– Det forskes for mye på helt logiske ting

– Trenger vi forskning som sier at dans og fysisk aktivitet kan virke mot depresjon? spør psykologspesialist Birgit Valla. – Ja, definitivt, sier forsker og psykolog Joar Øveraas Halvorsen.

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Birgit Vallas utspill om forskning på «logiske ting» blir imøtegått av forsker Joar Øveraas Halvorsen. (Foto: Lena Beathe Arneberg)

– Det forskes for mye på helt logiske ting, som at dans og å være med venner kan ha en positiv effekt mot depresjoner.

– Jeg synes det er rart at vi må ha forskning på helt vanlige og naturlige ting som er bra for folk, sa psykologspesialist Birgit Valla fra scenen under Recoverykonferansen på Gardermoen i november.

Valla er tidligere leder av Stangehjelpa, og har skrevet læreboka Videre, om hvordan psykiske helsetjenester kan bli bedre.

Mener «Hva har effekt?» ofte er et dumt spørsmål

Etter å ha holdt seg oppdatert på forskning siden hun var nyutdannet, særlig innen psykoterapi, har hun de siste årene stadig mistet interessen for mye av kunnskapen som produseres i fagfeltet. Hun mener forskning på metoder, tiltak og effekter vektlegges i for stor grad, og at forskningsemnene er for snevre.

– Vi må ikke havne der at vi ikke kan gjøre noe, med mindre det har blitt forsket på, sier hun, og presiserer at å være kritisk til forskning ikke er synonymt med å være kritisk til kunnskap.

– Vi tilegner oss også kunnskap gjennom erfaringer. På mange måter er det erfaringskunnskapen som gjør oss kloke. Når alt er definert og evidensbegrepet får for stor plass, blir vi rett og slett litt dumme. Fagfolk har jo kunnskap om mennesker og behov.

– Ja, sang, dans og yoga kan være viktig – for dem som liker det. Men det gjelder jo ikke for alle. Jeg synes «hva har effekt?» i dette feltet mange ganger er et dumt spørsmål, fordi det er individuelle svar på det og de må man finne sammen med hver enkelt person, sier hun.

LES OGSÅ: Anne angrer på at hun delte sin historie fra scenen

– Vi trenger ikke flere forskere

Valla spør seg om forskning har fått en overdreven høy posisjon i fagfeltet, og om det virkelig er nødvendig at det leveres inn så mange master- og doktorgradsoppgaver som i dag. Hun viser til et eksempel hun mener illustrerer poenget hennes: en bekjent av henne som jobber som fastlege og som holder seg oppdatert på ny, relevant forskning.

– I samtale med andre forskere får fastlegen høre «Du som er så oppdatert på forskning burde ha jobbet med forskning».

– Men vi trenger jo ikke flere forskere, vi trenger flere fagfolk som kan anvende den kunnskapen vi allerede har.

– Hva tenker du at vi trenger mer forskning om, da?

– Framfor å forske på metoder og tiltak, bør det forskes mer på fagfolk, prosesser og tjenester. Hvilke strukturer og prinsipper kan vi trekke ut fra eksemplene som gir resultater, som for eksempel kultur, visjoner, verdier og ledelse?

– Og hva er det vi ikke trenger i tjenestene i dag? Trenger vi et diagnosesystem, kartleggingsskjemaer, utredninger, byråkrati, osv? Dét hadde det vært interessant om noen forsket på, sier hun.

Joar Øveraas Halvorsen, psykolog og forsker

– Må basere råd på forskning

Joar Øveraas Halvorsen, Ph.D og psykolog ved St. Olavs hospital, har blant annet forsket på effekten av psykoterapi. Han mener Vallas etterlysning av mer forskning på organisering av helsetjenestene er betimelig. Men han er sterkt uenig i hennes utspill om at det forskes for mye på «logiske ting» i fagfeltet.

– Jeg tenker at vi trenger å få bekreftet det som oppfattes som «opplagt» gjennom forskning.

– Både innen medisinen og psykologien er historien full av fagfolk som har gitt behandling man på ett tidspunkt mente var naturlig og tjenlig, men som forskning i ettertid har vist hadde ingen- eller skadelig effekt, sier han.

LES OGSÅ: Virker egentlig psykoterapi?

– Trenger vi å vite hva forskning sier om dans og fysisk aktivitet, hvis det fungerer godt for den enkelte?

– Ja, definitivt. Det er fint at noen er glad i å danse og holde seg aktive, men om helsevesenet skal anbefale det som behandling for eksempel mot depresjon, bør det være basert på forskning.

– Systematiske litteraturgjennomganger av eksempelvis forskning på fysisk aktivitet som behandling for depresjon, viser at forskningen har betydelige metodiske svakheter som medfører at vi ikke med sikkerhet kan slå fast at fysisk aktivitet har terapeutisk effekt ved depresjon utover placebo.

– Vi vet faktisk ikke hvor god effekt trening har mot depresjoner, og det er viktig å vite når jeg som psykolog skal gi råd, sier han. (Lenker til disse funnene finner du nederst i saken)

Han viser til at å gjennomføre aktiviteter som man vanligvis setter pris på, men som man kanskje har sluttet med mens man er i en depressiv episode, er imidlertid et godt forskningsbasert råd basert på såkalt atferdsaktivering.

Halvorsen er delvis enig med Valla om at det forskes «for mye», og siterer en av foregangspersonene for evidensbasert medisin, Doug Altman:

«Vi trenger mindre forskning, metodisk bedre forskning og forskning gjennomført for de rette grunnene.»

Øveraas Halvorsen viste til følgende studier:

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv