Formidler du din kompetanse som universell sannhet?

Er klienten «ikke motivert for behandling» eller har han/hun en annen forståelse av hva god hjelp er? Judith van der Weele etterlyser mer kultursensitiv tilnærming til pasienter med minoritetsbakgrunn i psykisk helsevern – og deler noen konkrete tips.

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Psykologspesialist Judith van der Weele. (Foto: Benedicte Langseth)

– En av utfordringene vi ser i tjenestene i dag er at vi ofte gir andre det samme tilbudet som vi hadde ønsket å motta selv, og tror at vår måte å se verden på er universell. Vi er rigget til å gi hjelp til de vi kjenner best og som ligner oss.

– Mennesker med annet verdisett, kulturell bakgrunn eller tro kan få dårligere hjelp dersom vi bruker oss selv som utgangspunkt uten å være bevisst på egne kulturelle og faglige preferanser, sier Judith van der Weele.

Hun er psykologspesialist med spesialfelt vold, traumer og kultur og er en ettertraktet foredragsholder. I sitt arbeid de 10 siste årene har hun hatt spesielt fokus på utredning i minoritetsfamilier og utvikling av kulturkompetanse innen psykisk helsevern og barnevernstjenesten. Til daglig jobber hun som sakkyndig.

«Ikke motivert for behandling»

En assimilerende behandling gjennomsyrer tjenestene i psykisk helsevern i dag, mener hun, og viser til at det konkluderes med at mange klienter med minoritetsbakgrunn ikke er motivert for behandling – og derfor henvises til 1.-linjen, framfor å få et behandlingstilbud som passer dem.

Arbeidspress i systemet og et anbudssystem som gjør at det ikke nødvendigvis er de beste tolkene som blir tatt i bruk, er blant barrierene hun ser på området i dag.

– Minoritetene er usynlige i fagutviklingen, men ikke på venterommene.

– Vi mangler ledere som kan gjøre rede for kultursensitiv praksis, vi har ikke systemer som legger til rette for å heve kompetanse på området og ansatte får ikke med seg ferdighetene som trengs gjennom utdanningen, fortsetter hun, og understreker at det for eksempel ikke er nok å oversette en brosjyre dersom den ikke har kulturelle tilpasninger.

Kultursensitiv praksis

Det er hjelperen som må gå den ekstra mila i relasjonsbygging, og ta utgangspunkt i klientens verdisett og kommunikasjonsstil i en kultursensitiv tilnærming.

Det innebærer å forsøke å forstå klientene ut fra deres egne premisser, uten å bruke sin egen virkelighetsoppfatning som målestokk, og samtidig unngå å overforenkle det kulturelle fokuset.

– Et kulturperspektiv handler om majoritetens møte med minoriteten, og i Norge har vi vist at vi kan lykkes med kultursensitiv praksis overfor andre minoriteter tidligere.

– Norge har for eksempel lang erfaring med gjennomarbeidede og godt tilpassede tilbud for blant annet kvinner, menn, eldre og skeive, fortsetter hun.

Van der Weele trekker fram noen eksempler og råd for god kultursensitiv praksis:

  • I vestlig kultur er det vanlig å mene at det hjelper å snakke åpent og ærlig ut om vanskeligheter. Imidlertid er det mange som mener at samtaler tvert imot forverrer lidelsen, og at tabubelagte temaer skal behandles med diskresjon. En god hjelper jobber mer med relasjon, løsninger, hva som trengs og snakker mindre om sykdom.
  • Mange sier at livet ligger i Guds hender, eller at skjebnen styrer. I skjebnefokusert hjelp vil man støtte klagen og gi gode råd fremfor å fokusere på mestring. Hjelperens viktigste rolle er da å være en oase. Man mottar og henter krefter heller enn å repareres.
  • I mange tradisjoner betyr handlinger betyr mer enn ord. Smerte kan vises i kroppsspråk, handlinger og fysiske plager. En god hjelper leser situasjonen og har en framgangsmåte som preges av “å være” og av gode symbolske handlinger.
  • I en vestlig profesjonalisert kontekst er tillit noe som i stor grad knyttes til yrkesrollen. Mange steder i verden er tillit derimot noe som bygges ved å ha en personlig relasjon over tid.
  • Kultur former også våre oppfatninger av hva som er trøst og god omsorg. Ved å prøve å legge merke til det familien allerede gjør, kan du få en god pekepinn på hvilke reguleringsformer familien verdsetter. Hva har familie som tradisjoner når det gjelder støtte? Nærvær, mat, eller samtaler?
  • Vestlig kultur har ofte en direkte kommunikasjonsform som kan oppleves uhøflig, og et større individfokus som ikke inkluderer familie. Det kan gjøre det vanskelig å hjelpe mennesker med dilemmaene de har knyttet til for eksempel plikt overfor familie
Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • Angrer på at hun har delt sin historie fra scenen
    Hun trodde det var forventet av en erfaringskonsulent å skulle dele sin historie i ulike faglige forsamlinger. Men nå vil Anne Eriksen Hammer ha mer fokus på konsekvensene åpenheten på en scene kan få....
  • Hvor kommer håpet og håpløsheten fra?
    Hva er håp, og er det noe som kommer innenfra eller utenfra? Dét var spørsmål som fikk fram mange ulike perspektiver rundt bordene på Sterkere Sammen-konferansen....
  • Solveig er kåret til årets erfaringskonsulent
    Erfaringskonsulent ved Kronstad DPS, Solveig Bartun Rob, mottok prisen som årets erfaringskonsulent 2019 under konferansen Sterkere Sammen....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv