– En god plan var helt nødvendig for at jeg ble bra

– Det er vanskelig å komme dit du skal dersom du ikke vet hvor du skal. Og det er vanskelig å samhandle dersom du ikke vet hva det er å samhandle om», sa Arnhild Lauveng i sitt foredrag om Individuell plan (IP) på forrige ukes Bofellesskapskonferanse.

Skrevet av: Tone Larsen Hoel

Dette bildet av Arnhild Lauveng er tatt ved en annen anledning. (Foto: Lena Beathe Arneberg)

Lauveng viste til erfaringer fra både det å ha en plan selv, og fra å jobbe med den individuelle planen til andre hun har vært psykolog for. Hun mener at «en helhetlig og systematisk plan som brukes og evalueres jevnlig er helt avgjørende for å bli frisk, bli bedre, eller hva du nå vil og skal».

IP gir mulighet for å medvirke

I tilsyn, evalueringer og revisjoner kommer det fram at IP fortsatt i for liten grad blir brukt som det nyttige verktøyet det kan være. Mulige misforståelser som at det er bare de som er veldig dårlige, eller bare de som skal tilbake ut i jobb som har rett på en IP, kan være grunnen. Eller at eksisterende IP maler er for omfattende.

– Lag en IP som passer den brukeren du har foran deg, i samarbeid og dialog med denne, sa Lauveng.

– En IP er en langtidsplan som er overordnet alle andre planer, som behandlingsplaner, kriseplaner, aktivitetsplaner osv. Den trenger ikke å være omfattende og over mange sider, den må først og fremst være funksjonell for brukeren og de vedkommende får hjelp av og samarbeider med.

– Brukermedvirkning krever tydelighet om hva, hvem, hvordan og når osv. Uten en plan er det vanskelig å medvirke.

Dette heftet finner du i nettbutikken vår

Ønsker du mer lett tilgjengelig informasjon om IP? Her kan du laste ned gratis eller bestille heftet «IP- et verktøy for å tilpasse tjenester til person» 

Problemforståelse før tiltak!

De som har langvarige vansker og behov fra flere tjenester har rett på en IP, men IP er frivillig å ha for brukeren. IP bør inngå, legge rammer og føringer for systematisk og individuelt tilrettelagt behandling og tiltak.

Arbeidet bør starte med en grundig problembeskrivelse som utarbeides i samarbeid med brukeren selv, slik at alle kan forstå hva som er utfordringene og hvorfor de er det. Her ga Lauveng et illustrerende eksempel på ulike forståelser som førte til helt ulike tiltak:

– Per kaster ved rundt seg når han skal pakke vedkubber. Målet settes opp til at han ikke skal gjøre det, og atferdsterapeutiske tiltak iverksettes. Ved nærmere utforsking fremkommer det at Per plages av stemmehøring når han må ha på seg hørselsvern ved vedpakkingen. Målet blir ut ifra denne forståelsen at Per skal kunne jobbe uten disse plagsomme stemmene, og tiltakene at han får andre arbeidsoppgaver og tilrettelagt sin arbeidssituasjon.

– Mange brukere opplever på lignende måte å bli forstått galt, for eksempel forstått som umotivert når man er redd, og da blir også tiltakene gale.

LES OGSÅ: Lauveng om hvorfor hun støtter det nye lovforslaget

Hvor skal du?

Når man er enige om «Hvor er vi?», må det avklares hvor vi skal, og hvordan komme dit. Hvilken hjelp trengs? Av hvem? Hvilken behandling er mulig å få? Hvilke andre tiltak kan være nyttige eller nødvendige? Hva må personen gjøre selv? Dette utforskes i samarbeid og målene nedfelles i planen.

– Noen kan ha vanskelig for å beskrive noen mål eller tilkjennegir det andre kan oppfatte som urealistiske mål. Å finne mål kan det jobbes med, og også urealistiske drømmer kan være fint, mener Lauveng.

– Det er vanskelig å spå, og «urealistiske» drømmer kan faktisk bli virkelige. Mange mente nok at mine drømmer om å bli psykolog var urealistisk da jeg bodde på sykehjem i tidlig voksen alder. For øvrig kan urealistiske drømmer si noe om hvilke områder i livet som er vanskelige og som man ønsker hjelp til å endre på. Drømmer man om et gullslott, kan kanskje boligforholdene være noe å se nærmere på?

Å bygge et liv

– For mange med vedvarende psykiske plager er de største problemene knyttet til følgetilstander, som ensomhet, dårlig økonomi og bolig osv. Å lage en plan for å arbeide med bedring av de konkrete livsbetingelsene kan være en viktig del av behandlingen.

– Det er mulig å endre seg, det tar tid og det kreves ressurser. Slik er det, avsluttet Lauveng.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv