Den viktige nøkkelrollen

Brukermedvirkning er en viktig del av grunnlaget ved diagnostisering. Det er pasienten som har en nøkkelrolle som informant til eget liv.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

KJENNETEGN: -Like viktig å vite hva som kjennetegner pasienten som har diagnosen som det å vite hvilken diagnose pasienten har, sier psykologspesialist Andreas Høstmælingen. (Foto: Psykologforeningen)

Det sier psykologspesialist Andreas Høstmælingen til Psykologforeningen på spørsmålet om hva som er psykisk diagnose.

Kunnskap og behandling
Diagnotisering dreier seg om å forstå pasientens problem, og bruke informasjon for å finne ut hva som skal til for å løse det.

Diagnosene som brukes for psykiske lidelser er samlebetegnelser for plager som ofte oppstår samtidig. Når pasienter søker hjelp, vil vi med utgangspunkt i observasjoner og hva pasienter selv forteller om egne symptomer, få en oversikt over pasientens plager. Hvis plagene sammenfaller med kriteriene i diagnosemanualen, kan vi stille en diagnose.

Diagnosene som brukes for psykiske lidelser er samlebetegnelser for plager som ofte oppstår samtidig. Når pasienter søker hjelp, vil vi med utgangspunkt i observasjoner og hva pasienter selv forteller om egne symptomer, få en oversikt over pasientens plager. Hvis plagene sammenfaller med kriteriene i diagnosemanualen, kan vi stille en diagnose.

Ett eksempel er angst. Vi blir alle redde fra tid til annen. Som oftest blir vi redde fordi vi opplever noe som kan true oss. Men hvis vi ofte er redde for at ting skal skje uten at det finnes en åpenbar grunn for det, og dette skjer i kombinasjon med at vi stadig er kroppslig anspent og opplever symptomer som svette, svimmelhet og rask puls, brukes beskrivelsen ”angst” som en samlebetegnelse på plagene. Diagnosene gjør det mulig for forskere å finne ut hva det innebærer å slite med psykisk lidelse.

Når vi vet hvilken diagnose pasienten har, supplerer vi med kunnskap om hvordan plagene har oppstått og hva som gjør at de vedvarer. Dermed har vi et godt utgangspunkt for å finne ut hvilken behandling pasienten kan ha behov for.  

 

Forskning og økonomi
En av grunnene til at diagnoser er viktige, er at de gjør det mulig å forske på hvilken behandling som virker. Ved å prøve ut behandling på mennesker som har symptomer på depresjon og sammenligne med en gruppe mennesker som ikke får behandlingen, kan vi finne fram til gode behandlingsmetoder. Dette er grunnen til at vi i dag kan si at ulike typer psykoterapi som assistert selvhjelp, kognitiv atferdsterapi, interpersonlig terapi, korttidspsykodynamisk terapi og parterapi kan hjelpe mennesker som er deprimerte.  Slik forskning sier noe om hva som virker på gruppenivå og gir et godt utgangspunkt for å finne ut hva som kan være god behandling for enkeltindivider med samme diagnose. 

Diagnosene gjør det også mulig for forskere å finne ut hva det innebærer å slite med en psykisk lidelse. Forskning gjør at man i dag kan si at psykiske lidelser koster Europa mer enn noen annen sykdomsgruppe, at psykiske lidelser står for over en fjerdedel av den totale belastningen når det gjelder uførhet, og at de medfører store individuelle og samfunnsmessige belastninger. Slik informasjon er viktig for politikere når de skal fatte beslutninger om hva det er viktig å satse på. 

Folketrygden
En grunnleggende forutsetning for helsevesenet er at tjenestene blir rettferdig fordelt. Dette likebehandlingsprinsippet innebærer at samfunnet må sikre at ikke noen får for mye ressurser, mens andre får for lite. Da trenger vi kriterier for å vurdere når en rettighet skal utløses. Diagnosene blir et konkret uttrykk for lidelse og gjør det mulig for staten å skille den som har krav på en ytelse fra den som ikke har det. Det dreier seg ikke bare om å vite hvem som skal få behandling, men også å sikre økonomisk støtte fra folketrygden når man blir syk. For at en person skal få rett til sykepenger, må hans eller hennes tilstand falle inn under en eller flere av de anerkjente diagnosene. 

Diagnosene slik de er utformet i dag, har vært nyttige ved å etablere et felles språk både for forskning og klinisk praksis. Når det gjelder psykiske lidelser er det likevel noen sentrale svakheter det er viktig å være klar over. 

 

Individuelle variasjoner
Selv om vi vet mye om hvilke symptomer som oppstår samtidig, slik at vi kan gi dem samlebetegnelser som ”angst”, ”depresjon” eller ”posttraumatisk stresslidelse”, og selv om vi har mye forskning som forteller hvilken behandling som ofte virker, vet vi fortsatt ikke hva som er årsakene til lidelsene. To pasienter kan være like i den forstand at begge har diagnosen ´depresjon´. Men det som utløser og opprettholder lidelsen, og risiko- og beskyttelsesfaktorene som er til stede i pasientens liv, kan være vidt forskjellige. 
Når vi mangler vesentlig informasjon på denne måten snakker vi ikke om sykdommer, men syndromerVi har ennå ikke klart å identifisere en eneste psykologisk sykdom. Det innebærer at de psykiske diagnosene ikke fullt ut gjør oss i stand til å forstå hva en pasient har behov for, hvilken behandling som trengs eller hvor mange timer og ressurser som må til for å kunne yte virksom hjelp. Det kan være store individuelle variasjoner mellom pasientene. Behovet for behandlingsinnsats vil derfor kunne være ulikt selv innen samme diagnosegruppe. Her kommer brukermedvirkningen inn som en viktig faktor.

 

Effekt og nytteverdi
Desto viktigere er det å supplere diagnosene med ytterligere kunnskap. Forskning som sier noe om behandlingsmetoders effekt og nytteverdi på ulike diagnoser gir fortsatt et godt utgangspunkt for hvilken behandling som bør gis. Men kunnskap på gruppenivå må balanseres mot kunnskap om hver enkelt pasient som gjør det mulig å ivareta dennes unike behov og forutsetninger. Det er derfor like viktig å vite hva som kjennetegner pasienten som har diagnosen som å vite hva slags diagnose pasienten har. I denne prosessen har pasienten en nøkkelrolle som informant om sitt eget liv og i arbeidet med å definere problemene som ligger til grunn for hjelpebehovet. Brukermedvirkning er derfor en viktig del av grunnlaget ved diagnostisering, presiserer Høstmælingen overfor Psykologforeningen.

 

Se video med Andreas Høstmælingen
https://www.youtube.com/watch?v=jphAwivwIZc&feature=youtu.be

 

KJENNETEGN: -Like viktig å vite hva som kjennetegner pasienten som har diagnosen som det å vite hvilken diagnose pasienten har, sier psykologspesialist Andreas Høstmælingen. (Foto: Psykologforeningen)

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • Har samlet sitater fra 9.000 pårørende i nytt hefte
    Pårørendealliansen har sammenstilt funn og sitater fra mer enn 9.000 pårørende i Pårørendeundersøkelsene 2016 og 2017 i et nytt hefte. Nå oppfordrer de pårørende til å delta i en ny undersøkelse i forbindelse med kommunevalget....
  • Her finnes en database med 2.000 pasienterfaringer
    Om lag 2.000 erstatningskrav fra pasienter innen psykisk helsvern er samlet og systematisert i en database hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Fagsjef Ida R.K. Bukholm ber fagfolk ta i bruk materialet for å lære av pasienthistoriene. ...
  • Se opptakene fra Toppmøte 2019 her
    Her kan du se opptakene fra Toppmøte 2019 som gikk den 3. April....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv