Forskeren forklarer: Bedre hjelp med nytt tjenestedesign?

Oslo universitetssykehus har testet ut tjenestedesign som metode for å forbedre tjenestene for pasienter med tidlig psykose. Det resulterte i en lavterskeltelefon og nye plattformer for samarbeid på tvers av organisasjonen.

Skrevet av: Tormod Klovning

Kristin Lie Romm ledet prosjektet ved Oslo universitetssykehus.

En tidligere undersøkelse ved Oslo universitetssykehus viste at pasienter med tidlig psykose og deres pårørende ble møtt på ulike måter avhengig av hvor de bodde. Det var blant annet ulik terskel for vurdering og ulik varighet av det som kalles «varighet av ubehandlet psykose» ved de forskjellige enhetene tilknyttet sykehuset.

Sykehuset har nå testet ut tjenestedesign som en metode for å forbedre tjenestene. Tjenestedesign bruker metodologi som hører til innovasjonsfeltet og jobber ut fra brukerens perspektiv. De jobber med ulike teknikker for å synliggjøre dette perspektivet samtidig som de gir rom for kreativ tenkning rundt problemløsning. Førsteforfatter og leder av prosjektet, Kristin Lie Romm, forteller om arbeidet.

–  Hva er prosjektets innhold?

– Prosjektet forsøkte å sette fokus på hva det er som skal til for å danne en sammenheng når det gjelder adgang til helsetjenester for denne gruppen. Hvordan skulle den utformes og organiseres for å få det til å fungere for de som trengte hjelp? Hva kunne gjøres rent praktisk og hvordan burde kommunikasjonen utformes for å nå de vi trengte? Alt skulle jo gjøres innenfor den eksisterende økonomiske rammen. Det var ikke satt av midler til en eventuelt ny tjeneste.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Vi snakket med pårørende, pasienter og personale. Alle er jo en del av den samme kjeden, og det er viktig at alle stemmer blir hørt. Vi ønsket å undersøke hvordan de opplevde tilbudet, og hvor de opplevde at det buttet i det systemet de var i. Deretter jobbet vi med å utforske hvilket mulighetsrom som lå i organiseringen. Sånn sett var det ekstra morsomt å jobbe med designere, de har en helt annen holdning til det å utforske en ide og dra den langt utover de grensene som vi anser som mulige for så å gå tilbake og ta hensyn til rammene igjen. Det høres kanskje underlig ut, men det å slippe rammene når man idemyldrer lar det komme opp helt nye ideer. Vi har jo ofte lett for å starte med et «Nei, det gå’kke, det». Da kan vi gå glipp av gode ideer som kan la seg gjennomføre. Både helsepersonell, pårørende og pasienter er kreative når de får lov til å være det.

– Hva fant dere?

– Vi fant at det var et behov for å få snakke med en som var spesialist på tidlig psykose på et veldig tidlig tidspunkt. Både fastleger og psykiatere og psykologer som ikke jobbet med tidlig psykose til daglig synes dette er vanskelig å vurdere. Det er så vage symptomer. Vi har hatt en litt motsatt rettet intensjon i psykisk helsevern; vi vil gjerne hjelpe deg tidlig. Samtidig må du fremvise klare symptomer så vi unngår å bruke unødvendig tid på en som ikke skal behandles hos oss. Dette kan fort bli tuklete. Men det er klart at en som har vurdert mange med tidlige tegn til psykose ofte vil gjøre en bedre vurdering enn en med lite erfaring. Dessuten er pårørende en vesentlig gruppe her. De sitter ofte med det klareste bildet, men de har ingen å konferere med. Resultatet ble en lavterskeltelefon hvor også pårørende kunne ringe og få snakket med spesialist. Dessuten la vi opp til at det skulle være lettere å samarbeide på tvers av organisasjonen. Det er ikke uvanlig at pasienter med tidlig psykose har vært innom for eksempel en rusavdeling eller personlighetspsykiatri før de ender opp med en psykosediagnose. Det er viktig at disse enhetene har en plattform for samarbeid. Denne delen sliter vi fortsatt med å få til å fungere, men vi har ikke gitt opp! Det er vanskelig å huske hverandre i løpet av en travel hverdag, og vi bruker nok ikke den tverrspesialisterte kompetansen godt nok. Det ble også utviklet en kommunikasjonsstrategi og en ny nettside psykose-bipolar.no på bakgrunn av behovet for kvalitetssikret informasjon.

LES FLERE«Forskeren forklarer»

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Kunnskap om organisering av tjenester for denne gruppen er viktig fordi dette er en gruppe som ofte kommer veldig sent i behandling. Det er kostbart på det personlige planet for den det gjelder og familien, men også for samfunnet. Det er dessverre slik at det å intervenere tidlig for denne gruppen fortsatt ikke er en selvfølge. Tvert imot opplever vi at mange av tilbudene rundt i landet bygges ned og reorganiseres. Helt i strid med førende retningslinjer.

– Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

– Kunnskap om viktigheten av lavterskeltilbud og tidlig intervensjon var der fra før, men vi har slitt med å få til organisasjonelle endringer. Jeg tror det å lytte mer til både mottakere og leverandører av tjenestene, er viktig. Og da mener jeg ikke kun ledelsesnivåer. Om vi ikke forstår de som skal motta og rent praktisk levere så klarer vi ikke treffe riktig. Det betyr også at vi må ha lavere terskel for å teste nye ideer og justere. Det var mange som var redd for at en slik tjeneste skulle bli utrolig tidkrevende. Det har vi bevist at den ikke er. Til gjengjeld har vi oppfattet at pasienter og pårørende fra hele Oslo ringer, og en kan spørre seg om vi burde ha en sentral telefon for alle sykehusene i Oslo i stedet. Alternativt la det rullere. Det ville også styrket samarbeidet mellom sykehusene.

– Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

– Brukernes stemme har vært helt sentral hele veien. Det er det som er så flott med denne metoden. Deres stemmer har vært tydelige via intervjuer og via deltagelse i workshops – både når det gjelder problemfokusering og problemløsning. I denne sammenhengen er pårørende en viktig brukergruppe. Det viser også foreløpige vurderinger av telefontjenesten. Det er 50 prosent mødre som ringer inn – og det er vi ikke overrasket over. Dette er en gruppe som trenger tilgang til spesialisthelsetjenesten, de sitter på viktig informasjon.

Her finner du artikkelen «Designing easy access to care for first‐episode psychosis in complex organizations».

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv