Dine erfaringer kan hjelpe andre

Hvordan kan dyrekjøpte erfaringer bli kunnskap om psykisk uhelse? Og hvordan kan erfaringskunnskap gi de som trenger det mest, et bedre tilbud? – Hver historie gir nyttig informasjon om hvordan det er å slite med psykiske helseutfordringer. Derfor trenger vi mange forskjellige historier i basen vår. Historiene representerer kunnskap som Erfaringskompetanse kan bringe tilbake til utdanningene og tjenestene.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

KUNNSKAP: -Hjelperne må ha kunnskap utover det medisinske og psykologiske, mener Eva Svendsen, seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. (Foto: Astrid Borchgrevink Lund)

Seniorrådgiveren ved Nasjonalt senter innen erfaringskompetanse innen psykisk helse, er ikke i tvil om at brukere og pårørende i større grad må bli lyttet til og at den erfaringsbaserte kunnskapen må få samme status som den såkalte evidensbaserte kunnskapen. Det er i møtet mellom disse kunnskapstradisjonene at ny kunnskap kan oppstå og vi kan utvikle tjenester som er mer tilpasset den enkelte bruker, mener Svendsen.

For snevert kunnskapsgrunnlag
-Slik jeg oppfatter det er det for lite ressurser til å innhente og utvikle den erfaringsbaserte kunnskapen fra brukere og pårørende. Dermed er det vanskelig å se hvordan denne kunnskapen skal bli mer verdsatt og få større status.  Vi i Erfaringskompetanse.no jobber sammen med mange andre for å løfte frem denne kunnskapen og samtidig peke på hvilke konsekvenser det får i tjenesteutviklingen og for den enkelte bruker. Fagmiljøene lener seg for ensidig på en type kunnskap.

Fokus på ressurser
-Hva er spesielt med bruker- og pårørendekunnskapen?
-Historiene og opplevelsene er individuelle. Selv om personene har samme diagnose, kan erfaringene være svært forskjellig fra samme avdeling og behandling. Hvert individ må bli møtt med en holdning og forståelse som er preget av nysgjerrig undring og med fokus på ressurser. Dette krever en annen kunnskapsplattform for dem som skal hjelpe. Det nytter ikke å tenke utelukkende diagnose og behandlingspakke da. Kunnskap som er basert på kvantitative metoder og randomiserte studier fanger ikke opp det unike individuelle. Kvalitative studier kan i større grad få frem variasjonene og løfte inn de ulike stemmene og erfaringene i sine rapporter og artikler. Det som er sentralt er å få kunnskap som rommer større helhet, variasjoner og individualitet. Jeg tror vi også trenger et annet språk for å kunne uttrykke de sterke livserfaringene på en måte som berører.

Rydde opp i kaoset
-Hva kan Erfaringskompetanse.no`s base si oss om hvordan det er å ha psykiske helseutfordringer og hva tjenestene skal være preget av?
-Veldig mange historier forteller oss at det ikke nødvendigvis er symptomene som skal bort. Å bli møtt som det unike mennesket du er, få tid og ro til å komme deg og få ryddet opp i kaos om det så er i tankene, i familien eller i økonomien. Dette krever at hjelperne har kunnskap utover det medisinske og psykologiske.

Liten status
Som 22-åring startet Eva Svendsen sin karriere i ungdomspsykiatrien, utdannet fra Høgskolen i Volda. 12 år senere var hun sosionom med diverse relevante, samfunnsfaglige tilleggsutdanninger i voksenpsykiatrien. Men hun opplevde at den biomedisinske og naturvitenskapelige forståelsen for psykisk uhelse tok mer og mer over. Det å ha kompetanse på nettverk, familie, arbeid og sosial annerkjennelse ga liten status i systemet, men var nødvendig i møtet med den enkelte bruker. -Jeg opplevde at jobben ga mening når det ikke var ensidig fokus på symptomene, men på menneskenes unike muligheter og ressurser, påpeker seniorrådgiveren.

Samspill og redskaper
-Må det en ny vitenskapstradisjon til for å få til det helseminister Høie snakker om, nemlig å sette pasienten i sentrum?
-Nei, men jeg tror vi må løfte inn både filosofien og samfunnsvitenskapen og sidestille disse med naturvitenskapen. Filosofien kan bringe inn kunnskap om verdigrunnlag og holdninger vi trenger mer av. Samfunnsvitenskapen har for det første fokus på sosiale relasjoner og et menneskesyn der man ser på individet som grunnleggende sosialt og som utvikler seg i samspill med andre. For det andre åpner samfunnsfaglig forskning opp for mange perspektiver, kunnskaps- og forskningstradisjoner der den tradisjonelle evidenstenkingen blir utfordret. For det tredje gir samfunnsvitenskapen oss mange nyttige begrep for å forklare og forstå psykisk sykdomsfunksjon i samfunnet og brukernes roller og posisjon i feltet.

Ny, bærekraftig kunnskap
Når perspektiver fra mange ulike kunnskapstradisjoner blir likestillt og vi gir ressurser til forskning og utviklingsprosjekter med flere forskjellige tilnærminger, vil vi kunne utvikle ny og bærekraftig kunnskap. Tenk om vi hadde et system der det var kort vei fra brukernes og pårørendes erfaringer til dem som legger føringer for tjenestene! Det jobber Erfaringskompetanse.no for, presiserer Eva Svendsen.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv