Fem unge voksne om hvorfor de droppet ut av rusbehandling

En dropout-studie viste at 48 prosent av pasienter under 30 år i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ved Sørlandet sykehus ikke møtte opp til videre behandling. Anne Lene Årseth og kolleger har undersøkt hva som hindrer pasienter i å møte opp.

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Anne Lene Årseth er førsteforfatter av artikkelen "Hva hindrer unge voksne i å møte til behandling?" (Foto: Privat)

Sykepleier og prosjektleder ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) ved Sørlandet sykehus, Anne Lene Årseth, er førsteforfatter av artikkelen «Hva hindrer unge voksne i å møte til behandling?»  Medforfattere er Erik Torjussen (brukerrepresentant) og Berit Johannessen (førsteamanuensis).

– Hva er prosjektets innhold?

– Prosjektet er en del av et nasjonalt prosjekt som hadde som formål å videreutvikle og implementere tiltak som kan redusere dropout fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Frafall fra rusbehandling er en stor utfordring, og vi vet at frafall øker sannsynligheten for blant annet dårligere fysisk og psykisk helse og tilbakefall. Et av delprosjektene ved ARA viste at halvparten av pasientene ved ARA som fikk tilbud om videre behandling i private døgninstitusjoner, ikke møtte opp til denne behandlingen. Det gjorde at vi fikk et behov for å få mer kunnskap fra pasientene selv om hva som hindret dem i å møte opp til behandlingen.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Vi intervjuet fem av dem som ikke hadde møtt opp til videre behandling i døgninstitusjon, tre menn og to kvinner mellom 18 og 23 år med lang fartstid innen rusbehandling. Vi spurte hvordan de hadde opplevd prosessen frem mot innleggelse i den private døgninstitusjonen, hva de hadde opplevd som positivt og negativt, og hva som hindret dem i å møte opp til innleggelse i døgninstitusjonen.

– Hva fant dere?

– Det som hadde hindret de som ble intervjuet i å møte opp til innleggelse var at de ikke fikk være med å velge hvilken institusjon de ble søkt til, og de følte seg presset til å ta imot tilbudet om en plass på en institusjon de ikke ønsket seg til. Dette førte til at de opplevde at behovene deres ikke ble hørt eller trodd på. De opplevde også at hjelpeapparatet hadde liten tillit og tiltro til at de kunne klare å gjennomføre behandlingen de i utgangspunktet hadde ønsket. Mange måtte vente en god stund før de kunne starte i den videre døgnbehandlingen uten at de fikk god nok oppfølging. Det gjorde at flere ble usikre og urolige i ventetiden, og motivasjonen for den videre behandlingen sviktet.

LES FLERE«Forskeren forklarer»

–  Hvorfor er dette viktige funn?

– Funnene er viktige fordi de avdekker at vi fremdeles har en vei å gå med tanke på at mennesker med rusavhengighet skal ha medvirkning i egen behandling, noe som er en lovfestet rettighet og inngår i kravet om forsvarlige tjenester. Mange mennesker med rusavhengighet har opplevd å bli behandlet nedlatende og uten respekt, noe som gjør det ekstra viktig at de får tillit, blir hørt og tatt på alvor av de som skal hjelpe. Funnene avdekker at vi trenger større fokus på at rusbehandlingen skal være individuelt tilpasset slik at hver enkelt får den behandlingen de har behov for. Funnene viser også at overganger fra en behandling til en annen er en sårbar situasjon, og man bør være ekstra observant og tilby tett oppfølging i slike overganger.

– Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

– Det har vært forsket mye på årsaker hos pasientene selv som grunn til drop out, for eksempel om kjønn, alder og hvilken type rusmidler som misbrukes har betydning, men man har ikke funnet entydige årsaker hos pasientene som kan forklare hvorfor de dropper ut. Vi har få studier som har undersøkt pasientenes egne erfaringer og opplevelser av behandlingen, og om det er egenskaper ved behandlingen som har gjort at de ikke har fullført. Vi trenger mer kunnskap om hvordan rusbehandlingen oppleves slik at vi kan utvikle og gjøre behandlingen bedre for dem som mottar den.

– Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

– Det vært med en brukerrepresentant med egenerfaring med rusmisbruk gjennom hele prosjektet, fra begynnelse til slutt. Brukerrepresentanten har sammen med førstforfatter laget intervjuguide, gjennomført alle intervjuene, vært med i analysen av intervjuene og under skrivingen av artikkelen.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv