Forskeren forklarer: ACT-team reduserer antall døgnopphold

Hanne Clausen jobber i FOU-avdelingen psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus og ved Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser. Hun har forsket på personer som følges opp av aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) i Norge.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Våre funn synliggjør viktigheten av å styrke brukernes sosiale nettverk og deres praktiske og sosiale fungering, i tillegg til å behandle den psykiske lidelsen, sier Hanne Clausen, som arbeider ved Ahus og NK ROP. (Foto: Kristin Ellefsen)

-Hva er prosjektets innhold?

-Prosjektet mitt er en del av den nasjonale evalueringen av ACT-team i Norge som har undersøkt hvordan ACT-modellen fungerer i vårt system. Evalueringen var et samarbeid mellom den Nasjonale ROP-tjenesten ved Sykehuset Innlandet og FOU-avdelingen psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus. I mitt prosjekt undersøkte vi hvor fornøyde brukerne var med livet sitt da de startet med ACT-oppfølging. Vi så spesielt på om det var noen sammenheng mellom hvordan de opplevde sin livskvalitet og i hvilken grad de mestret dagligdagse praktiske og sosiale oppgaver. Til sist undersøkte vi om det var en endring i hvor mye de var innlagt i psykiatrien i de to første årene de ble fulgt opp av ACT-team sammenliknet med de to siste årene før ACT. Vi så også på om det var noen kjennetegn hos brukerne som hang sammen med en reduksjon eller økning i innleggelser.

 

-Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

-Vi spurte om hvor fornøyd brukerne var med sin livskvalitet generelt, men også hvor fornøyd de var med livet på ulike områder som boligsituasjon, arbeid/skole eller daglige aktiviteter, økonomi, relasjoner til familie, venner og partner og psykisk og fysisk helse. Informasjon om innleggelser hentet vi fra Norsk pasientregister, mens ACT-teamene kartla funksjonsnivå, symptomer og generelle sosio-demografiske data. 

 

-Hva fant du?

-Eldre brukere og de som hadde kontakt med både familie og venner var mer fornøyd enn yngre og de som kun hadde kontakt med nære familiemedlemmer. Det var ingen sammenheng mellom psykosesymptomer og opplevd livskvalitet, men de med mye angst og depressive symptomer var mindre fornøyd enn de med lite slike symptomer. Brukere som i større grad mestret praktiske og sosiale oppgaver var mer fornøyde enn brukere som strevde, og det var en sammenheng mellom hvor godt de mestret ulike praktiske og sosiale ferdigheter og hvor fornøyde de var med livet på dette området. Brukerne var innlagt kortere med ACT enn før, inkludert døgn på tvang. Dette gjaldt også personer som hadde et alvorlig rusmisbruk, på tross av vedvarende rusmiddelbruk. Personer som hadde vært innlagt lite før ACT opplevde en økning i første året med ACT, mens dette så ut til å gå ned igjen året etter.  

 

-Hvorfor er dette viktige funn?

-Vi mener at våre funn synliggjør viktigheten av å styrke brukernes sosiale nettverk og deres praktiske og sosiale fungering i tillegg til å behandle den psykiske lidelsen. Dette kan ha betydning for hvordan de opplever sin livskvalitet. ACT har en unik mulighet til å tilpasse seg brukernes individuelle behov og å gi behandling og hjelp der det trengs, når det trengs, ved at de jobber ute i brukernes lokalmiljø. Våre funn kan også bety at ACT bidrar til en riktigere bruk av innleggelser. Brukerne følges tett i eget miljø. Dette kan gjøre det mulig å forebygge eller oppdage utvikling av krise tidlig og redusere behovet for langvarig innleggelse slik at brukerne kan reise hjem tidligere.

 

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

-Blant annet hvordan det går med de brukerne som følges opp av ACT: Får de bedre livskvalitet med mindre rusmiddelbruk, kommer de i jobb eller får de noe meningsfylt å gjøre i hverdagen, opplever de støtte fra et sosialt nettverk, har de fått en mer stabil bosituasjon, får de bedre fungering i dagliglivet og færre symptomer? Det hadde også vært interessant å se om de som får oppfølging av ACT har et annet forløp enn de som ikke får ACT. Vi skulle også gjerne undersøkt om eventuelle endringer over tid er varige, dvs. lengre enn to år. Samtidig skulle vi gjerne visst mer om teamene, hvordan de jobber, hvilke tjenester de gir brukerne og hvem de samarbeider med av andre tjenester.

 

-Hvordan har du ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-I den nasjonale evalueringen av ACT-team i Norge har forskerne samarbeidet med Erfaringskompetanse og Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse. Metoden Bruker-spør-bruker ble brukt i intervjuene med brukere som fikk oppfølging fra ACT. Deres pårørende ble intervjuet av andre pårørende. Bruk av ulike tilnærminger har gitt oss et rikt kildemateriale og mulighet til å undersøke ACT i Norge fra flere ulike innfallsvinkler.

 

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Hanne Clausen: Hanne.Kristin.Clausen@ahus.no

 

Rapporter om ACT-team i Norge kan lastes ned her:

https://rop.no/globalassets/dokumenter/sluttrapport-evaluering-act-team_.pdf

https://rop.no/globalassets/dokumenter/actmagasin_nett_mai2016.pdf

https://helsedirektoratet.no/Documents/Psykisk%20helse/28112014%20%20Bruker%20spør%20bruker%20om%20ACT-endelig%20rapport.pdf

http://lpp.no/kunnskapsbank/wp-content/uploads/2015/01/ACT-p%C3%A5r%C3%B8rende-rapport_endelig.pdf

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • Slik vil de forebygge overdødelighet ved alvorlig psykisk lidelse
    Dødeligheten blant mennesker med schizofren lidelse er over fire ganger høyere enn for normalbefolkningen. – I stedet for å si «Vi kan ikke redde alle» må vi spørre oss «Hvordan kan vi redde flere?» sier Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse....
  • Vi lanserer nytt videoarkiv
    Vi har nå laget et lett tilgjengelig og søkbart videoarkiv hvor vi har inkludert over 100 filmer fra våre intervjuer, paneldebatter, toppmøter mm. de siste årene. Arkivet er delt inn i kategorier hvor man lett kan finne, se, dele og kommentere innholdet....
  • Forskeren forklarer: Fra rus til et stabilt arbeidsliv
    Ragnhild Fugletveit har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hva som var viktig for at mennesker med rusproblemer kunne bli stabile arbeidstakere. Hun trekker spesielt fram betydningen av å bli «rusfri først»....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv