Ny brukerstyrt undersøkelse om legemiddelassistert rehabilitering: Mer innflytelse og bistand

Brukere flest er generelt sett fornøyde med LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Imidlertid ønskes mer innflytelse på egen behandling, særlig med tanke på rammene for urinprøvetaking. Bivirkninger av LAR-medisiner bør i økt grad tematiseres i kontakt med hjelpepersonell. Samarbeidet med NAV, og NAVs innsats mot denne brukergruppen, må bedres.

Skrevet av: Tone Larsen Hoel

METODEN: - Brukere spurte brukere i den omfattende undersøkelsen i regi av ProLAR, sier daglig leder Ronny Bjørnestad.

Det er blant konklusjonene i proLARs ferske brukerundersøkelse om erfaringer med LAR-systemet i det daglige.


Mange spørsmål

Det fremkom også ønske om at brukerne bør få økt bistand til å etablere en tilknytning til arbeid, fritidsaktiviteter og sosiale arenaer.

Bakgrunnen for brukerundersøkelsen var proLAR`s ønske om å vite mer om hvordan brukerne opplevde sin behandling innen LAR, hvordan de følte seg møtt av behandlingsapparatet, brukernes relasjon med hjelpeapparatet og hvilken støtte de opplevde å få – hvilke erfaringer de sitter igjen med. Brukerorganisasjonen ønsket videre å få økt innsikt i hva proLAR selv bør ha fokus på fremover.


Brukere spurte brukerne
Ved at brukere selv stod bak undersøkelsen og utarbeidelsen av spørreskjema, antok prosjektgruppen at brukerne i LAR ville svare mer åpent og ærlig på spørsmålene, enn om spørsmålene kom fra SERAF (Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo). SERAF utarbeider årlig sin egen statusrapport fra LAR-feltet. I sistnevnte rapporter svarer ofte tjenesteytere på vegne av brukerne, og det antas at brukerne muligens holder tilbake noen tilbakemeldinger i frykt for negative konsekvenser for deres henting av medikamenter og lignende. Erfaringene som fremkommer i denne rapporten ville derfor kunne være et nyttig supplement til SERAF`s rapporter. Videre ga denne brukerstyrte metoden stor anledning til å stille spørsmål som brukerne selv er opptatt av. Blant dem var spørsmål om bivirkninger av LAR-medikamentene, hvordan man opplever måten LAR-behandlingen gis og utføres på, og opplevelse av brukermedvirkning.


Undersøkelsen var landsdekkende. Totalt 6.000 spørreskjemaer ble i 2014 sendt ut via helseforetak og avdelinger med ansvar for LAR, noen lavterskeltilbud og utleveringssteder. 1032 svar ble inkludert i undersøkelsen, hvorav 64 prosent var menn. Utvalget ble vurdert til å være relativt representativt for populasjonen av brukere i LAR.


Ønsket økt livskvalitet

Funnene viste at hovedtendensen var at brukerne var tilfredse med behandlingsapparatet i LAR, alt i alt. Unntaket var oppfølgingen fra NAV der flere var misfornøyde enn fornøyde. De fleste var også positive til LAR-medisinene sine, selv om 83 prosent oppga bivirkninger. Halvparten oppga at både fysisk og psykisk helse hadde bedret seg etter oppstart av LAR. Flertallet anså LAR som en positiv innflytelse i livet sitt. Mange rapporterte at de startet i LAR fordi de ønsket en økt livskvalitet.


Mer innflytelse

Selv om mange var tilfreds med tilbudet, og også graden av medvirkning, ønsket mange en større grad av individuell tilpasning og innflytelse på sin egen behandling. De som på en standardisert indikator skåret lavest på fungering i hverdagen, var de som opplevde seg minst hørt i hjelpeapparatet.
LAR-systemet ble opplevd som lite fleksibelt og flere rapporterte at de erfarte å bli behandlet annerledes enn andre pasientgrupper. 1/3 hadde negative opplevelser knyttet til urinprøvetaking. Mange av brukerne i studien slet med lite sosial kontakt og manglende sosial tilhørighet, vansker med arbeid, utdanning og få eller ingen fritidsaktiviteter. En særlig utsatt gruppe som trivdes dårligst i LAR og opplevde minst brukermedvirkning ble identifisert. Det var middelaldrende som hadde vært i LAR i «mellomlang» tid, oftest menn med lite sosial aktivitet.

 

Trenger ekstra oppmerksomhet
Funnene i undersøkelsen peker i retning av at mer fokus bør legges på å gi brukerne innflytelse på sin behandling, særlig med tanke på rammene for urinprøvetaking. Bivirkninger av LAR-medisiner bør i økt grad tematiseres i kontakten med hjelpepersonell. Videre bør samarbeidet med NAV, og innsatsen til NAV overfor denne brukergruppen, bedres. At brukerne får bistand til å etablere en tilknytning til arbeid, fritidsaktiviteter og sosiale arenaer er ønsket. Den særlig utsatte og sårbare LAR-gruppen som ble identifisert bør få spesiell oppmerksomhet fra behandlingsapparatet fremover. Forfatterne av rapporten skriver at det er viktig å få frem nytten av LAR- behandling, samt jobbe for å få forbedret og optimalisert LAR ved at rehabiliteringen blir mer individuelt tilpasset. For å få til det må brukerne bli lyttet til.

 

Rapporten «1032 brukere – Om LAR i Norge» av Brun, Vestergaard, Holum & Bjørnestad

 

SERAFs årlige statusrapporter om LAR

Om LAR

Om proLAR

«Bruker spør bruker”

 

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp
  • Tvang og samtykke

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv