Forskeren forklarer: Brukerstyrte plasser uten ekstrabelastning

Inger Elise Opheim Moljord har forsket på effekten av brukerstyrte sengeplasser. Hun har funnet ut at mennesker med alvorlig psykiske lidelse mestrer å ta ansvar for egen sykdom ved å benytte brukerstyrt plass.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Mennesker med alvorlig psykiske lidelser mestrer å ta ansvar for egen sykdom ved å benytte brukerstyrt plass, sier Inger Elise Opheim Moljord, som har doktorert på effekten av brukerstyrte plasser.

-Hva er prosjektets innhold?

-Prosjektet ble etablert for å hjelpe pasienter med en alvorlig psykisk lidelse gjennom en forverringsperiode ved å tilby korte selvbestemte innleggelser i vanskelige faser. Hensikten var å hindre ytterligere sykdomsforverring, lange innleggelser og bruk av tvang. I tillegg ønsket vi å styrke brukermedvirkning ved å gi pasientene større innflytelse over egen behandling. Brukerstyrt plass er et frivillig, myndiggjørende og selvstendiggjørende behandlingstilbud med økt ansvar for å mestre eget liv. En brukerstyrt plass innleggelse varer inntil fem dager når pasienten selv kjenner behov (økt symptomtrykk o.l.) og det må gå minst 14 dager mellom hvert opphold. Pasientene ble oppfordret til å være bevisst egne varselsignal og til å søke hjelp i tide. Brukerstyrt plass ble igangsatt gjennom en randomisert kontrollert studie. Tilbudet ble gitt til pasienter med schizofreni og bipolar lidelse. Noen hadde i tillegg også en rusdiagnose. Studien inkluderte 53 personer som ble tilfeldig fordelt, enten til brukerstyrt plass eller til vanlig behandling. Gruppen som fikk kontrakt på brukerstyrt plass (26 personer) ble sammenlignet med de som fikk vanlig behandling.

 

-Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

-Vi sammenlignet gruppene i bruk av tjenester (innlagte dager, antall innleggelser, antall polikliniske konsultasjoner, og bruk av tvang i DPS, sykehus, kommune) etter 4 og 12 måneder. I tillegg ble gruppene sammenlignet ved hjelp av spørreskjemaene som omhandler pasientaktivitet (PAM-13), Recovery (RAS) og symptom, adferd og funksjon (BASIS-32). Alle ble også intervjuet. Spørsmålene omhandlet den enkeltes psykiske tilstand, mestring av hverdagen, hjelpebehov og i hvilken grad den enkelte opplevde å bli involvert i behandlingen sin.

 

-Hva fant du?

-Vi fant ingen effekt av brukerstyrt plass på antallet innleggelser, varighet på innleggelsene, bruk av tvang, eller polikliniske konsultasjoner totalt i psykisk helsevern. Imidlertid hadde de i brukerstyrt plass gruppen flere innleggelser i DPS, men total antall innlagte dager i DPS var det samme i begge gruppene. Det ser altså ut til at pasientene som hadde brukerstyrt plass ønsket hyppigere, men kortere innleggelser i DPS sammenlignet med de som mottok ordinær behandling. Det interessante er at begge gruppene reduserte bruk av totale tjenester i psykisk helsevern med 40 % i løpet av 12 måneder. Det var heller ingen effekt av brukerstyrt plass på pasientaktivering, recovery, symptomer, funksjon og adferd. Vi undersøkte også effekten for de som ved studiestart hadde lav pasientaktivering. De som var i brukerstyrt plass gruppa oppnådde høyere grad av aktivering etter 12 måneder, sammenlignet med de som fikk vanlig behandling. Men dette antallet personer er for få til at vi kan konkludere basert på disse funnene. I tillegg var de som hadde hatt brukerstyrt plass i 12 måneder mer villige til å spørre om hjelp enn det de var da studien startet. Intervjuene viser at for å gjenopprette og bevare håp om recovery må pasienten involveres i ekte beslutninger. Pasientens erfaring med å ha kontroll og føle seg følelsesmessig robust, bidrar til å gjenvinne myndighet, være selvstyrt og aktiv deltaker i eget liv. Helsepersonell må prøve å ta brukers perspektiv for å få en dypere forståelse i forhold til brukeropplevelser for å optimalisere omsorg. Tilstrekkelig miljøstimulering kan bidra til at pasientene mestrer egne liv.

 

-Hvorfor er dette viktige funn?

-Vi har funnet at mennesker med alvorlig psykisk lidelse mestrer å ta ansvar for egen sykdom ved å benytte brukerstyrt plass. De tar kontakt og ber om en plass når de trenger det, blir ikke sykere og trenger ikke flere innleggelsesdager enn de som får vanlig behandling. Brukerstyrt plass styrker den enkeltes autonomi, brukerrettigheter og brukermedvirkning i psykisk helsevern, og er i tråd med nasjonale føringer.

 

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

-Vi trenger å få mer kunnskap om intervensjonen, bl.a. langtidseffekter.

 

-Hvordan har du ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-Det har vært to brukermedforskere med på hele prosessen, fra å forme, utvikle, gjennomføre og til å presentere resultat. I tillegg har det sittet 1 brukerrepresentant i styringsgruppa.

 

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Inger Elise på: inger.elise.opheim.moljord@stolav.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv