Derfor tok de ut dissens fra forslaget til ny tvangslov

Jens Petter Gitlesen og Vibeke Erichsen utdyper hvorfor de tok ut dissens fra tvangslovutvalget og hva de håpet å få gjennomslag for da de takket ja til å delta i arbeidet.

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Jens Petter Gitlesen og Vibeke Erichsen. Innfelt foto av Gitlesen: Ivar Kvistum, Handikapnytt

18. juni ble NOU-en Tvangsbegrensningsloven levert til helseminister Bent Høie. Utvalget, som har vært ledet av jusprofessor Bjørn Henning Østenstad, har slått sammen dagens fire lovverk for tvang og inngrep uten samtykke innen helse- og omsorgssektoren, og erstattet dem med én felles lov.

Du kan lese mer om innholdet i lovforslaget her

Hele lovforslaget kan leses her

Utvalget foreslår blant annet å fjerne diagnosespesifikke regler, innskjerping av regler om inngrep i nødsituasjoner, en snever adgang til tvangsmedisinering og elektrosjokk-behandling som livreddende tiltak mot mennesker som ikke motsetter seg det.

To av utvalgets medlemmer, Vibeke Erichsen og Jens Petter Gitlesen, tok ut generell dissens.

Gitlesen, som er forbundsleder i Norsk forbund for utviklingshemmede, mener at arbeidet i utvalget bar mer preg av å slå sammen fire lovverk enn å etablere gode prinsipper for å unngå tvang og hjemling av tvang.

– Riktignok står det flere steder i lovforslaget at tillitsskapende tiltak og alternativer til tvang skal være prøvd før en benytter tvang. Men dette er omtrent slik reguleringene er i dag og som har vist seg å være lite regulerende.

– Det ble klart for meg at utvalget ikke ville bringe noe nytt til torgs, men ende opp med en slags kombinasjon av dagens lovverk og videreføre en tankeramme som jeg mener vi har for mange uheldige erfaringer med, sier han.

Utvalget etter overrekkelsen av NOU-en. (Foto: Lena Beathe Arneberg)

«Nødvendig» og «faglig forsvarlig»

Vibeke Erichsen, professor emeritus ved Universitetet i Bergen og medlem i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, forteller at hun tok den endelige beslutningen om å ta ut dissens etter å ha besøkt CRPD-komiteen (FN-komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) i Geneve høsten 2017.

– Jeg så nok dissens som et mulig utfall allerede fra starten, fordi jeg merket meg hvordan selvbestemmelse hele tiden var noe som lett kunne avfeies, fordi det kolliderte med oppfatninger av hva som var «nødvendig» og «faglig forsvarlig», sier hun.

Både Erichsen og Gitlesen tror at dagens regionale variasjon i tvangsbruk nettopp har sammenheng med hvordan fagfolk forstår begreper som dette.

Begge forteller at de hadde et håp om at lovforslaget skulle beveges mer i retning av CRPD, og at de foreslo å invitere medlemmer fra CRPD-komiteen, uten å få gjennomslag for det. De reagerer begge på at flertallet i utvalget gir adgang til tvangsbruk de mener er i strid med FN-konvensjonen.

Østenstad-utvalget foreslår blant annet snever adgang til bruk av ECT (elektrosjokk) som livreddende tiltak mot personer som ikke motsetter seg tiltaket, men som mangler beslutningskompetanse.

LES OGSÅ: Kunne tvang hjulpet Siw?

LES OGSÅ: Østenstad svarer på kritikken mot lovforslaget

Selvbestemmelsesretten

Gitlesen og Erichsen er også spesielt kritiske til at utvalget har landet på beslutningskompetanse som lovens hovedvilkår.

–  Trenger en tvangslov et inngangskriterium/hovedvilkår, mener dere?

–  I den grad et såkalt inngangskriterium trengs, må dette være kraftig farget av premisser fra den personen beslutningen gjelder, sier Erichsen.

– Kan du konkretisere hvordan dette bør gjøres?

– I psykiatrien, som er det området jeg kjenner best, vil selvbestemmelsen langt på vei kunne dekkes av gode ordninger for forhåndserklæring og reservasjon. Frivillige og skreddersydde ordninger for beslutningsstøtte vil kunne virke sammen med disse, fortsetter hun.

Gitlesen frykter at unødvendig mange mennesker vil kunne fratas selvbestemmelsesretten om det nye lovutkastet går gjennom. Han mener man først må undersøke bedre hvordan man kan hjelpe mennesker til å bruke selvbestemmelsesretten, før man avgjør hvilket inngangskriterium loven bør ha. Han viser til internasjonale forsøk.

– I 2015 ble vergemålsloven i Texas utvidet slik at de som ønsker det, selv kan utpeke en person som de mener kan ivareta deres interesser hvis de selv ikke er i stand til det, en ordning som utvilsomt passer godt for mange som i dag har vedtak hjemlet i lov om psykisk helsevern, samt for mange med lettere utviklingshemming, sier Gitlesen.

Trenger vi en tvangslov?

I løpet av de tre årene utvalgsarbeidet har pågått, har Vibeke Erichsen mange ganger spurt seg selv «Trenger vi en tvangslov?».

– Det er et prinsipielt spørsmål som det aldri ble åpnet for en ordentlig diskusjon av. Det beklager jeg. Et utgangspunkt syntes å være at tvangslovgivning trengs og at det overordnete problemet var at den er ulikt utformet i de ulike lovverkene som åpner for tvang.

– Jeg har fortsatt ikke et godt svar, men mener at FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og slik disse iverksettes gjennom CRPD-komiteen, er det beste inntaket til å svare på spørsmålet, sier Erichsen.

– Kan du trekke fram noe du er fornøyd med i NOU-en?

– Mot slutten av utvalgets arbeid ble det foreslått en rett til å reservere seg mot visse typer av behandling. Dette er bra, selv om reservasjonsretten når det gjelder psykiatrimedisiner foreløpig er begrenset, sier hun.

Lovforslaget har høringsfrist 16. desember 2019. Det er åpent for alle interesserte å gi en høringsuttalelse. 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv