En ny brukerrolle

God relasjon og åpen dialog for å få frem og jobbe mot brukernes egne mål. Jobbe sammen med den enkelte bruker for å sikre trygg bolig, daglig aktivitet, meningsfull fritid og mulighet til samvær med andre. Dette er blant suksessfaktorene for en styrket brukerrolle, oppsummerer Folkehelseinstituttet (FHI) i rapporten «Utvikling av en ny brukerrolle i helse -og omsorgstjenesten – en beskrivelse av suksessfaktorer».

Skrevet av: Tone Larsen Hoel

TRYGGHET: Trygg bolig, daglig aktivitet, meningsfull fritid og mulighet til samvær med andre er viktige faktorer for brukerne. (illustrasjonsfoto)

Suksessfaktorer

Rapporten som ble lagt frem i starten av desember bygger på en turnè Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Folkehelseinstituttet (FHI) gjennomførte i februar 2016. Inspirert av, og i samarbeid med, et fagmiljø fra Trento i Italia, reiste de rundt i Norge og samlet inn gode eksempler på tjenester som verdsetter, fremmer og nyttiggjør seg aktive og sterke brukerroller. Rapporten beskriver disse praksiseksemplene og har identifisert suksessfaktorene i dem. De viktigste av disse var:

  • Jobbe mot brukerens egne mål. For å få til dette er det nødvendig å skape en god relasjon og en åpen dialog. Videre må forventninger avklares og det må på plass en plan for de ulike tiltakene som er realistiske å gjennomføre.
  • Invitere brukerne inn i forbedringsarbeid. Dette må skje så tidlig i prosessen at påvirkningen kan bli reell. Brukernes synspunkter må innhentes regelmessig.
  • Samarbeid innad i tjenestene og utad med frivillige, likemenn, erfaringskonsulenter, NAV, bruker- og pårørendeorganisasjoner, høyskoler, andre kommuner med flere, er nyttig for videreutvikling av tjenestene.
  • Bidra til å sikre de helsefremmende suksessfaktorene sammen med den enkelte, det vil si at bruker har trygg bolig, daglig aktivitet, meningsfull fritid og mulighet for samvær med andre.
  • Velge en faglig overbygning og verdisett i tjenestene som vektlegger den enkelte bruker/pasients ressurser og mestring.

Alle de identifiserte suksessfaktorene er i tråd med overordnede føringer, lovverk og anerkjente faglige metoder. Myndighetene er tydelig på at de vil skape pasientens helsetjeneste og at målet er aktive og likeverdige brukere i utformingen av tiltak på både individ, tjeneste og politisk nivå.

Kunnskapsbasert praksis

Folkehelseinstituttet viser til sin modell over kunnskapsbasert praksis (http://kunnskapsbasertpraksis.no/kunnskapsbasert-praksis/), og ser dette som en nyttig teoretisk overbygning i utviklingen av en ny brukerrolle. Modellen tydeliggjør og anerkjenner brukerkunnskapen og sidestiller den med forskning og den erfaringsbaserte kunnskapen fagpersoner har. Videre viser den at kunnskapsområdene overlapper og utfyller hverandre. Vi må ta i bruk alle kunnskapskildene for den enkelte bruker/pasient i den enkelte situasjon.

Medvirkningsstigen

Hva medvirkning skal innebære i praksis kan oppleves uklart og forvirrende. Det kan ved ulik og utydelig bruk av begrepet skapes forventninger som ikke blir innfridd, både fra brukernes og ansattes side, skrives det i rapporten. Det presenteres derfor et verktøy til hjelp for å fremme brukermedvirkning, – en medvirkningsstige basert på Sagers (1991).

Stigen består av 4 trinn: 1) Informasjon, 2) konsultasjon, 3) medbestemmelse/partnerskap og 4) brukerstyring. På alle trinn kan det settes inn tiltak på individnivå, tjeneste/system nivå og politisk nivå. Virkemidler for å fremme brukermedvirkning og en ny brukerrolle kan plasseres i denne stigen. Målet med den er å hjelpe ledere, helsepersonell, brukere, pårørende, og bruker- og pårørendeorganisasjoner i arbeidet med brukermedvirkning generelt. En felles gjennomgang av nivåene og trinnene i stigen i organisasjonene kan bidra til avklaring og refleksjon, og gi svar på spørsmål som: hvilken form for brukermedvirkning er det vi snakker om nå? Er denne grad av medvirkning på individnivå i henhold til lovverk og føringer? Hvilket nivå av medvirkning skal dette brukerrådet ha, og hvilket mandat og makt må da følge av det?

En oppsummering av studier (Bakke 2009) viser at det å involvere pasienter i planlegging og utvikling av helsetjenesten har bidratt til endringer på flere områder. Det mangler likevel mye forskning på hvilke former for tilbakemelding og påvirkning fra pasienter og pårørende som har effekt på hva i tjenesteutviklingen, men det skal ikke være til hinder for arbeidet med økt brukermedvirkning.

Les hele rapporten her:

https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/utvikling-av-en-ny-brukerrolle-i-helse-og-omsorgstjenesten.pdf

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv