Dystre funn om skjermingspraksis ved 12 sykehus

Sivilombudsmannen har undersøkt skjermingspraksisen ved 12 sykehus og er bekymret over funnene. Helsedirektoratet oppfordrer kontrollkommisjonene til å ha økt fokus på skjermingsforhold ved besøk og gjennomgang av institusjoner.

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Pasientrom for skjerming (Foto: Sivilombudsmannen forebyggingsenhet)

I perioden 2015 til 2018 har Sivilombudsmannens forebyggingsenhet besøkt 12 sykehus der pasienter er innlagt på tvungen psykisk helsevern. Funnene vekker bekymring, og utgjør en risiko for umenneskelig behandling, heter det i rapporten.

– Våre besøk har vist at skjerming utgjør et stort inngrep i pasientenes integritet, at mange pasienter skjermes og at tiltaket kan pågå over mange uker og måneder. Selv om skjerming ikke er ment å være isolasjon eller straff, har funn fra våre besøk vist at skjerming ofte oppleves slik, sier kontorsjef for Forebyggingsenheten, Helga Fastrup Ervik til Erfaringskompetanse.

Funnene kjennetegnes av et fokus på grensesetting og strenge regler for tillatt atferd, for eksempel når det gjelder hvor pasientene får bevege seg, hvor ofte de får snakke med noen og hvilke tilbud de kan få under skjermingsoppholdet.

Sivilombudsmannen kommer med 11 konkrete anbefalinger til sentrale helsemyndigheter, helseforetakene og lokale sykehusavdelinger, for å forebygge umenneskelig og nedverdigende behandling.

Her kan du lese hele rapporten

– De strenge rammene kan påvirke pasienter med stort behov for omsorg og ivaretakelse svært negativt. Skjerming oppleves av mange pasienter som et av de mest inngripende og krenkende tiltakene i psykisk helsevern, sier Fastrup Ervik videre.

«Skjerming i psykisk helsevern» er den andre temarapporten Sivilombudsmannen utgir under FN-mandatet som nasjonalt forebyggingsorgan mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse.

I rapporten beskrives skjermingslokalene som uverdig innredet, med naken og steril utforming. Et annet viktig funn er at tvangsmidler ofte brukes under skjerming.

– Vi ser at isolatrom og beltesenger ofte er plassert i skjermingsenhetene. Dette er problematisk fordi det bidrar til en opplevelse av skjerming som straff.

Luftebalkong på skjermingsenhet. (Foto: Sivilombudsmannen)

– Vi ser også at fastholding ofte brukes for å iverksette eller opprettholde skjerming. Fastholding anses av mange sykehus som en «del av skjermingsvedtaket», selv i tilfeller der pasienter har blitt båret til skjermingsenheten. Dette er en rettslig uholdbar praksis, sier Fastrup Ervik.

– Hvilke mindre inngripende skjermingsalternativer, enn innesperring på skjermingsenhet, bør vurderes?

– Hos noen av sykehusene ble det funnet praksiser som fremstod som gode alternative til skjerming. Noen få sykehus gjør aktivt bruk av uteområder til rekreasjon, der pasienter med store plager eller lavt funksjonsnivå tilbys turer eller andre fritidsaktiviteter, i stedet for skjerming. Ved et sykehus var det for eksempel tilgang til en stall med hester, som også kunne benyttes av pasienter med vurdert skjermingsbehov.

LES OGSÅ:

– I rapporten beskrives store regionale forskjeller når det gjelder skjermingsomfang. Har dere avdekket noen årsaker til det?

– Årsaken er uklar, men en nærliggende, mulig årsak er ulike lokale kulturer og tradisjon for bruk av skjerming. Ved enkelte sykehus har vi også funnet at en stor andel av sengeplassene, noen steder nesten 30 prosent av antallet sengeplasser, befinner seg inne på skjermet enhet.

– Våre funn har vist at tilgjengelighet øker sannsynligheten for høyt omfang og for at skjerming blir en integrert del av behandlingstankegangen på stedet. Sentrale helsemyndigheter kan ha bidratt til at skjerming som behandling står så sterkt, ved å kreve at alle døgnavdelinger skal ha tilfredsstillende skjermingsmuligheter, sier Fastrup Ervik videre.

Helsedirektoratet svarer

Helsedirektoratet har sendt ut Sivilombudsmannens rapport til alle landets kontrollkommisjoner med oppfordring om å ha særlig fokus på skjermingspraksis ved besøk og gjennomgang ved institusjoner.

– Sivilombudsmannens funn knyttet til skjerming i psykisk helsevern viste oss at det er behov for en økt oppmerksomhet på dette feltet. Det var en av grunnene til at vi valgte skjerming som et av hovedtemaene på den nasjonale kontrollkommisjonskonferansen i november 2018, sier Vårin Hellevik, seniorrådgiver/advokat ved avdeling helserett og bioteknologi i Helsedirektoratet.

Hun forteller at direktoratet får mange henvendelser knyttet til skjerming.

– Vi ser at det er behov for mer kunnskap på dette området. Vi vil derfor i snarlig møte med Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet i Norge for å undersøke om de kan gjøre en grundig oppsummering av kunnskapen som finnes, for så å vurdere om de kan søke forskningsmidler til videre studier, sier Hellevik.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv