Forskeren forklarer: De usynlige barna

Barn som pårørende blir ofte omtalt som de usynlige barna. Helsepersonell er pålagt å snakke med alvorlig syke pasienter om omsorgssituasjonen til pasientens barn. Camilla Lauritzen (UiT), Anne Berit Kolmannskog og Anette Christine Iversen (begge UiB) har undersøkt om helsepersonell dokumenterer slike samtaler i pasientens journal.

Skrevet av: Thomas Øverbø

-I kun 50 % av journalene vi undersøkte var det registrert om pasienten hadde barn eller ikke. Velfungerende rutiner er av stor betydning for å kunne identifisere og følge opp barn som pårørende ved psykiatriske spesialenheter, sier Anne Berit Kolmannskog fra Universitetet i Bergen.

-Hva er prosjektets innhold?

-Forskning viser en sterk sammenheng mellom alvorlighetsgraden av foreldrenes sykdom og barnets egen helse og utvikling. Stortinget vedtok i 2009 lovendringer for å sikre identifisering og ivaretakelse av mindreårige barn av pasienter med psykisk sykdom, rusavhengighet og alvorlig somatisk sykdom eller skader. Implementering av lovkravet har imidlertid vist seg å være utfordrende. I dette prosjektet ønsket ledelsen ved en klinikk for psykisk helsevern å vite om helsepersonellet dokumenterte samtalene med pasientene om barnas omsorgssituasjon i pasientens journal. Resultatene vil utgjøre grunnlagsdata for fremtidige revisjoner av rutinene for arbeidet med barn som pårørende.

 

-Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

-Vi ville vite om barna er identifisert og om kartleggingssamtalen er dokumentet i henhold til vedtatte rutiner for klinikk for psykisk helsevern. I tillegg ønsket vi svar på om helsepersonellets vurdering av barnets situasjon fremkom og om pasientens samtykke til videre oppfølging av barnet var dokumentert.

 

-Hva fant dere?

-Vi fant at dokumentasjonsfrekvensen var lav. Journalgjennomgangen viste at det er utfordrende å implementere nye rutiner i daglig praksis. I kun 50 prosent av journalene var det registrert om pasienten hadde barn eller ikke. Der det var registrert at pasienten hadde barn, fant vi at kartleggingsverktøyet var benyttet til samtaler med pasienten i halvparten av tilfellene. Vi fant også at de fleste pasienter takket nei til videre oppfølging for seg selv og barnet.


-Hvorfor er dette viktige funn?

-Velfungerende rutiner er av stor betydning for å kunne identifisere og følge opp barn som pårørende ved psykiatriske spesialenheter. Det er ved slike enheter helsepersonell møter pasienter med et sykdomsbilde som, i kombinasjon med andre risikofaktorer, har vist å kunne medføre alvorlige konsekvenser for barnet. Det er derfor all grunn til å opprettholde en kontinuerlig forbedringspraksis på dette fagområdet. En journalgjennomgang gir imidlertid ikke svar på hvorfor det er en begrenset dokumentasjon av kartleggingspraksis. Vi anbefaler derfor at helseforetakene utarbeider lokale prosjekter som kan identifisere barrierer for dette viktige implementeringsarbeidet.

 

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

-I praksis viser forskning at effektiv implementering av nye tiltak, spesielt i store organisasjoner som et helseforetak, er svært utfordrende. Den lave dokumentasjonsgraden gjenspeiler nok også de utfordringer helsepersonell og pasient opplever når barnets situasjon blir samtaletema. Fremtidig kvalitetssikringsarbeid bør derfor legge til rette for økt faglig støtte ved gjennomføring av kartleggingssamtalen og forenklinger av dokumentasjonsrutinene.

 

-Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-Det er ikke alltid lagt opp til direkte brukermedvirkning i gjennomføringen av mindre prosjekter som kun benytter opplysninger fra journal. Retrospektive journalgjennomganger omtales ofte som lokale kvalitetssikringsprosjekter. Slike prosjekter er alltid forankret i ledelsen ved det enkelte helseforetaket. Brukermedvirkning skjer kanskje da først og fremst gjennom de lokale pasientrepresentantene som jobber opp mot ledelsen. Vårt prosjekt ble organisert som et lokalt kvalitetssikringsprosjekt. Data ble hentet ut fra det elektroniske journalsystemet uten å være tilknyttet identifiserbare personer.

 

Vil du lese artikkelen, kan den lastes ned her: https://rdcu.be/Mxw0

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Anne Berit Kolmannskog på Anne.Kolmannskog@uib.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv