Dansk daghøgskole: Her er man ikke pasient, men student

I Herning i Danmark får mennesker med psykiske helseproblemer plass på en daghøgskole. Lignende skolemiljø kan gi positive utslag på livskvaliteten for mennesker med alvorlige psykiske lidelser, viser Arnhild Lauvengs doktorgrad.

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Skolen tilbyr undervisning i en rekke fag, blant annet musikk. (Alle foto: Lena Beathe Arneberg)

Teksten er skrevet av Lena Beathe Arneberg og Tormod Klovning

– Terapiens oppgave er å hjelpe pasienten til å reise seg opp. Vår oppgave er å hjelpe studentene til å finne sine egne ressurser for å holde seg oppreist, sier Lars Sørensen, lærer og avdelingsleder på Minihøjskolen i Herning i Danmark.

I et moderne bygg over tre etasjer i sentrum av Herning, ligger skolen lett tilgjengelig til fra bykjernen.  Noen av studentene har gått på skolen i 30 år. Andre tilbringer kun noen måneder her.

Felles for de om lag 70 studentene er at de har psykiske vansker i ulik grad, og enten er mottakere av førtidspensjon (uføretrygd) eller får kontanthjelp. Skolen har også et eget tilbud til kontanthjelpsmottakere mellom 18 og 30 år som følger et kommunalt aktiveringsprogram.

LES OGSÅ: Dette kan du lese om i magasinet fra Toppmøte 2019

Ikke pasient, men student

Lærerne har ikke utdanning innen psykisk helsearbeid. Ofte er de uvitende om studentenes diagnoser eller medisinbruk, med mindre de forteller om det selv. Skolen har heller ikke formalisert samarbeid med helsetjenestene eller studentenes familie og nettverk. Her er man ikke pasient, men student, og får undervisning i praktiske og teoretiske fag i et læringsopplegg basert på støtte, trygghet og likeverdige relasjoner. Studietilbudet har flere likhetstrekk med norske folkehøgskoler.

Lærer Gitte Simonsen

– Hvor går egentlig grensen mellom behandling og undervisning? Flere av studentene har ikke vært utenfor en dør på lang tid, da er det behandling bare å treffe folk.

– Det ville være en katastrofe for mange av studentene dersom skolen ikke eksisterte, sier Gitte Simonsen, som har jobbet som lærer på skolen i 24 år.

Studentene bor i området i og rundt Herning kommune. Minihøjskolen er en selveid institusjon, som utformer sin egen pedagogikk og kultur, med økonomisk støtte fra kommune og stat. Timeplanen inneholder tilpasset undervisning innen kunnskap, kreativitet, dagligliv og eksistens.

Studiene har ingen læreplan, studiepoeng eller eksamener.  Studentene kan selv velge hvilke timer de vil delta i, men lærerne jobber for at de skal være innom alle fire dimensjonene.

Sentrale funn i Lauvengs doktorgrad

Anita (53) begynte på skolen for to og et halvt år siden, og har funnet tilbake til interessen for kunst og litteratur gjennom fagene. Hun har diagnosen bipolar lidelse og hadde en historikk med stadig tilbakevendende akuttinnleggelser uten et nettverk rundt seg da hun begynte på skolen.

– Å ha noe å stå opp om morgenen for, være del av et fellesskap og ha en fast rytme i hverdagen, det gir meg ro. Jeg har ikke hatt noen innleggelser etter at jeg ble student her.

– Skolen har ikke til hensikt å behandle sykdom, men den har, sammen med terapi, vært viktig for min bedring, fortsetter hun.

Forskning underbygger hennes opplevelse av at et spesialisert studietilbud kan ha en positiv effekt på livskvaliteten for mennesker med langvarige, alvorlige og sammensatte psykiske lidelser.

Seniorrådgiver og forsker i Erfaringskompetanse, Arnhild Lauveng, viet sitt doktorgradsarbeid til å utforske om andre tiltak enn tradisjonell psykiatrisk behandling kunne være viktig for denne gruppen. Funnene presenterte hun i sitt innlegg på Toppmøte 2019.

Lauveng undersøkte blant annet hvilken effekt to danske daghøgskoler har på livskvaliteten for studentene, sammenlignet med livskvaliteten pasienter ved norske DPS-er oppgir at de har.

– Et av mine aller viktigste funn er at pasientene ved DPS og studentene ved daghøgskolene har lignende diagnoser, men helt forskjellige liv.

– Vi er ofte veldig opptatt av diagnoser, men min studie viser at pasienter med lignende diagnoser kan leve helt forskjellige liv, avhengig av den støtten de får i hverdagen, og hvilke tilpassede tilbud de får. Jeg tror vi har glemt hvor viktig omgivelsene er når vi snakker om personlig recovery, sier Lauveng.

Hun opplevde pasientene ved DPS som friskere da de var på avdelingen og sykere da de angivelig skulle være «friske nok til å være hjemme».

Hun forteller videre at noen av studentene på daghøgskolene fortalte at det viktigste for dem ikke var den faglige undervisningen, men det sosiale miljøet og støtten de fikk fra lærere og medstudenter.

– Jeg vet ikke om de norske pasientene kan komme dit de danske studentene var, men de danske fortalte at de hadde vært der de norske var, sier Lauveng.

På skolens verksted undervises det i kreative fag.

Innleggelser da skolen var stengt

Danskene har en årelang tradisjon for daghøgskoler, studietilbud for mennesker som av ulike årsaker ikke passer inn i samfunnets alminnelige rammer innen arbeidsliv og utdanning.

Samtidig er psykiatrien i Danmark under hardt press, og stadige kutt i budsjettene gjør at pasientene skrives raskt ut. Mange av dem mangler nettverk og struktur på utsiden.

Minihøjskolen har tidligere fulgt den offentlige skolerutas åpningstider. Nå har de imidlertid fått midler til å holde tilbudet åpent også i sommerferien.

– Bakgrunnen for at vi fikk disse midlene, var at hospitalpsykiatrien erfarte at flere av våre elever ble innlagt når skolen var stengt i tre til fem uker, sier rektor Jonny Wistisen.

Studentene som mottar uføretrygd betaler en månedlig egenandel på rundt 500 norske kroner, og kan gå på skolen så lenge de vil. Studentene som er under rehabilitering har skoleplassen fra tre måneder til to år.

Det ljomer hardrock fra et musikkrom, på kjøkkenet praktiseres heimkunnskap, rundt et bord i et av klasserommene diskuteres samfunnsaktuelle temaer, studentene lærer blant annet om privatøkonomi, litteratur, filosofi og IT. Stadig arrangeres det også fellesutflukter.

Jørgen

– I begynnelsen klarte jeg ikke møte opp mer enn to dager i uka. Jeg avlyste over sms til studieveilederen, og fikk i svar at jeg var velkommen neste dag. Men i løpet av det siste semesteret har jeg stort sett vært på skolen hver dag.

– Her har jeg fått venner jeg tilbringer fritida med også. Nylig hadde jeg en innleggelse. Da jeg kom tilbake, ventet de andre liksom på meg og brydde seg om hvordan jeg hadde det. Jeg har innsett at ikke alle har et negativt syn på meg, sier Jørgen (26), som er en av Plan B-studentene (tilbud for unge kontanthjelpsmottakere).

Ved siden av daghøgskolen, har han bostøtte og går i terapi. I 2013 og 2016 startet han på skolen, men måtte avbryte begge gangene på grunn av innleggelse. Han har diagnosen schizofreni.

– Matlaging og IT er fagene jeg har hatt mest utbytte av, og så skulle jeg ønske skolen hadde mer tilbud innen matematikk og klima, sier Jørgen.

OK-heten – på godt og vondt

Ida (36) kom til Herning som 20-åring, med tvangslidelser og traumer fra en oppvekst i en dysfunksjonell familie. Også hun manglet kontakt med andre mennesker da hun begynte på skolen for 12 år siden. Hun sier at en OK-het gjennomsyrer atmosfæren på skolen – på godt og vondt.

– Hit kan man komme uansett, om man så bare ønsker å sitte stille på en stol. Det tok tid å bli vant til den likeverdige måten å være sammen på, å bli akseptert for den man er.

– Hvor er du om 10 år, tror du?

– En del av meg håper at jeg ikke går her lenger, at jeg er ute i arbeidslivet. Men jeg er ikke sikker. Det er kanskje ulempen ved OK-heten, man kan bli avhengig av den, og skillet mellom det trygge fellesskapet her inne og livet der ute blir veldig stort, sier hun.

Til sammen har de seks lærerne på skolen blant annet bakgrunn innen pedagogikk, musikkvitenskap, økonomi, teknisk tegning og sykepleie.

– Jeg ansetter lærere som kan agere med fantasi og kreativitet, og som har empati og tålmodighet som kjernekvaliteter. Man bør være opptatt av nærhet og engasjement til den enkelte student – kanskje i motsetning til nøytralitet og objektivitet, som behandlingen kan bære preg av, sier rektor Wistisen.

Betydningen av rammebetingelser og mål

Lauvengs doktorgrad synliggjør også at rammebetingelser og målet for virksomheten har stor betydning.

– Lærerne beskrev en organisering som gav dem anledning til å bli godt kjent med hver enkelt elev, og å lage fleksible og tilpassede opplegg, basert på elevenes varierende behov. Ansatte ved de norske DPS-ene beskrev også et ønske om å gjøre det samme, men at de i mye større grad var styrt av overordnede føringer og pålegg om kortvarig behandling.

– En annen viktig forskjell var målet for virksomheten. Mens lærerne ønsket og arbeidet for at elevene skulle trives og fortsette på skolen, arbeidet helsepersonellet for å få pasientene ut av avdelingen så fort som mulig.

– Dette er i seg selv ikke galt, problemet er at de ikke har et godt tilbud i hjemkommunen, og dermed ofte blir raskt re-henvist igjen, sier Lauveng.

Rektor Jonny Wistisen

Jonny Wistisen sier at det er helt vanlige, menneskelige forhold som har den største betydningen på skolen han er leder for.

– Det vi driver med, er egentlig ganske banalt. Noen studenter løftes og får selvtillit gjennom det faglige, andre gjennom å være del av et fellesskap. De fleste utvikler seg naturligvis i en kombinasjon av faglighet og fellesskap. Det er ikke rakettvitenskap.

Denne reportasjen sto på trykk i magasinet vi ga ut i forbindelse med Toppmøte 2019. Der får du 56 siders lesestoff med ulike innspill til hvordan gi bedre hjelp der det trengs mest innen rus og psykisk helsefeltet. Magasinet er gratis og kan enten lastes ned som PDF her eller bestilles over epost bibliotek@erfaringskompetanse.no

 

 

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • – Fotball jager vekk demonene
    Odd ballklubbs klubbhus på Skagerak arena. Denne september-formiddagen er A-laget på vei til Oslo, for å ta seg til semifinalen i årets Norgesmesterskap. Inne på klubbhuset har et annet av Odds seniorlag felles frokost før trening. ...
  • Lederen valgte å ha færre ansatte – med høyere kompetanse
    Kjartan Mølstrevold valgte lavere grunnbemanning av ansatte med høyere kompetanse, mens Lisa Tønnessen tok et oppgjør med husets uskrevne regler. Det har bidratt til et bedre botilbud og mer brukermedvirkning, tror de to mellomlederne....
  • Formidler du din kompetanse som universell sannhet?
    Er klienten «ikke motivert for behandling» eller har han/hun en annen forståelse av hva god hjelp er? Judith van der Weele etterlyser mer kultursensitiv tilnærming til pasienter med minoritetsbakgrunn i psykisk helsevern – og deler noen konkrete tips....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv