Forskeren forklarer: Brukermedvirkning i forskning

Kirsti Malterud og Kari Tove Elvbakken har undersøkt erfaringer og kunnskapsutbytte fra forskning der brukere har rollen som medforskere. – Vår analyse reiser tvil om dette er den beste strategien for brukermedvirkning i forskning, sier de.

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Kari Tove Elvbakken og Kirsti Malterud. (Foto: privat)

Kirsti Malterud, professor emerita i allmennmedisin, og Kari Tove Elvbakken, professor i statsvitenskap (begge ved Universitetet i Bergen) har gjennomført en kunnskapsoppsummering av helseforskning der brukere har hatt rollen som medforskere.

De har undersøkt hvordan brukermedvirkningen gjennomføres i praksis og hva slags kunnskapsutbytte forskning med brukere som medforskere ga. Arbeidet utgår fra forskergruppen «Kunnskap, makt og helsetjenester», som tidligere har skrevet om evidensbasert medisin som kunnskapsstrategi.

–  Hva er prosjektets innhold?

– Brukermedvirkning i helsetjenesten har vært lovfestet i mange år og er nå på dagsorden for helseforskning. Ønsket er å demokratisere helsetjenestene og styrke kunnskapsgrunnlaget i tråd med brukernes erfaringer og ønsker. I forskning brukes mange modeller for medvirkning, der rollen som medforsker (co-researcher) i økende grad presenteres som et ideal. I slike prosjekter er brukeren medlem av forskningsteamet på lik linje med akademiske forskere. Vi ville undersøke resultater av arbeider der denne strategien ble benyttet. Vi ønsket å sammenholde idealer og realiteter i en diskusjon om ulike modeller for brukermedvirkning i forskning.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Vi ville undersøke hva forskningen kunne si om erfaringer og resultater. Vi utarbeidet en systematisk oversikt over publikasjoner fra helseforskning basert på et litteratursøk i fire forskningsdatabaser. Søket identifiserte 1.451 publikasjoner. Vi vurderte relevans og vitenskapelig kvalitet og inkluderte 17 artikler (fra Storbritannia, Canada, Norge og Australia 1997-2016). De ble sammenfattet og analysert. Alle var artikler som dokumenterte at brukere var medforskere i hele forskningsprosessen. Studiene omfattet mental helse, psykisk utviklingshemning, yrkesskader, kreft og slitasjegikt og brukte kvalitative forskningsmetoder. Vi undersøkte hvilken rolle brukermedvirkning hadde hatt i studiene og hvordan dette preget resultatene.

Les flere «Forskeren forklarer»

– Hva fant dere?

– Vi delte artiklene i to grupper. I den første gruppen (ti artikler) ble brukermedvirkning presentert som strategi og ressurs for å forstå helseproblemene studiene tok opp. Disse studiene brukte velkjente kvalitative metoder, spesielt intervjustudier og artiklene vektla resultater. Mange forfattere bemerket at teori og metode var forenklet for å lette tilgjengeligheten for medforskerne. Problemstillingene var ofte uklare, og få presenterte relevant og ny kunnskap. I den andre gruppen (syv artikler) var brukermedvirkning hovedtema, med vekt på erfaringer og prosesser. Flere viste at meget omfattende ressurser var brukt som støtte for medforskerne. Noen av artiklene var preget av ringslutninger med brukerstyrking som både premiss og resultat.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Vår analyse reiser tvil om hvorvidt rollen som medforsker er den beste strategien for brukermedvirkning i forskning. Til tross for betydelig ressursinnsats viser resultatene i vårt utvalg av studier bare begrenset gevinst i form av ny og relevant kunnskap. Vi oppfatter brukererfaringer og brukerkunnskap som helt sentrale i helseforskningen, men mener det er nødvendig å revurdere hvilke strategier som kan gi brukerne en plass som gir optimal kunnskapsutvikling.

– Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

– Det er behov for utvikling og evaluering av flere og andre strategier enn medforsker-rollen for best mulig omsetting av brukererfaringer til gyldig kunnskap, for eksempel i referansegrupper eller som deltakere og informanter i metodisk og teoretisk solide studier som kan bidra med å stille nye spørsmål og dermed lede frem til nye svar.

– Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

– Utarbeiding av en systematisk oversikt krever omfattende akademisk kompetanse i gjennomgang, utvalg og sammenfatning av forskningsartikler, noe som egner seg dårlig for et forskerteam der akademiske forskere samarbeider med medforskere uten forskerutdanning. Vi har støttet oss til litteratur om brukermedvirkning, dessuten holdt fast ved vår utgangsposisjon gjennom hele prosjektet: at brukermedvirkning er nødvendig for å utvikle ny og nyttig kunnskap.

Her kan du lese mer om forskningsarbeidet til Malterud og Elvbakken

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv