Fant skille mellom unge og eldre psykosepasienter

Anne Blindheim gjennomfører en brukerundersøkelse om opplevelsen av behandling av psykoser i Bergen. Foreløpig kan hun spore et skille – mellom unge og eldre pasienter.

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Den første rapporten fra brukerundersøkelsen i Bergen er klar.

«Det har vært et skifte. Nå er det mye mer humant, mye mer brukervennlig. (…) Jeg hadde ingen tilbud om aktiviteter, nå lærer jeg meg å spille gitar.»

Sitatet kommer fra en av informantene erfaringskonsulent Anne Blindheim intervjuet til brukerundersøkelsen om behandling av psykoser i Bergen.

Til sammen 15 pasienter ved fire ulike DPS i Bergen har bidratt i undersøkelsen. Informantene har et aldersspenn fra 25 til 75 år.

Brukerundersøkelsen tar for seg pasientenes erfaringer etter et økt fokus på – og utbygging av medikamentfrie behandlingstilbud innen psykosebehandling.

– Alle psykosepasienter i Bergen skal blant annet kunne få tilbud om musikkterapi, fysioterapeut, IPS (individuell jobbstøtte) familiesamarbeid og psykoedukasjonsgrupper, om brukeren ønsker behandling med eller uten medisiner. Jeg ønsker å undersøke hvordan dette oppleves av brukerne, sier Blindheim.  

Skillet mellom unge og eldre

Rapporten beskriver gjennomgående et skille mellom den yngre pasientgruppen, fra 25 til 40 år, og den eldre, fra 41 til 75 år.

Et av funnene er at de yngre brukerne har lettere for å oppsøke, stille krav om – og dermed også få gjennomslag for medbestemmelse. Det kan virke som at de yngre pasientene tar et bredt behandlingstilbud nesten som en selvfølge, heter det i rapporten.

De eldre får tilsynelatende ikke like mye informasjon om tilbudene som de unge, viser undersøkelsen. Likevel oppgir flere av de eldre at de kan spore en positiv endring med mindre fokus på medisiner.

– ­Flere av de med lang behandlingsansiennitet sier de kan se en positiv endring i feltet over tid, selv om de ikke nødvendigvis opplever den selv. Enkelte tenker at unge i dag blir møtt på en annen måte enn de ble møtt. Det er både sårt og rørende å høre dem si det, sier Blindheim.

– Hvorfor er det sånn, tror du?

– Det kan være at de ikke etterspør andre tilbud, eller ikke vil ha for mye kontakt med behandler. En del har en lang behandlingshistorie, har mye å stri med, har vært underlagt mye tvang og bærer på vonde erfaringer fra psykiatrien. Noen kan ha et mer ampert forhold til psykisk helsevern og ønsker ikke den samme kontakten med behandlere og institusjonene, sier Blindheim.

LES OGSÅ: Her er oversikten over de medisinfrie tilbudene i helseforetakene

Vet ikke at man får medikamentfri behandling

Hun tror også det spiller inn at pasienter og behandlere kan ha en ulik oppfatning av hva behandling er.

–  I løpet av ett og samme intervju kunne en informant si at vedkommende bare fikk behandling gjennom medisiner og samtale, men senere viste det seg at samme person er med i IPS (Individuell jobbstøtte), deltar i musikkterapi og går til fysioterapeut. Så hukommelsen og definisjoner av behandling er også en mulig feilkilde, forteller hun.

I Helse Vest ble det i 2016, bestemt at medikamentfri behandling skal prege hele virksomheten i psykisk helsevern, og at pasienter som ønsker det, så langt det er forsvarlig, skal få tilbud om det. Det ble startet opp et pilotprosjekt i Helse Bergen for å gjøre erfaringer med medikamentfri behandling. Selve implementeringen startet i september 2017.

Likevel; året etter viser undersøkelsen at få pasienter vet om den medikamentfrie satsingen.

– På den ene siden viser undersøkelsen at få pasienter henter informasjon om behandlingsmuligheter på egenhånd, på den annen side kom det frem eksempler på personer som var medikamentfrie da de ble intervjuet som ikke hadde hørt om prosjektet. En annen forklaring kan være at behandlere gjerne ikke bruker begrepet «medikamentfri behandling» i møtet med pasienten, fortsetter Blindheim.

Hun tror også at en polemisk debatt i forkant av implementeringen kan ha dannet misforståelser om at medikamentfrie behandlingsforløp er ensbetydende med «ingen behandling».

Vil du vite mer om musikkterapi? Trykk her!

Brukerstyrt brukerundersøkelse

Anne Blindheim

Blindheim innhenter fortløpende brukere og pårørendes erfaringer med prosjektet. Brukerundersøkelsen er brukerstyrt. Anne Blindheim har selv vært i behandling i 17 år. Det tror hun har hatt betydning for gjennomføringen og resultatet av undersøkelsen.

– Jeg tror jeg ser annerledes på ting informantene forteller, jeg kan kjenne meg igjen i beskrivelsene som kommer og rette oppmerksomheten over på temaer som er vanskeligere for folk uten brukererfaring å oppdage.

– Kan du gi et eksempel på det?

– Det å holde tilbake informasjon som kan tyde på forverring i møte med behandler, for eksempel. Jeg spør informantene spesifikt om det er enkelte ting som er vanskelige å ta opp med behandler. Dette fordi jeg vet at det kan være vanskelig å snakke om for eksempel forverring, uavhengig om man har god eller dårlig relasjon til behandler, forteller hun.

Trykk her for å lese hele rapporten fra brukerundersøkelsen.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • – Fotball jager vekk demonene
    Odd ballklubbs klubbhus på Skagerak arena. Denne september-formiddagen er A-laget på vei til Oslo, for å ta seg til semifinalen i årets Norgesmesterskap. Inne på klubbhuset har et annet av Odds seniorlag felles frokost før trening. ...
  • Lederen valgte å ha færre ansatte – med høyere kompetanse
    Kjartan Mølstrevold valgte lavere grunnbemanning av ansatte med høyere kompetanse, mens Lisa Tønnessen tok et oppgjør med husets uskrevne regler. Det har bidratt til et bedre botilbud og mer brukermedvirkning, tror de to mellomlederne....
  • Formidler du din kompetanse som universell sannhet?
    Er klienten «ikke motivert for behandling» eller har han/hun en annen forståelse av hva god hjelp er? Judith van der Weele etterlyser mer kultursensitiv tilnærming til pasienter med minoritetsbakgrunn i psykisk helsevern – og deler noen konkrete tips....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv