psykisk, sier Nesby.

En annen dimensjon ved tekstene er interessen fra helsepersonell, som eksempel leger og medisinstudenter. Hvordan skal de forholde seg til historiene? Hvordan kan de trenes til å forstå verdien av tekstene? Om lesning av tekstene skal være utbytterik, må leserne ta hensyn til tekstenes kompleksitet. Dette kan litteraturvitenskapelig metode gi redskaper til.

– I USA har man latt medisinstudenter skrive en alternativ journal. I denne skriveøvelsen skulle studentene skrive ned alle tanker og følelser som ikke får utløp for i medisinjournalen, forteller Nesby.

Poenget er å gi legestudentene en følelser av hva deres pasienter gjennomlever og bli bevisst sin egen rolle som medisiner. Målet bak denne øvelsen er å gjøre studentene til bedre klinikere.

Empati forebygger

– Et moment i det å forholde seg til pasienttekster er bevisstgjøring knyttet til det å være empatisk overfor pasienten. Det viser seg at empatien faller i løpet av studiene. Forskning viser at høy grad av empati i lege-pasientforholdet kan øke toleransen for smerte, og endre kroppens respons i stress-situasjoner.

En tredje dimensjon handler om metode: Hvordan skal man nærme seg historiene pasientene skriver om eget liv og sykdom, og eventuelt tolke dem? Dette har interesse for forskerne, og her kan litteraturvitenskapen bidra med råd.

Humanistisk helse- og sykdomsforskning

– Den amerikanske legen Rita Charon som er sentral innen forskningsfeltet humanistisk helse- og sykdomsforskning foreslår nærlesning av skjønnlitterære tekster som metode med blant annet fokus på fortellerperspektiv, stemme, kontekst, tid, karaktertegning og plot.

– Etter vår mening kan den samme innfallsvinkelen brukes på autentiske pasientberetninger, for eksempel lik de vi finner i historiene som er samlet inn av Erfaringskompetanse, sier Nesby og Salamonsen.

Brukerperspektivet og behandlingsvalg

Litteraturvitenskapelige og sosiologiske perspektiver anvendt på pasientfortellinger kan bidra til bedre forståelse av pasientens opplevelse av sykdomsårsak og livet med sykdommen, og derfor medvirke til å bedre det psykiske behandlingstilbudet, tenker Nesby og Salamonsen.

– Til syvende og sist handler det om å synliggjøre pasientens behandlingsbehov. Å bruke standardiserte system når du jobber med mentale lidelser, slik som for pasienter i psykiatrien, betyr for mange behov som ikke blir møtt. Det kan vi lese om i blant annet Erfaringkompetanses bruker- og pårørendehistorier, sier Anita Salamonsen.

– Vi lever i en tid hvor brukerperspektivet i økende grad løftes fram i samfunnsdebatten, og den involverte pasienten står sentralt i nye politiske styringsdokumenter som for eksempel stortingsmeldingen Morgendagens omsorg. Men vi vet at denne tenkningen så langt ikke er godt nok implementert i klinisk praksis.
– Vi tenker at et tverrfaglig team sammen kan se på pasienttekster som en av flere viktige kilder til utforming av behandling, sier hun.

Åpne journalen for pasientens egne notater

I Nesby og Salamonsens kronikk trekker de også frem boken Journalen av sosialmedisiner Per Fugelli fra 2013. Den handler blant annet om verdien av å åpne journalen for pasientens egne notater. Fugelli skriver blant annet:

«Pasienten vil ha godt av å bli hørt, og legen vil kunne få innblikk i aspekter rundt sykdomsopplevelsen som kan ha medisinsk relevans. (…) pasientens rett til å skrive om egen sykdomsopplevelse er et ledd i demokratiseringen av forholdet mellom helsetjenesten og befolkningen.»

Treffsikker behandling

– Vi ønsker oss et tverrfaglig team som kan utvikle en god metodologi. Neste steg blir å lage en studie hvor pasienttekster implementeres i den medisinske journalen. Spesielt innen feltet psykisk helse, hvor det er essensielt å se hele mennesket, kan denne tilnærmingen bli viktig for å gi en treffsikker behandling, sier Anita Salamonsen.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Det er litt som et eget språk

    kr 100,00
    Kjøp
  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

  • Paradoksene ved å få hjelp av ACT-team
    Ann-Mari Lofthus har i sitt doktorgradsprosjekt undersøkt brukeres erfaringer med ACT-team. Hun fant tilfredshet - men også noen paradokser....
  • Astrid Weber vant pris: – Overveldende
    Erfaringskonsulent Astrid Weber vant Akuttpsykiatriprisen 2019. – Fint å bli minnet på at arbeidet legges merke til, sa hun fra scenen....
  • Dystre funn om skjermingspraksis ved 12 sykehus
    Sivilombudsmannen har undersøkt skjermingspraksisen ved 12 sykehus og er bekymret over funnene. Helsedirektoratet oppfordrer kontrollkommisjonene til å ha økt fokus på skjermingsforhold ved besøk og gjennomgang av institusjoner....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv