«Det handler om den dagen alt blir helt annerledes enn vi hadde tenkt»

Menneskets frihet og iboende verdighet er ukrenkelig. Sånn vil vi ha det. Staten har i gitte tilfeller likevel krenkerett og maktmidler. Sånn må det være. Mange sårbare mennesker lever i dette spenningsfeltet.

Skrevet av: Tormod Klovning

Tormod Klovning er seniorrådgiver ved Erfaringskompetanse. (Foto: Morten Bjerk)

«Sett en ørn i bur, og den vil bite i stengene, enten de er av jern eller gull»

Det er ulykkelige Hjørdis som biter i buret i Ibsens «Hærmændene på Helgeland». I fortvilelsen over alt som ble helt annerledes enn hun hadde tenkt.

Ørnen triumferer som kjent som frihets- og maktsymbol over hele verden. I vårt kongerike er det riksløven som med sin hellebard vokter over lov og orden. Dette øksevåpenet symboliserer den makt enhver stat er avhengig av å kunne disponere i gitte tilfeller. Det være seg politi, kriminalomsorg, forsvar eller for eksempel psykisk helsevern. Og nå foreligger det et etterlengtet nytt tilskudd til rikets lover.

Stortinget har vedtatt endringer i Psykisk helsevernloven med virkning fra 1. september 2017. Det handler om statens eventuelle rett til alvorlige inngripen i våre liv. Det handler om den dagen alt blir helt annerledes enn du og jeg hadde tenkt. Om det ikke akkurat handler om ørnebur av gull eller jern, kan det handle om belter og piller. Muligheten for at noen med loven i hånd kan innskrenke vår frihet og gripe inn i våre liv uten vårt samtykke. Akkurat dette ordet «samtykkekompetanse» er essensielt og utgjør noe av forskjellen mellom den nye loven og den gamle fra 2001.

Samtykkekompetanse
Å ha samtykkekompetanse betyr at man har innsikt i og er i stand til å vurdere konsekvensene av de valgene man tar. Dersom brukeren har fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemming og åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter kan samtykkekompetansen bortfalle helt eller delvis (Lov om pasient og brukerrettigheter §4-3).

Såfremt «samtykkekompetansen» er i behold vil en pasient nå kunne nekte å ta imot tilbud fra psykisk helsevern, selv om vedkommendes egen helse står på spill. Men som før vil fremdeles «nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv og helse» overstyre retten til å nekte behandling. Pasientene som underlegges tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern og som etter en tids behandling gjenvinner samtykkekompetansen, vil da ha rett til å avslutte behandlingen. Denne retten gjelder selv om pasienten har en alvorlig sinnslidelse og helsepersonellet mener at pasienten trenger behandling. Retten gjelder også selv om konsekvensene er at pasienten igjen blir så dårlig at vilkårene for etablering av tvungent psykisk helsevern på nytt kan bli oppfylt.

Verdens gang og Norges tvang.
Gjennom våren og sommeren 2017 har Verdens gang har belyst tvangsbruk i vårt ellers så fredelige kongerike. Oppsiktsvekkende og urovekkende praktisering ble avdekket og stilt til skue. I vest er beltebruken hyppigst, nordfra er rapporteringen mest mangelfull og fra hovedstaden hører vi bla. den utrolige historien om kvinnen som ble beltelagt hver dag i to år. Norske myndigheter har ikke oversikt over tvangsbruken i helsevesenet. Helseministeren frykter flere dårlige nyheter. Sivilombudsmannen har fingeren på alarmknappen. Massiv og ulovlig beltebruk er avdekket.  Selveste FN er kritisk til vår praksis. Riksløven har ikke kontroll med sin hellebard. Og i stortingets spørretime snakkes det om at tilliten til vårt system slår sprekker. «Det handler om rettsikkerheten og menneskerettighetene til de enkelte av oss. Vi har alle en psykisk helse. Mange av oss vil ha behov for denne type helsehjelp gjennom livet» lød det fra helseministeren, vel vitende om at Norge har langt høyere og mer bekymringsverdige tall enn f.eks. våre nordiske naboer. Fra brukerorganisasjoner lyder omstridte karakteristikker som tortur og moderne konsentrasjonsleirer.

Erfaringene spriker
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse er lokalisert i Ibsenbyen Skien. På senteret samles og formidles kunnskap bl.a. om tvang. Vi ønsker å samholde fagmiljø, forskning og dyrekjøpt erfaring fra pasienter og pårørende. Bildet er sjeldent entydig og sylskarpt. To ferske overskrifter fra debatten tegner et bilde. Den første lyder «Jeg vil ha tvang» og den andre «Jeg vil ikke ha tvang». Korte og presise konklusjoner basert på pasienters erfaring. Sånn er landskapet. Erfaringene spriker og hver pasient er episenter for sine egne ringer i vannet. Bruk av tvang skjer ikke i et vakuum. Det som skjer før, under og etter tvangsbruk kan forebygge og forhindre mer tvang. Erfaringskompetanse, som vi gjerne kalles, har formulert ti punkter til oppslag på pannebrasken hos alle som er satt til å eventuelt bruke tvang i psykiatrien. Gjerne også til oppslag der sårbare mennesker ferdes bak lukkede dører på avdelingene. Som en bevisstgjøring på våre felles dypeste behov.

  1. Se meg og behandle meg som et likeverdig menneske.
  2. Respekter meg.
  3. Lytt til meg.
  4. Gi meg håp.
  5. Ta hele livet mitt med i forståelsen.
  6. Hvem er viktigst for meg?
  7. La meg ha følelser.
  8. Ikke skade.
  9. Spør hvorfor jeg ikke vil ta medisiner.

Vær åpen for andre muligheter.

Gullkorn i sandstorm
I all sin nesten naive enkelthet er dette gullkorn i en sandstorm av kompliserte problemstillinger. De små ting er kjempestore når livet blir helt annerledes og tabubelagt sykdom rammer oss. Vi går alle på tynn is og bærer vår frihet som et adelsmerke. Fri som ørnen. Retten til å bestemme over eget liv er ukrenkelig, sier vi ofte. Vel vitende om at dette ikke alltid kan være tilfelle. Menneskerettigheter er idealer og prinsipper. Nasjonale lover følger opp med konkretisering. Disse lovene er vårt vern mot skiftende tiders oppfatning av hva som er godt psykisk helsevern. Loven er fyrtårn i et hav forskjellige oppfatninger av hva sårbare mennesker egentlig trenger. Prat, piller, praktisk hjelp eller en optimal kombinasjon? Å øke brukermedvirkning er å redusere ubalansen som har dominert i norsk psykiatri. Det er å jobbe for en etterprøvbar, forsvarlig og omsorgsfull bruk av tvang når det trengs. Aller helst ingen bruk.

Forskningsprosjekt
Gjennomgangen av forskning og litteratur om alternativ til og reduksjon av tvangsbruk viser at det er mange systematiske forsøk som ser ut til å virke. Faktorer som terapeutiske relasjoner, nettverksarbeid, hyggelige hjemlige omgivelser og mer opplevelse av frihet og trygghet ser ut til å være sentrale for å forebygge bruk av tvang. For tiden har Erfaringskompetanse et forskningsprosjekt på gang som tar sikte på å kartlegge hvordan pårørende kan bidra til redusert og kvalitetssikret bruk av tvang. Studien legges frem i løpet av 2018. På landsbasis ser vi en stadig økende bevissthet om bruken av tvang. Bildet er ikke så helmørkt som reportasjer i VG kan gi inntrykk av. Fra DPS og ACT-team kommer det rapporter om økt brukertilfredshet. Den nye loven vil forhåpentligvis dreie feltet i riktig retning. Pårørende vil føle økt ansvar og trenge mere ressurser. Behandlere vil stille spørsmål ved faglig forsvarlighet. Uansett trengs det mer forskning for å sammen peke i riktige retninger.

Internasjonalt ser vi at det gjøres mye spennende arbeid for å redusere bruk av tvang. Soteriahus-modellen og Recovery-modellen kunne trenge mer systematisk forskning for å belyse positive tall. I Finland har Jacco Seikkula utviklet den såkalte Nettverksmodellen som kan vise til svært positive tall i sitt forskningsmateriale. Synes du det ble mye ukjente navn og forkortelser her nå? Søk opp utfyllende materiale i publikasjoner fra Nasjonalt senter for erfaringskompetanse. Vi jakter på kunnskap i dette til tider uoversiktlige landskapet.

Mange vil lytte
Ifølge myte og eldgammel overtro synger svanen sin hjerteskjærende svanesang rett før den skal dø. Etter et helt liv i taushet. Svanen er sårbar med sin lange hals.

Mennesket er mye mer enn døende svane eller ørn i bur. Vi er frie folk. Med rettigheter og drømmer. Men vi hører svanesangen. Vi ser bitemerkene i ørneburet. Altfor mye erfaringskompetanse har forblitt taus kompetanse. Mange har gått under i taus lidelse. Men vi er mange i kongeriket nå som vil lytte, lære og løfte frem.

Denne kronikken har stått på trykk i  bladet Psykisk helse og rus. 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv