Erfaringskonsulent – en tålmodighetsprøve

«Alle» er enige i at brukermedvirkning er viktig, men når det kommer til handling er det verre, opplever erfaringskonsulent Carina Jørgensen. I to og et halvt år har hun vært prosjektansatt ved Søndre og Nordre Vestfold DPS, Klinikk for psykisk helse og rusbehandling. (FOTO:Birgitte Finne Høifødt)

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

«Alle» er enige i at brukermedvirkning er viktig, men når det kommer til handling er det verre, opplever erfaringskonsulent Carina Jørgensen. I to og et halvt år har hun vært prosjektansatt ved Søndre og Nordre Vestfold DPS, Klinikk for psykisk helse og rusbehandling. (FOTO:Birgitte Finne Høifødt)

«Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg vet det er stor vilje og engasjement for brukerperspektivet i det fagmiljøet jeg jobber.» Dette skrev Carina for noen måneder siden i SEPREP sitt tidsskrift Dialog.

– Som ny i jobben var jeg utålmodig. Jeg måtte lære meg til at forandring tar tid, sier Carina

Mandatet til en erfaringskonsulent er å gi fagmiljøet et større tilfang av kunnskap fra et bruker- og pårørende perspektiv. Han eller hun skal også bidra til økt og mer systematisk bruk av erfaringskunnskap inn i klinikken. For å få jobb som erfaringskonsulent må man ha en bakgrunn med bruker eller pårørendeerfaring.

Carina har bakgrunn som rusmisbruker og bruker av hjelpeapparatet i mange år. Hun sluttet å ruse seg for seks år siden, etter mange år ved ulike behandlingsinstitusjoner. Siden utdannet hun seg, og har en bachelor i sosiologi.

 

Stein i skoen

– Som vaktbikkje, eller en «stein i skoen» kan det av og til oppleves som frustrerende å være alene, medgir hun.

Et eksempel på at ting tar tid er innføring av barnesamtaler, en lovbestemmelsene kom for snart fire år siden. De har kommet i gang med barneansvarlige og barnesamtaler, men det er fortsatt ikke ordentlig i ryggmargen til alle ansatte. Det er ennå alt for mange barn som glipper, og som ikke får den ivaretakelse som er intensjonen i dette lovverket mener hun.

– Å implementere er selve problemet. Ofte er det mye prat og planlegging, men lite handling.

Hender det du tenker at folk for lett kritiserer de som har utdannet seg til å hjelpe folk med psykiske lidelser?

-Ja, det tror jeg. Det jeg har lært, som jeg ikke hadde forståelse for i forkant, var all kravet til dokumentasjon som tar tid. Det henger sammen med tilsyn av helsetjenesten. Men også for å dokumentere for å måle det man gjør.

– Det er systemet som er bygd opp på en måte som tvinger behandlere til å jobbe på den måten de gjør. Men det betyr ikke at man skal slutte å peke på og sette søkelyset på holdninger og fokus hos behandlerne – det er noe vi brukere må jobbe med kontinuerlig. Vi må heller ikke glemme at det er masse brukererfaring i fagmiljøet også – som sitter med to hatter, men der det ikke er uttalt.

 Vi må høyere opp i systemet

I en-til-en samtale med kollegaer opplever Carina masse kreativitet og ønske om å jobbe på en annen måte. Men for å gjøre slike endringer må man høyere opp i systemet. Hun tenker derfor at man kunne trenge erfaringskonsulenter i flere ledd, også de som er med på å utforme retningslinjer og systemene.

– Å rette kritikk mot systemet innenfor psykisk helsevern, heller enn menneskene som jobber der, tror jeg derfor er mer konstruktivt.

Tydelighet og synlighet er viktig i jobben som erfaringskonsulent mener Carina.

 

Brukere må bli flinkere med dokumentasjon

-For å få «hodene til å snu seg» må vi bli enda mer tydelig når vi bringer inn kunnskap fra brukerperspektivet. Folk lytter når vi kommer med forskning som handler om tall.

IPS-modellen, med den overordnede filosofien at alle mennesker med en alvorlig psykisk lidelse kan ha vanlig jobb, er et eksempel på det. Dette kan dokumenteres med tall, og har en recovery-tankegang jeg mener psykiatrien trenger.

Carina opplever at recovery, ofte omtalt som brukernes syn på hva som skal til for å bli bedre, ikke er en tankegang innenfor helsevesenet.

– Psykiatrien en veldig symptomfokusert, med fokus på å hjelpe og verne. Dette er selvfølgelig også nødvendig, og jeg tror vi i visse tilfeller ikke kommer utenom bruk av tvang.

– Det handler ikke om enten eller, det handler om å se hele mennesket og med respekt

Holdninger viktig

-Respekt og holdninger kan vi aldri snakke nok om. For eksempel opplever jeg det som viktig hvordan man snakker om pasienter – også på pauserommet. Når noen klager over at «å, så syke pasienter vi har nå» blir jeg provosert, sier Carina.

«Den viktigste kompetansen, spisskompetansen, er likevel evnen til å ta på seg bruker- og pårørendebriller i saker og tema, det er det DPS’ene virkelig har behov for. Jeg anså meg selv som en sterk og reflektert person og var ikke i tvil om at jeg ville håndtere denne rollen bra.» Skriver Carina i tidsskriftet Dialog.

Synlighet

-Folk får en påminnelse når de ser meg, min synlighet er avgjørende for hele tiden bli minnet om brukerperspektivet, sier Carina Jørgensen

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv